Snart pensjonist: Beholde aksjefondet eller spare trygt?

Høy risiko betyr høy avkastning – historisk sett

Men hva er mest lønnsomt?

A) Redusere risikoen gradvis i årene før uttak

eller

B) holde aksjeandelen så høy som mulig så lenge som mulig?

Dette spørsmålet får Kvadsheim ofte. Derfor har han sett på verdensindeksen (opp- og nedturer i aksjemarkedet sett under ett) de siste 48 årene. Konklusjon: I 37 år ville B) vært mest lønnsomt. I bare 11 av de 48 årene ville alternativ A) vært mest lønnsomt.

– Dette sammenfaller med flere internasjonale studier. De viser at sparing i aksjer over tid ville gitt 3–5 prosentpoeng høyere avkastning enn renter. Men dette er altså bildet vi ser i bakspeilet. Mange mener at forskjellen mellom aksjesparing og renter vil bli noe mindre i tiårene som kommer, men at sparing i aksjer likevel kommer til å være mest lønnsomt, sier Kvadsheim.

Høy og moderat risiko kan gi likt resultat

Hvor stor kan forskjellen mellom alternativ A og B bli? Kvadsheim gir et eksempel:

Jon er 55 år. For noen år siden investerte han 300 000 kroner i aksjefond. Nå er saldoen økt til 500 000 kroner. Jon vil ta ut pengene om ti år, når han er 65. Nå funderer han på tre alternativer:

1. Han kan beholde aksjefondene til han blir 65 år. Sluttsaldo: 1 080 000 kroner
2. Han trapper ned gradvis. Hvert år overfører han 10 prosent fra aksjefond til høyrentekonto, slik at alt står i banken når han blir 65. Sluttsaldo: 790 000 kroner.
3. Han overfører alt til banken i dag og lar pengene stå der i 10 år. Sluttsaldo: 609 000 kroner.

– Alternativ 1 gir suverent størst avkastning. Men hva om vi legger inn et børskrakk? Hvis børsen for eksempel  stuper 30 prosent etter år 4 av Jons sparing, vil alternativ 1 og 2 faktisk gi omtrent likt resultat: en saldo på like under 700 000 kroner. Det er likevel nesten 100 000 kroner mer enn alternativ 3, sier Kvadsheim.

Han understreker at ingen kan forutse nøyaktig når et børskrakk inntreffer eller hvor stort det blir. Hva om børsen faller 40 prosent like før Jon har tenkt å selge seg ut av aksjefondene? Da gir alternativ 1 en sluttsaldo på litt over 600 000 kroner, som er dårligere enn både alternativ 2 og 3.

Vil heller unngå tap enn å tjene penger

Har du en ren analytisk og «kald» tilnærming, er sjansen for høy avkastning altså størst (historisk sett) ved å beholde aksjefondene. Men folk flest er ikke skrudd sammen slik at de er komfortable med dette, påpeker Kvadsheim. Jevnt over er vi mer opptatt av å unngå tap enn å tjene mer.

– De fleste opplever et større ubehag og høyere stressnivå ved å tape tusen kroner enn ved å tjene tusen kroner. Dette ser vi for eksempel når folk er raske med å selge seg ut av aksjefond når markedene får en «dipp» – selv om historien viser at de aller fleste nedturene har vært høyst midlertidige, sier økonomieksperten.

For Jon i eksempelet kan dette bety at ubehaget han opplever når fondene hans stuper 30 prosent bare seks år før han skal ta ut pengene, er sterkere enn gleden over at han uansett har «slått» alternativ 3.

– Kanskje er mellomløsningen, alternativ 2, den beste for Jon. Han reduserte risikoen og unngikk den verste smellen – og kom godt ut av det til slutt, sier Kvadsheim.

Hvor kommer pensjonen din fra?

Når du skal ta beslutninger om din økonomiske fremtid, er det altså viktig å finne ut hvor stor risiko du er villig til å ta. I tillegg mener Kvadsheim at du bør legge inn én faktor til: sammensetningen av pensjonssparingen din.

Litt bakgrunn: Pensjonen din består av tre deler:

1. Alderspensjon fra folketrygden. Dette er grunnmuren i pensjonen. Staten setter av 18,1 prosent av inntekten din, som blir plassert i en blanding av aksjer og andre verdipapirer. Du kan ikke påvirke fordelingen.
    
2. Jobbpensjon. Arbeidsgiver sparer en prosentandel av lønnen din til din fremtidige pensjon. Det finnes i hovedsak to typer jobbpensjon.
   1. Ytelsespensjon: Gjelder de fleste som jobber i stat eller kommune samt noen få private bedrifter. Ordningen gir et garantert beløp i pensjon, livet ut. Pengene blir plassert i fond, men du kan ikke påvirke sammensetningen (spareprofilen).
   2. Innskuddspensjon: Den vanligste løsningen i private bedrifter. Du kan bestemme spareprofil selv. Hvis du ikke gjør det, blir pengene ofte plassert i en såkalt balansert profil (middels risiko). I tillegg vil pensjonsleverandørene, som nevnt over, redusere risikoen gradvis. I noen selskaper skjer dette de siste ti årene, i andre de siste cirka 20 årene før pensjonsalder – cirka. Men også dette kan du bestemme selv.
3. Eventuelle egne sparepenger. Her velger du naturligvis spareform og -profil selv.

Se jobbpensjon og egen sparing under ett

Hva innebærer dette for deg? Jo – at dess mindre innflytelse du har på hele «pensjonspakken» din, dess større risiko kan du ta på de delene du bestemmer over, ifølge Kvadsheim.

– Hvis du jobber i det offentlige, er du bare herre over din egen private sparing. Da kan vi argumentere for at du kan velge høy risiko på denne ganske lenge, ettersom alderspensjonen og ytelsespensjonen er ganske godt skjermet for økonomisk uro og børssvingninger, sier han.

Hvis du jobber i en privat bedrift, må du se jobbpensjonen og din egen sparing under ett. Det er ikke sikkert at du skal gå for høyest mulig risiko på begge. Du kan for eksempel utsette nedtrappingen av risiko på jobbpensjonen og kompensere ved å velge moderat risiko på din egen sparing – eller motsatt.