Ingrid Bergtun som syr

– Det er lett å reparere favorittplagget ditt

Vil du beholde godbuksa og samtidig score miljøpoeng? Finn frem nål og tråd og sett i gang – det er ikke vanskelig, lover influenser Ingrid Bergtun.

Ingrid Bergtun
Ingrid Bergtun. Foto: Joachim Steinbru

Å nei! Favorittbuksa har fått en rift – og det på feil sted! Du vet, den buksa som sitter så bra på deg og som du lette så lenge for å finne. Nå er det vel ikke annet å gjøre enn å putte den i en pose og sende til gjenbruk? Kanskje kan den i det minste bli en fin fillerye.

– Nei, nei. Det er ingen grunn til å kvitte seg med grombuksa fordi om den har fått en liten skade. Dette kan du lære deg å fikse selv. Det er faktisk ganske lett, lover Ingrid Bergtun.

I denne videoen viser Ingrid hvordan du reparerer buksa di på 1–2–3.

For snart fire år siden var mattelæreren på leting etter en hobby. I dag lever hun av å være «sydame» og dele tips og råd på kurs og i sosiale medier om redesign og reparasjon av klær. Og snart kommer det en bok.

Ingrid Bergtun
Ingrid Bergtun. Foto: Joachim Steinbru

Alt kan repareres

– Jeg begynte med nål og tråd. Etter en liten stund fikk jeg en gammel symaskin som bestemoren min kjøpte for 200 kroner. Da ble jeg hekta. Det å sy for hånd eller med maskin var ikke så vanskelig som jeg trodde. Dessuten oppdaget jeg at det er veldig tilfredsstillende å kunne fikse og skape ting med hendene. Dette vil jeg gjerne formidle, forteller Ingrid.

Naturligvis kan ikke alle holde på med søm på heltid. Men alle kan lære seg å stoppe et hull, sy i en knapp og legge opp et skjørt, mener Ingrid. Hun vender tilbake til godbuksa – den som har så bra passform. Dyr var den også.

– Kanskje tar det bare en liten time å fikse skaden, så kan du ha glede av buksa i mange år. Det er vel anvendt tid, sier Ingrid og peker på miljøgevinsten.

– Jo lengre liv et plagg får, dess mer positivt slår det ut i miljø- og klimaregnskapet, konstaterer hun.

Jo, du har noe å ha på deg

Ingun Grimstad Klepp
Ingun Grimstad Klepp

Resonnementet får støtte av Ingun Grimstad Klepp, som er forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Hun legger likevel inn en forutsetning: I tillegg til å reparere klær du allerede har, må du kjøpe færre plagg.

– Det er klærne du allerede har i skapet som er best for miljøet, sier Ingun.

Hun peker på at svært få av oss har dekning for det klassiske utsagnet «men jeg har jo ingenting å ha på meg!».

– SIFO-forskere har funnet ut at gjennomsnittspersonen i Norge har 359 plagg i skapet. Hver og en av oss kjøper dessuten i snitt 23,5 nye plagg i året. Denne etterspørselen, som er på et like høyt nivå i veldig mange andre land, er med på å drive opp produksjonen av klær, spesielt i lavkostland. Og vi vet at tekstilbransjen er en miljøversting, sier Ingun.

Ingun Grimstad Klepp
Ingun Grimstad Klepp

Kvalitet går aldri av moten

Ingun er medforfatter av en forskningsrapport om innkjøp, gjenbruk og vask av klær i et miljøperspektiv, i tillegg til flere bøker om hvordan du kjøper og tar vare klær på en måte som belaster miljøet minst mulig.

– Du har nok hørt det før, men noe av det viktigste du kan gjøre er å kjøpe klær av høy kvalitet. De har større motstandskraft mot både slitasje og svingninger i motebildet enn billige bruk-og-kast-plagg. I tillegg viser forskning at folk i stor grad ville brukt klærne sine lenger hvis de var av bedre kvalitet. Det ville vært bra for både lommeboken og miljøet, sier hun.

Hva er kvalitet? Det er det veldig få av oss som har forutsetninger for å avgjøre. Du kan selvsagt studere informasjonen på vaskeseddelen. Prislappen kan også være en pekepinn, men ...

– Den dyreste lammeullgenseren er ikke nødvendigvis den beste, slår SIFO-forskeren fast og konstaterer at det står dårlig til med kunnskapen om tekstiler og kvalitet.

– Undersøkelser viser at den er på bånn. Likevel kommer vi i Norge bedre ut enn veldig mange land. Grunnen kan blant annet være at håndarbeidstradisjoner, som strikking, står sterkt her, sier Ingun.

Ta opp tråden med bestemor

En fordel med klær av høy kvalitet er at de ofte blir reparert, fremhever både forskeren og influenseren.

Ingrid Bergtun peker i tillegg på tre faktorer som bidrar til at folk bruker og tar vare på et plagg: affeksjonsverdi, passform og pris.

– Inntrykket er at jo høyere plagget skårer på disse parameterne, dess lenger levetid får det, sier hun.

Du må ikke gjøre alt selv. Av og til er det mer praktisk å la en profesjonell reparere yndlingsplagget ditt, påpeker Ingun Grimstad Klepp. Samtidig er hun enig med influenser Ingrid om at de fleste kan lære seg å stoppe et hull, sy i en knapp, fjerne en flekk og legge opp eller ned en kjole eller skjørt.

– Det er som med alt annet. Jo flere ganger du gjør det, dess flinkere og mer fornøyd blir du, sier hun og viser til at du finner akkurat de tipsene du trenger på nettet, i bokhandelen og på biblioteket.

– Sannsynligheten er dessuten stor for at du har ekspertisen du trenger i familien. Hvorfor ikke ta med deg et lite prosjekt neste gang du besøker en tante eller bestemor? Det kan bli kvalitetstid av slikt, sier Ingun og viser til at også mange organisasjoner og foreninger har tilbud til folk som vil sy i godt selskap.

Hvor er alle gutta?

Mer om bærekraft i Gjensidige

Sett bort fra det øverste sjiktet av motedesignere, er tekstilverdenen kvinnedominert. Ingrid Bergtun viser til at bare fem prosent av de tilsammen 100 000 følgerne hennes i sosiale medier er menn. SIFO-forskning viser dessuten at det er flere kvinner enn menn som enten reparerer klær selv eller får andre til å gjøre det.

– Men mange gutter er flinke med nål, tråd og symaskin. Klær for menn er for øvrig jevnt over dyrere enn kvinneklær, så de kan ha vel så stor nytte av kunnskapen som kvinner, påpeker Ingrid.

Ingun Grimstad Klepp viser til at yngre menn er like ivrige til å trekke kortet i klesbutikker som kvinner.

– Alt som berører miljø- og forbrukerbevissthet gjelder derfor like mye gutta, sier hun.

Mer om bærekraft i Gjensidige

Sist oppdatert: