Byggeplass med elektriske anleggsmaskiner og kjøretøy.

Hvordan nå målet om en utslippsfri byggeplass?

Målet er en utslippsfri bygge- og anleggsbransje i 2030. Elektrifisering av byggeplassene og energieffektivisering i bygningskropp kan sammen utgjøre betydelige kutt, påpeker forskerne.

Gjennom Parisavtalen har Norge forpliktet seg til store utslippskutt i årene fremover.Ifølge SSB er bygge- og anleggsnæringen ansvarlig for utslipp av over to millioner tonn CO2-ekvivalenter årlig. Dette tilsvarer rundt fire prosent av hele landets klimagassutslipp, opplyser forsker Marianne Kjendseth Wiik ved SINTEF.

– Mesteparten av disse utslippene kommer fra forbrenning av diesel i anleggsmaskiner. Det finnes et stort innsparingspotensial som kan løses med elektrifisering av bygge- og anleggsplasser, sier Wiik.

Effektivisering gir lavere driftskostnader

Forsker Marianne Kjendseth Wiik ved SINTEF.
Marianne Kjendseth Wiik. Foto: SINTEF

Forskeren forteller at elektrifisering av bygge- og anleggsplasser er godt i gang i storbyene og i ferd med å spre seg til distriktene.

– Oslo kommune har per dags dato kommet lengst i prosessen. De har som mål at alle offentlige bygge- og anleggsplasser skal være utslippsfrie innen 2025, sier hun og fortsetter:

– I 2019 introduserte de en standard for klima- og miljøkrav som gjorde det mulig å etterspørre utslippsfrie bygge- og anleggsplasser. Allerede året etter avdekket SINTEFs erfaringskartlegging av Oslo kommunes prosjekter at rundt 36 av dem brukte elektriske anleggsmaskiner og kjøretøy.

Ifølge Maskingrossisternes forening er det forventet at mer enn 200 store, elektriske anleggsmaskiner vil komme på det norske markedet i løpet av 2022. En utredning fra SINTEF viser en merkostnad ved innkjøp av elektriske anleggsmaskiner og kjøretøy, men denne vil trolig minke de neste årene – når et større volum av utstyret produseres og blir tilgjengelig på markedet.

– Forskningen viser også at driftskostnadene for elektriske anleggsmaskiner og kjøretøy er lavere enn for diesel- og HVO-biodieseldrevne maskiner, sier hun og legger til at tilbydere av elektriske maskiner vil få et konkurransefortrinn i takt med den økte etterspørselen fra fylkeskommuner og kommuner i landet.

Forsker Marianne Kjendseth Wiik ved SINTEF.
Marianne Kjendseth Wiik. Foto: SINTEF

Tidlig kontakt for nok strøm

Men hvordan ta fatt på denne prosessen? Wiik påpeker at det er viktig for entreprenørene å ta kontakt med strømselskapene og byggherre i en tidligere fase av prosjektet enn det man er vant med fra en fossil anleggsplass, for å skaffe nok strøm til bygge- og anleggsplassen.

– Når flere maskiner og kjøretøy er elektriske blir dette spesielt viktig. Skal vi lykkes med overgangen til fossilfri aktivitet, er det viktig å dimensjonere og planlegge energi- og effektbehov på anleggsplassene. I tillegg bør man ha en ansvarlig person på anleggsplassen som kan følge opp drift av de elektriske maskinene, råder forskeren.

For å lette noe på merkostnaden i forbindelse med innkjøp, kan bedriften søke om støtte.

– Enova tilbyr støtte ved innkjøp av utslippsfrie anleggsmaskiner og hydrogenkjøretøy. De tilbyr også støtte for innkjøp av elektriske varebiler eller små lastebiler.

Forbud mot å fyre med olje

Direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.
Ellen Hambro. Foto: Geir Mogen, Buckethaus

En utslippsfri byggeplass kjennetegnes videre av at fjernvarme eller elektrisitet benyttes for byggvarme og byggtørke, ifølge Miljødirektoratet. Fra 1. januar i år er det forbudt å bruke mineralolje til disse formålene.

– De siste årene har stadig flere i byggebransjen tatt i bruk klimavennlige alternativer, som fjernvarme, elektrisitet eller biobrensel. Et forbud mot mineralolje vil bidra ytterligere til omstillingen fra fossil til fornybar byggvarme, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Det anslås at forbudet kan redusere klimagassutslippene med rundt 85 000 tonn CO2 i året frem til 2030. Klimaeffekten avhenger imidlertid av hva oljen erstattes med, og vil ikke finne sted dersom oljen byttes ut med annen fossil energi som gass.  

Direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.
Ellen Hambro. Foto: Geir Mogen, Buckethaus

Kan redusere utslipp og frigjøre elektrisitet

Energibruk i bygg utgjør omtrent en tredel av den totale energibruken i Norge og over halvparten av landets elektrisitetsbruk, opplyser forskerkollega Synne Krekling Lien ved SINTEF.

– I årene fremover er det ventet en økning i elektrisitets- og energiforbruket vårt. Energieffektivisering av bygningsmassen kan redusere energibruk og utslipp, og samtidig frigjøre elektrisitet til transport eller andre sektorer, sier hun.

SINTEF-forsker Synne Krekling Lien.
Synne Krekling Lien. Foto: SINTEF

Vitenskapsakademiet (DNVA) hevder at energieffektivisering av norske bygninger vil kunne bidra til frigjøring av over 20 terrawattimer per år – som tilsvarer to års energiforbruk for Oslo kommune alene.

– Transformasjon av bygningssektoren er en viktig brikke i det grønne skiftet og kan ha stor betydning for det samlede energisystemet, sier Lien.

SINTEF-forsker Synne Krekling Lien.
Synne Krekling Lien. Foto: SINTEF

Lønnsomme energieffektive tiltak

Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat er dette de mest lønnsomme energieffektiviserende tiltakene for norske småhus, boligblokker og næringsbygg:

  • Energioppfølging
  • Natt- og helgesenking
  • Etterisolering av vegger og kaldtloft
  • Styringssystem på belysning
  • Energieffektivt belysningsutstyr
  • Ventilasjonstiltak som forbedring av vifteeffektivitet, behovsstyring og varmegjenvinning

Bildet øverst i saken: Enova

Sist oppdatert: