Bjørnis med klar melding til alle foreldre
– Røykvarslere redder liv – når de virker. Derfor må alle foreldre sjekke røykvarslerne hjemme, mener barnas brannhelt.
Det brenner! Alarmen går hos brannvesenet, som er fremme ved huset i løpet av noen få minutter. Mannskapene klarer å slokke brannen, men skadene er uansett store. I boligen finner de en røykvarsler som har smeltet på grunn av varmen. Den varslet ikke da det begynte å brenne.
– Dette er en reell hendelse. Det hender at vi rykker ut til boliger som er utstyrt med røykvarslere som ikke virker, sier branninspektør Daniel Solli i Follo Brannvesen.
Han møter Gjensidige sammen med Bjørnis, NRK Super-helten som viser barn hvordan de kan gjøre hverdagen tryggere for seg selv og familien.
Røykvarslere redder liv – når de fungerer
– Bjørnis er veldig opptatt av røykvarslere. Det er fordi vi vet at de redder liv. Hvert år er det 10–20 personer som kan takke røykvarsleren sin for at de lever. Derfor er det så viktig at utstyret fungerer, sier Solli.
Han forteller at brannvesenet har opplevd boligbranner der røykvarslere har ligget på kommoden i gangen i påvente av at eieren skulle bytte batteri. Andre ganger har røykvarslerne ikke fungert fordi de var gått ut på dato. En røykvarsler har nemlig begrenset levetid. Den bør byttes ut etter maks ti år.
I Norge er en halv million gamle røykvarslere modne for utskifting, viser en kartlegging i forbindelse med Røykvarslerdagen.
Tre gode råd om røykvarslere
- Bytt batterier i alle varslerne hjemme på Røykvarslerdagen 1. desember.
- Bytt ut røykvarslere som er rundt ti år gamle.
- Sjekk at røykvarslerne virker ved å trykke inn testknappen én gang i måneden.
Hvilken røykvarsler bør du velge?
En vanlig røykvarsler er enten optisk eller ionisk. Solli anbefaler førstnevnte til hjemmebruk. Optiske røykvarslere er nemlig best på varsling av ulmebranner, som er mest vanlig i boliger. Kravet er én røykvarsler per etasje, men det er ingen grunn til å nøye seg med minimumskravet, understreker brannmannen. Selv har han åtte røykvarslere hjemme i sin egen bolig på cirka 150 kvadratmeter.
– I tillegg bør dere velge røykvarslere som kan seriekobles. Det betyr at hvis én enhet slår alarm på grunn av røyk- eller varmeutvikling, blir alle varslerne i boligen utløst samtidig. Det kan gi deg tiden du trenger for å slokke et branntilløp eller evakuere alle i boligen, sier Solli.
Hold brannøvelse hjemme
Barn skal være trygge på at de voksne vil hjelpe dem i en nødsituasjon. Men de må også vite hvordan de kan komme seg i trygghet på egen hånd.
– Barn som opplever en uoversiktlig eller farlig situasjon kan oppføre seg irrasjonelt. De kan bli handlingslammet, gjemme seg inne i skap, fryse til eller oppføre seg underlig på andre måter. Derfor anbefaler vi at familier har brannøvelser sammen, sier Solli.
Vis barna hvor rømningsveiene er og hvordan de bruker en brannstige hvis de må komme seg ut via et vindu. Avtal et fast møtested utenfor boligen, for eksempel ved postkassen.
Man skal aldri rømme gjennom røyk, understreker Solli.
– Det er spesielt viktig å vite for dem som bor i blokk eller i en bolig med flere etasjer. Hvis trappen er full av røyk, skal man bli der man er og prøve å få kontakt med brannvesenet gjennom et vindu eller fra balkongen. Rop og vink eller ring 110, sier han.
La barna ta ansvar for brannøvelsen
En brannøvelse kan være en lærerik og morsom aktivitet for familien. Du kan inkludere barna ved å for eksempel la dem finne røykvarslerne i boligen og hjelpe til med å bytte batterier. De kan lage en plakat med liste over nødnumre og øve på hva de bør si til operatøren, foreslår Solli.
– Barn kan også få ansvaret for brannøvelsen. Den kan gjerne gjennomføres grytidlig en morgen i helgen – når foreldrene minst venter det, sier branninspektøren med et smil.
Seks tips for brannøvelse med barna:
- Lær barna om typiske kilder til brann – som levende lys, åpen varme og komfyren – og hvordan man kan forebygge brann gjennom eksempelvis ladevett og elvett.
- Forklar barna om røykvarslernes og brannanleggets funksjon, og vis hvordan disse fungerer. Gå eventuelt gjennom sprinkleranlegg og komfyrvakt.
- Lær barna at den høye lyden fra varslerne ikke er farlig i seg selv, slik at de ikke blir redde når alarmen går.
- Gå igjennom hva som er den primære rømningsveien, alternative rømningsveier og hvor møteplassen er ute.
- Vis hvor slokkeutstyr er plassert, hvilke typer man har (pulver, skum, brannteppe, slokkespray) og hvordan de fungerer.
- Lær barna nødnummeret til brannvesenet, 110, og at nummeret kan ringes på alle telefoner uten å ta av tastelåsen.
Foto, bildet i toppen: Kjell Chr. Gripstad
Sist oppdatert: