Alexandre Plahte i Formuesforvaltning Pensjonsrådgivning.

Myter og sannheter om tidligpensjon

Vil du ta ut pensjon «før tiden»? Les pensjonsekspert Alexandra Plahtes råd om tidligpensjon.

– Tidligere innebar pensjon at man skulle slutte å jobbe. Dette ble endret med pensjonsreformen i 2011. Nå er ikke pensjon nødvendigvis et spørsmål om når man skal gå av med pensjon, men et spørsmål om når man skal ta ut pensjonen sin. Fleksibilitet er altså et viktig stikkord når vi snakker om tidligpensjon, sier Alexandra Plahte, leder og uavhengig pensjonsrådgiver i Formue Pensjonsrådgivning AS.

Det er altså mulig å både jobbe og ta ut full pensjon. Tusenkronersspørsmålet er: Hva lønner seg for den enkelte? Plahte er klar på at svaret avhenger av en rekke individuelle forhold, hvorav mange ikke kan kan tallfestes i kroner og øre. 

– Det er viktig å ikke se seg blind på tallene, men foreta en totalvurdering, sier Plahte. Hun legger til at det finnes en del myter og vanlige misforståelser om pensjon.

– Det er viktig å få parkert mytene. Med objektiv faktainformasjon på bordet har man et godt grunnlag for å ta riktige valg, sier Plahte. Pensjonsrådgiveren understreker at det som er riktig for den ene, ikke trenger å være riktig for den andre.

På oppfordring fra Gjensidige går hun gjennom noen av de viktigste mytene og reglene knyttet til fleksibelt uttak av alderspensjon.

1) Forskjell på privat og offentlig sektor

Alderspensjonen fra Nav kan, på visse vilkår, tas ut fleksibelt fra fylte 62 år. Fleksibiliteten gjelder også for tjenestepensjonen og AFP hvis man er ansatt i privat sektor – og gjelder også for offentlig ansatte som er født i 1963 eller senere, opplyser Plahte.

– Sistnevnte gruppe ble fra og med januar 2020 omfattet av en ny alderspensjons- og AFP-ordning. Ansatte født før 1963 fortsetter med de gamle offentlige tjenestepensjons- og AFP-ordningene, som ikke kan tas ut fleksibelt, sier hun.

Ifølge Plahte er det mange med offentlig tjenestepensjon som er født før 1963 som tror at alderspensjonen heller ikke kan tas ut fleksibelt. Reglene i folketrygden gjelder imidlertid alle, uavhengig av hvor man jobber.

– For denne gruppen vil tidlig uttak fra Nav imidlertid bare være aktuelt hvis de samtidig skal fortsette i full jobb. Skal de trappe ned eller slutte helt, er det førtidspensjon gjennom AFP som gjelder, presiserer Plahte.

Det at alderspensjon kan tas ut fleksibelt, innebærer at alle stilles ovenfor et valg. Det å ikke velge, innebærer dermed også et valg – med de konsekvenser det måtte få. 

– Ordningenes ulike egenskaper og ens egen livssituasjon kan imidlertid medføre at man vil legge ulik vekt på de forskjellige faktorene. Det kan igjen påvirke tidspunktet for når man velger å ta ut hvilke pensjoner, sier hun.

2) Tidliguttak betyr ikke nødvendigvis lavere total pensjon

Ifølge Plahte tror mange at den samlede pensjonen blir mindre hvis de begynner å ta den ut tidlig. Det trenger slett ikke være riktig. Tidlig uttak innebærer at alderspensjonen blir fordelt på flere år. Det betyr at den årlige pensjonen blir lavere.

Det er ikke det samme som at den totale pensjonen blir mindre. Satt på spissen er det slik at hvis man starter uttak ved 62 år og faller fra allerede som 66-åring, vil den totale pensjonen naturligvis være langt høyere enn om man ikke har startet uttak i det hele tatt. Fleksibelt uttak er ment å skulle være kostnadsnøytral for AS Norge.

– Svært forenklet: Du tar ut pensjon fra fylte 62 år og dør når du er eksakt så gammel som det som er lagt til grunn som antatt levealder for din generasjon. Da vil du ha fått utbetalt det samme beløpet brutto som hvis du ventet med å ta ut pensjon fra for eksempel fylte 67 år. Du har bare fordelt den over flere år, sier Plahte.  

Mange som begynner å ta ut pensjon tidlig fortsetter å jobbe. De tjener opp pensjon på vanlig måte. Uttak av alderspensjonen er med andre ord løsrevet fra fratreden. Beregningen av årlig alderspensjon fra Nav tar utgangspunkt i en antatt levealder. Denne settes lik for kvinner og menn, uavhengig av blant annet yrke og bosted. I tillegg inkluderes også de som aldri har vært i arbeid. I beregningen av årlig livsvarig pensjon fra NAV legges det altså til grunn en antatt levealder som er felles for alle i samme årskull. 

– I praksis vet vi at det er forskjell på kvinner og menns antatte levealder. Hvor man bor og ikke minst hvilket yrke man har, har statistisk sett også betydning for hvor gammel man blir. Derfor kan vi si at det isolert sett lønner seg å utsette uttaket av pensjon hvis man regner med å leve lenger enn det som er lagt til grunn som antatt levealder. Motsatt lønner det seg isolert sett med tidliguttak hvis man antas å leve kortere enn det som ligger til grunn i Nav beregninger. Så er det selvsagt viktig å huske på at det kan være andre momenter som trekker i motsatt retning, sier Plahte.

3) Alderspensjon fra folketrygden er livsvarig

– Det er ikke slik mange tror – at alderspensjonen fra Nav stopper eller blir redusert hvis man blir eldre enn det statistikken tilsier. Alderspensjonen fra NAV er livsvarig, slår Plahte fast.

4) Egenandel på sykehjem

Egenandelen på sykehjem er inntil 85 prosent av pensjon under utbetaling.

– Hvis du har tatt ut pensjon tidlig, og har plassert pengene i banken eller i fond, regnes dette som formue. Egenandelen beregnes ikke av formue, bare av avkastningen/rentene, sier pensjonseksperten.

5) Fleksibilitet, avkastning og regulering

Ifølge Plahte er det mange som vurderer tidliguttak som ikke har tenkt å slutte å jobbe. De ønsker bare å sikre seg mest mulig pensjon tidligst mulig. Er det smart sett fra et rent økonomisk ståsted?

– Når alderspensjonen «står hos NAV», reguleres den med grunnbeløpet i folketrygden (G). Alderspensjon som er under utbetaling, reguleres med halvparten av prisveksten og halvparten av G-reguleringen. Normalt vil dette innebære at pensjon under utbetaling reguleres lavere enn pensjon under opptjening. I år (2023) har det imidlertid vært omvendt. Ettersom prisveksten har vært høyere enn lønnsreguleringen, har alderspensjon under utbetaling i år faktisk en høyere regulering enn pensjon under opptjening.

Hun legger til at det er viktig å være klar over at NAVs pensjonskalkulator viser pensjonen beregnet etter dagens kronebeløp, uten hensyn til fremtidig regulering. Kalkulatoren fanger med andre ord ikke ulik regulering av alderspensjon under utbetaling og alderspensjon under opptjening.

– I tillegg er det bruttobeløpet hos NAV som blir regulert. Man betaler ikke skatt før man tar ut pensjon. Ved tidliguttak betaler man naturlig nok skatt nå. Med andre ord vil avkastningen man får være på pensjonen etter skatt, sier Plahte.

På den andre siden er det deretter kun skatt på avkastningen på det man allerede har tatt ut, ikke full pensjonsbeskatning på hele beløpet (inkludert reguleringen), slik det er på pensjonsutbetalingen fra NAV.

– Hvis du er I formuesskatteposisjon, vil dette selvsagt også være en faktor i det totale regnestykket, legger Plahte til.

6) Pensjon som forsikring for de etterlatte

Ifølge Plahte er det ikke uvanlig at folk tar ut pensjon tidlig og sparer pengene. Slik vil de bidra til å sikre de etterlatte økonomisk hvis de selv skulle falle fra tidlig.

– Det å etterlate ektefellen en ekstra buffer, kan oppleves som en ekstra trygghet, sier Plahte. Hun tror dette vil bli et enda viktigere poeng for mange når gjenlevendepensjonen fra NAV snart blir historie.

7) Spesielle skatteregler på pensjon

– Mange tenker at kombinasjonen av lønn og pensjon fort medfører høyere skatt i form av trinnskatt (gammel toppskatt). Dette er korrekt i den forstand at pensjon og lønn legges sammen når trinnskatten skal beregnes. For pensjon gjelder imidlertid egne skatteregler. De innebærer at tidlig uttak likevel kan være gunstig skattemessig sett, sier Plahte.

Hun peker på at uttak av alderspensjon gir et eget skattefradrag. Jo lavere den årlige pensjonen er, dess større effekt har skattefradraget.

– Hvis man begynner å ta ut pensjon tidlig, blir den årlige utbetalingen lavere enn hvis man utsetter uttaket. Dermed blir effekten av skattefradraget større. Det blir med andre ord et individuelt regnestykke hvor svaret avhenger av om mer-trinnskatten man får som følge at at man tar ut pensjon i tillegg til lønn. Selv om trinnskatten er progressiv, og har økt relativt mye de siste årene, hjelper det særskilte skattefradraget godt på for mange. Hvordan det slår ut for den enkelte, må regnes på individuelt, sier Plahte.

Den økte trinnskatten gjelder dessuten bare så lenge jobb kombineres med pensjon. Det særskilte skattefradraget ligger der til reglene måtte bli endret. 

8) Skatterisiko

Mange er bekymret for at endringer i skattereglene skal gjøre skattefradraget mindre gunstig, påpeker Plahte.

– Da er det viktig å være klar over at tidliguttak av alderspensjon fra Nav ikke er noe man låser seg til. Hvis skattereglene endres, eller man vil stoppe pensjonsutbetalingen av andre grunner, er det enkelt å stoppe den, sier hun.

«Hva ville du gjort?»

Spørsmålet «hva ville du gjort hvis du var meg» dukker ofte opp, forteller Plahte.

– Som uavhengig fagperson er det min oppgave å synliggjøre fakta på en forståelig måte. Min jobb er å sikre at den enkelte har et best mulig grunnlag for å kunne ta gode valg. Selve valget må folk ta selv. Jeg vil minne om at det er viktig å ikke se seg blind på tallene, men å vurdere hele bildet på grunnlag av egen situasjon, ønsker og behov. God faktainformasjon, der jus kombineres med økonomi, vil imidlertid forhåpentlig gi et godt utgangspunkt for valget. Jeg skal sikre at den enkelte får et så godt grunnlag som mulig for egne valg. Deretter må folk velge selv. Jeg vil understreke betydningen av å ikke se seg blind på tallene, men å foreta en totalvurdering basert på sin egen situasjon, ønsker og behov. God faktainformasjon, der jus og økonomi var inkludert, vil forhåpentlig, gi et godt utgangspunkt for beslutningen. Når det er sagt: Mange velger tidliguttak – om enn av ulike grunner, sier Plahte og minner om at verdier handler om mer enn penger.

Bilde øverst, foto: Tone Tønseth

Sist oppdatert: