Per Fredrik har alt klart når sesongarbeiderne kommer
I juni blir Per Fredrik Saxebøl leder for en mellomstor bedrift. Det tar jordbærdyrkeren på største alvor. – Jeg lever ikke bare av bærene, men også av ryktet mitt som arbeidsgiver, sier han.
Det er travle dager på Nordre Fjøser gård i Frogn. Når plantene skal i jorden, gjelder det å utnytte de fine dagene.
– På denne tiden av året blir det lange dager. Sånn er det gjerne for folk som oss, sier Per Fredrik Saxebøl.
Like fullt kan det sies å være stille før stormen hos jordbærdyrkeren. Det er i juni det virkelig kommer til å koke på familiegården, som han driver sammen med samboeren, sønnen og svigerdatteren. I løpet av et par uker skal jordbærene plukkes, og da leder Saxebøl-familien plutselig en mellomstor bedrift. 50 sesongarbeidere fra Litauen utgjør størsteparten av arbeidsstokken.
Er forberedt når arbeiderne kommer
– Uten dem kunne vi lagt ned hele butikken, konstaterer bonden, som er godt forberedt på storinnrykket.
Hver vår oppdaterer han seg på myndighetenes krav og retningslinjer. Deretter går det slag i slag med papirarbeid, klargjøring av boliger og så videre.
– Arbeidstillatelser, kontrakter, skattekort og forsikring er i boks når arbeiderne ankommer. Det er greit å bruke så lite tid som mulig på dette når alle helst vil ut og jobbe, sier Saxebøl. Innkvartering er ordnet i bolighus han disponerer selv eller leier i nærområdet.
Saxebøl setter mye inn på å følge arbeidsmiljøloven og regelverket for øvrig. I tillegg sørger han for å informere sesongarbeiderne om relevante regler og andre forhold på gården gjennom en egenprodusert håndbok.
– Som arbeidsgiver skal man være sitt ansvar bevisst. Lover og regler skal selvsagt følges, men for oss dreier det seg også om noe annet. Vi lever ikke bare av produktene våre, men også av tilliten fra kundene våre. Derfor gjør vi det vi kan for å ivareta omdømmet vårt, både som bærprodusent og arbeidsgiver, sier Saxebøl.
Opptatt av hygiene
Dette kommer også til uttrykk i internreglene for hygiene på Nordre Fjøser gård. Her skal det ikke bare vaskes hender etter et toalettbesøk. Engangshanskene skal samtidig byttes ut med nye.
– I løpet av mer enn 30 år som jordbærdyrker har ingen blitt syke av å spise bærene våre. Vi gjør alt vi kan for å beholde et rent «rulleblad», sier bonden. Han ser frem til å ønske gamle kjente fra Litauen velkommen.
– Et stort antall arbeidere kommer tilbake år etter år. Det velger jeg å ta som et tegn på at de synes dette er et bra sted å jobbe, smiler Saxebøl.
Han har ett lite hjertesukk til myndighetene:
– Vi bærdyrkere har en veldig kort og hektisk plukkesesong. Dessverre hender det at vi må la felt stå og råtne på grunn av arbeidstidsbestemmelsene. Det er frustrerende både for oss og arbeiderne, som ønsker å jobbe så mye som mulig mens de er her. Her kunne vi ønsket oss noe mer fleksible rammer, sier han.
Flertallet følger regelverket
At familiegården i Frogn er noe i nærheten av et mønsterbruk, fikk Saxebøl bekreftet da Arbeidstilsynet for noen år siden kom på inspeksjon.
– Stadig flere jordbrukere er bevisst sitt ansvar når de i noen uker av året leder en mellomstor bedrift, opplyser senioringeniør Laila Grødal i Arbeidstilsynet.
– Det er for eksempel mange flere som tar dette på alvor i dag enn for 15 år siden. Mange har ting på stell og tilbyr gode og ordnede forhold. Samtidig finner vi stadig ting å plukke på når vi besøker gårdsbruk, sier hun.
Dette skyldes at folk ikke har satt seg ordentlig inn i regelverket, ifølge Grødal.
– Noen kan nok synes at loven er krevende å sette seg inn i og å etterfølge. I tillegg er inntrykket at et lite mindretall legger mer energi i å omgå reglene enn å følge dem, for på den måten å utnytte folk de har i arbeid, sier hun.
Satser på informasjon
Arbeidstilsynets sanksjoner er basert på alvorlighetsgraden av et regelbrudd. I alvorlige saker kan de varsle tvangsmulkt (dagbøter), ilegge overtredelsesgebyr (engangsmulkt) eller stenge virksomheten helt og/eller gå til politianmeldelse. Arbeidstilsynet vil imidlertid helst bidra til lov og rett i landbruket ved hjelp av andre virkemidler, understreker Grødal.
– Vi samarbeider med både bøndenes egne lag og andre organisasjoner i tillegg til forsikringsselskaper og andre. Dessuten informerer vi blant annet gjennom guider på nettet og Arbeidstilsynets svartjeneste. Alt i alt skal det i dag være mulig å oppdatere seg på regelverket. At man ikke visste er i hvert fall ingen unnskyldning, sier senioringeniøren.
Arbeidstilsynets tips til sesongarbeidsgivere
1) Sesongen er kort, og det er krevende å få alt i orden hvis du venter til arbeiderne står utenfor porten.
– Her snakker vi om arbeidskontrakter og -planer, forsikringer og eventuelle arbeidstillatelser (for arbeidere fra land utenfor Schengen). Dette kan i stor grad ordnes i god tid før sesongen, påpeker Grødal.
– I tillegg må innkvarteringen være i orden fra dag én. Det dreier seg blant annet om gode sanitærforhold, tilstrekkelig størrelse på soverom, vaskelister, kokemuligheter, sosiale soner og muligheter for privatliv. Tiden da arbeidere ble innlosjert i møkkakjellere er heldigvis over, sier hun.
2) på at du følger bestemmelser om lønn, arbeidsforhold og -tid. Lønnsslipper, timelister og HMS-tiltak er noe av det Arbeidstilsynet er interessert i ved en inspeksjon.
– Tariffer og arbeidstidsbestemmelser skal følges. Her kommer regelverket Saxebøl og andre i tilsvarende situasjon delvis i møte ved at det kan søkes om gjennomsnittsberegning av arbeidstid, opplyser Grødal.
3) Selv om det er lange arbeidsdager, har arbeiderne fritid. Da er det lett å bli litt sløv og få brakkesyken, er Grødals erfaring.
– Hvorfor ikke bidra til arbeidernes velvære også når de har fri? Enkle tiltak som en hyggelig uteplass, et volleyballnett, et fotballmål og informasjon om kollektiv- og kulturtilbud på stedet vil bidra til at arbeiderne også gjør en bedre jobb, mener hun.
4) Det er alltid bedre å be om hjelp og få saker og ting i orden enn å velge motsatt løsning, fremhever Grødal.
– For øvrig er oppfordringen at det er bedre å bruke energi på å finne ut hvilke muligheter man har enn å være opptatt av begrensningene, sier hun.