Ryddig hjem på 1–2–3
Har du et klesskap, en garasje eller et helt hjem som trenger å ryddes? Her er tipsene som hjelper deg å skape orden i rotet.
Når våren kommer med lys og varme, får mange av oss lyst til å rydde og organisere i heimen. Nå skal det endelig bli orden i klesskapet, garasjen, kjelleren eller boden! Det gjelder bare å omsette ord til handling, noe som kan være lettere sagt enn gjort.
– Mange ønsker seg mer orden og en bedre organisering av hjemmet, men sliter med gjennomføringen. De kommer ikke i gang eller gir opp halvveis fordi oppgaven synes for stor og tidkrevende. Andre rydder og rydder, bare for å oppdage at det blir like rotete etter kort tid, sier ryddeekspert Line Marie Skaget.
Hun driver firmaet Rom for sjelen sammen med moren sin. De har gitt ut boken «Ryddeglede» og er aktive på Instagram og Facebook
Mindre støy, mer overskudd
Ikke alle trenger ryddige omgivelser for å trives. Men at orden har sine fordeler, det er udiskutabelt, ifølge Skaget.
– Du slipper å bruke tid på å lete. Det blir lettere å holde rent. Mange opplever rot som støy i hverdagen. Mer orden vil kunne redusere stressnivået. Og så er det jo kjekt at ringeklokken varsler uanmeldt besøk uten at det får alarmklokkene til å gå, smiler hun.
Orden er i tillegg bærekraftig, påpeker ryddebokforfatteren. Når du vet hva du har og hvor det er, slipper du å kjøpe det samme flere ganger – noe som gjelder helt ned på nivået «antall glass med tacosaus i kjøleskapet».
Gir gjenstanden glede?
De siste årene har det gått en ryddesjau over (den vestlige) verden. Ryddeguruer som Marie Kondo har gjort rydding til filosofi og livsstil, blant annet gjennom dogmer som «kast ting som ikke gir deg glede». Skaget er litt mindre bombastisk.
– Det må være greit å ha en litt mer praktisk tilnærming til gledesbegrepet. Gir snøskuffen i garasjen deg en følelse av glede? Hva med ungenes vinterdresser? Jeg anbefaler i hvert fall at du tenker på «glede» i vid forstand før du kvitter deg med ting. Det skal heller ikke stikkes under stol at sentimentale følelser har en verdi det kan være verdt å ta hensyn til, sier hun.
Dessuten bør vi tenke bærekraft før vi blindt følger oppfordringen om å kaste «alt mulig», mener Skaget. Kanskje kan vi begynne i den andre enden og heller låne eller leie mer av det vi trenger en sjelden gang. Og det du selv ikke har bruk for, kan du vurdere å gi bort eller selge.
Ryddingens fase 1
La oss komme i gang! Skagets metode har tre faser, så her ligger det an til orden og system på 1–2–3.
– Fase 1 er planleggingen. Spontanrydding kan lykkes, men ofte er det smart å forberede seg litt – i hvert fall på større prosjekter. Legg opp til en realistisk tidsramme. Er det for eksempel en overfylt garasje som skal til pers, kan det være smart å sette av en dag eller en hel helg, sier Skaget.
Hun anbefaler at du allierer deg med dem du bor sammen med eller andre som kan hjelpe til. Få tak i en tilhenger hvis noe skal fraktes bort og kanskje et håndverkertelt og/eller en presenning i tilfelle regn. Og så blir alt så mye hyggeligere med god mat og drikke i pausene.
Ryddingens fase 2
Fase 2: Uavhengig av om det gjelder boden/garasjen eller kles- eller kjøleskapet: alt skal ut! Flytt gjenstander som tar opp gulv- og hylleplass ut av rommet eller skapet.
– Nå begynner alvoret. Tingene skal nemlig plasseres i tre hauger: én for det du skal beholde, én for det du kanskje skal ha og én for det du kan kvitte deg med, forklarer Skaget og forteller at det er i fase 2 folk flest får problemer.
– Noen ser riktig nok lyset i denne fasen, men mange synes det er vanskelig å legge ting i haugen de skal kvitte seg med. Det gjelder ofte gjenstander med sentimental verdi: «Har jeg hjerte til å gi bort bestemors duk selv om den må repareres og aldri er i bruk?» forteller Skaget. I slike tilfeller er kanskje-haugen nyttig.
– Der kan tingen leve videre mens du tenker på hvilken av de to andre haugene den skal ende opp i. Kanskje blir beslutningen at den får bli med på lasset frem til neste ryddesjau. Uansett: Det er et mål at kanskje-haugen skal bli så liten som mulig, sier Skaget.
Ryddingens fase 3
Når alt er sortert, skal gjenstandene i skal beholde-haugen (inkludert overlevere fra kanskje-haugen) tilbake på plass. Nå gjelder det å ha et godt system.
– Bruk sunn fornuft. Ting som hører naturlig sammen bør plasseres sammen. Gjenstander du bruker ofte, bør være lett tilgjengelig. Hos oss bruker vi sykkelvognen hver dag, derfor har den fast plass like innenfor garasjedøren, sier Skaget.
Hun legger til at det er lurt å merke esker med en «innholdsfortegnelse». Rådet er å bruke en dynomaskin, post it-lapper eller tusj rett på pappen eller plasten. For det er ikke tvil om at esker eller bokser gjør sorteringen lettere og gir bedre oversikt. Av hensyn til klimaet er Skaget likevel tilbakeholden med å anbefale innkjøp av plastprodukter.
– Gjennomsiktige plastbokser med lokk er ofte praktiske, jeg ser den. Men sjekk gjerne om du har egnet emballasje stående et eller annet sted før du kjøper ny, sier hun.
Skaget advarer samtidig mot samlebokser hvor både smått og stort og løst og fast blir stuet bort fordi du mangler et bedre lagringssted.
– I tillegg til at det blir rotete i sånne bokser, havner de ofte «bakerst og innerst». Det er viktig at du finner ting når du faktisk trenger dem. Hvis ikke ender det fort med frustrasjon og en ny tur på butikken. Da er du like langt.
Nei, du trenger ikke rydde alt på én gang
Ifølge Marie Kondo og andre ryddeguruer skal du kunne rydde én gang – og så være ferdig med jobben for alltid. Det er et urealistisk mål for mange, mener Skaget.
– Behov endrer seg i takt med både årstider og livsløp. Dessuten er det ikke gitt at alle har overskudd til å ta Den Store Ryddesjauen. Det kan være bedre å begynne i det små og dra nytte av erfaringen og mestringsfølelsen fra ett prosjekt til det neste, sier hun og forteller at hun ofte anbefaler folk å begynne med kjøleskapet.
– For å sette det litt på spissen: Når du er ferdig med å sortere ut alle tacoproduktene som har gått ut på dato, er du klar for større oppgaver, sier hun med et smil.
Forebygger vannskader
Sett med forsikringsbriller har rydding mye for seg. Rådgiver Simon André Olsen mener det er smart å vite hva du har og lagre ting på en god måte. Det vil blant annet hjelpe deg å sette riktig erstatningsbeløp når du kjøper innboforsikring.
– Dypest sett handler det likevel om å ta vare på verdier. Det lønner seg økonomisk for den enkelte, men er også viktig med tanke på bærekraft. Jo flinkere vi blir til å ta vare på eiendelene våre, dess mindre ressurser går til produksjon av nye, sier han.
Vann på avveier er den største enkeltårsaken til skader på boliger. Det blir flere lekkasjer gjennom tak og vegger. I tillegg forventes flere oversvømte kjellere. Derfor er det viktig å lagre ting på en god måte i kjellerboder og lignende, påpeker Simon. Han gir disse rådene for sikker oppbevaring av gjenstander med økonomisk og/eller affeksjonsverdi.
– En vanlig husforsikring vil dekke det økonomiske tapet som følge av en oversvømmelse. Affeksjonsverdien kan vi ikke dekke, påpeker Olsen. Han legger til at innboforsikringen skiller mellom tyveri fra selve boligen og fra bod i fellesareal. Hvor tingene dine er oppbevart, kan få betydning for forsikringsoppgjøret hvis du blir utsatt for et tyveri.
Sist oppdatert: