Bør du binde pengene du sparer til pensjon?
Du vil spare til det gode liv som pensjonist. Men hva om du trenger pengene før? Sjekk ekspertens tips.
Når du skal spare til pensjon, er det flere veier til Rom. Du kan investere i eiendom, legge pengene i madrassen (ikke anbefalt!), ha dem på høyrentekonto – eller i aksjer. Mange forbinder likevel pensjonssparing med det å spare i fond, ifølge pensjonsekspert Beate Fahre i Vestby & Fahre AS.
Hun kaller fondssparing en folkesport, og viser til tall fra Verdipapirfondenes Forening (VVF): I november 2021 passerte verdien av de samlede plasseringene i aksjefond 1 000 milliarder kroner. (Private investorer står riktig nok ikke for hele beløpet). Tall viser også at 40 prosent av nordmenn over 18 år sparer i aksjefond.
– En stor andel av disse pengene tilhører folk som sparer til pensjon. Mange gjør det i produkter som Individuell pensjonssparing (IPS). Det meste av fondssparingen skjer likevel i såkalte frie fond, sier Fahre.
IPS eller frie fond? Pengene dine blir uansett plassert i fond som investerer i aksjer og/eller andre verdipapirer, forklarer Fahre, men påpeker at det likevel er noen forskjeller mellom spareordningene som du bør du kjenne til før du velger.
Binde pengene eller full fleks
Du må for eksempel ta stilling til dette: Er det greit at sparepengene er låst til pensjon, eller vil du kunne bruke av dem «før tiden» hvis andre behov dukker opp? Fahre utdyper:
– Formålet med IPS-ordningen er å stimulere folk til å spare mer til pensjonisttilværelsen. Derfor har myndighetene lagt inn noen fordeler. Du får blant annet en skatteutsettelse. Det betyr at du kan trekke fra en andel av sparebeløpet på skatten. I 2022 utgjør dette 22 prosent, sier hun.
Skattefordelen og avkastningen på den skal imidlertid betales tilbake når du tar ut pengene som pensjon.
– Fordelen er i praksis et rentefritt lån, vennlig hilsen staten. Til gjengjeld krever altså myndighetene at pengene du sparer – og avkastningen – skal tas ut som pensjon, forklarer Fahre.
«Vanlig» fondssparing har ikke de samme incentivene som IPS, men har heller ingen begrensninger når det gjelder uttak. Du kan ta ut penger når du vil – og bruke dem på det du vil.
Hva betyr det at pengene er bundet?
At pengene er bundet til pensjon, betyr kort og godt akkurat det: Utbetalingene kan begynne tidligst når du er 62 år. I tillegg skal saldoen fordeles slik at den går i null det året du blir 80.
– Du kan med andre ord ikke gjøre uttak fra IPS-kontoen «før tiden» for å kjøpe ny bil eller bolig, pusse opp eller reise på drømmeferien, sier Fahre. Du kan heller ikke ta ut penger hvis du blir syk eller mister arbeidsinntekt og sliter med å få endene til å møtes – eller hvis du blir ufør (med mindre du allerede mottar trygdeytelser).
At IPS-pengene er låst, er ikke nødvendigvis en ulempe, ifølge pensjonseksperten.
– Hvis du er av typen som lett lar deg friste, slik at her og nå-behov stadig vinner over de langsiktige, blir det ikke mye igjen til pensjon. Da kan bindende sparing absolutt være en god ting, konstaterer hun.
Hvis du i tillegg utnytter skatteutsettelsen og de andre IPS-fordelene til fulle, kan det altså hende at denne spareordningen er riktig for deg.
– Som rådgiver pleier jeg imidlertid ikke å anbefale dette for folk som er i 40-årene eller yngre. Jeg mener det er litt skummelt å binde penger så tidlig i livet, sier Fahre.
Bolig er også pensjonssparing
Det er selvsagt mulig å spare til pensjon på andre måter enn i verdipapirer. I Norge er vi for eksempel verdensmestere i å investere i fast eiendom. Nedbetaling av boliggjeld er også sparing.
– Reduserte kostnader er lik større økonomisk handlefrihet. Hvis du er helt eller nesten gjeldfri ved inngangen til pensjonsalderen, er du godt rustet for en ny hverdag – selv om bruttoinntekten er mye lavere enn den du hadde som yrkesaktiv, forklarer Fahre.
Hvis du har en ekstra bolig eller en hytte å selge, kan det gi en økonomisk «flying start» på livet som pensjonist. En annen måte å skaffe seg albuerom på, er å låne penger med sikkerhet i en helt eller delvis nedbetalt bolig eller fritidsbolig. Mange banker tilbyr såkalte seniorlån.
– Men hvis IPS er en låst spareform, så gjelder dette i høyeste grad også for denne måten å finansiere pensjonisttilværelsen på, understreker Fahre.
Hun viser til at myndighetene har strammet inn på mulighetene til å ta opp lån. Det «rammer» også eldre låntakere.
– Begrensningen om «fem ganger inntekt», og at du skal tåle en renteoppgang på fem prosentpoeng, gjelder også for pensjonister. Når pensjonen din er lavere enn inntekten du hadde da du jobbet, vil det sette en grense for hvor mye du kan belåne boligen, sier Fahre.
Sjekkliste for pensjonssparing
I tillegg til å vurdere ulike spareordninger, må du bestemme deg for når du skal begynne å spare – eller om det i det hele tatt er nødvendig. Ifølge Fahre er det ikke gitt at alle må spare til sin egen pensjon.
– Spørsmålet kan ikke besvares enkelt med et ja eller nei. Min påstand er likevel at en person som har gjennomsnittlig lønnsinntekt og betaler ned et gjennomsnittlig huslån, kan klare seg godt som pensjonist med utbetalingene fra Nav og tjenestepensjonen, sier hun.
Fahre har lagd denne sjekklisten for deg som vurderer å spare til livet etter yrkeskarrieren:
- Spar til en bufferkonto for uventede utgifter (bilreparasjoner, hvitevarer som ryker og lignende). Bufferen bør være på to til tre månedslønner, og kan stå på høyrentekonto hvor den ikke er sårbar for svingninger på børsen.
- Sørg for at du er dekket økonomisk i tilfelle du blir ufør
- Er du under 33 år: Spar så mye du kan i BSU
- Betal ned kredittkortgjeld og andre dyre lån
- Betal ned på boliglånet til det er på et nivå du er komfortabel med
- Finn ut hvor stor den samlede pensjonen din (fra Nav og tidligere/nåværende arbeidsgivere) ligger an til å bli
- Vurder pensjonssparing i IPS, frie fond eller gjennom andre investeringer
Gir råd om pensjon
Gjensidige håndterer pensjonssparingen for mange fremtidige pensjonister, både de som har innskuddspensjon gjennom jobben og de som sparer på egen hånd. Produktsjef Trond Ruud sier de fleste bør påregne å bidra med egen sparing for å få den pensjonisttilværelsen man ønsker seg.
– Det er aldri for sent å begynne og spare. Det er bedre å spare litt enn å ikke spare noe. Begynner du tidlig, er det ikke så mye som skal til. Vi anbefaler å spare i fond, da det historisk sett har gitt langt bedre avkastning enn banksparing, sier Ruud, og trekker frem to alternativer:
– Med Fondskonto kan du spare så mye du vil og ta ut pengene når du vil. Med IPS kan du spare inntil 15 000 kroner i året og få skattefordel på inntil 3 300 kroner, men du binder pengene til du er 62 år.
Han understreker at folk har forskjellige økonomiske forutsetninger og behov.
– Derfor kan det være smart å få råd før du bestemmer deg for hvor mye og hvordan du skal spare. Vi har autoriserte rådgivere som kan legge frem og anbefale løsninger tilpasset din situasjon i dag – og forventningene du har til livet som pensjonist, sier han.
→ Hva ligger du an til å få utbetalt? Prøv pensjonskalkulatoren
Sist oppdatert: