Ikke gå i AFP-fella

Omtrent halvparten av alle som jobber i privat sektor og alle som jobber i det offentlige har avtalefestet pensjon (AFP) gjennom arbeidsgiver. Det kommer i tillegg til pensjon fra folketrygden (Nav) og pensjon fra arbeidsgiver («jobbpensjon»).

– Tidligere var dette en pensjonsordning mest ment for sliterne i yrkeslivet, som fikk en mulighet til å gå av før de fylte 67 år. Nå er ordningen mye bredere. Den har blant annet blitt et livslangt tillegg til pensjonen din. I tilegg kan du ta den ut samtidig med at du jobber. Det tror jeg ikke alle har fått med seg, sier økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim.

– Om lag halvparten av arbeidstakerne i privat sektor har AFP på jobben. Av disse mister cirka seks prosent retten til AFP fordi de ikke oppfyller kravene. De går med andre ord glipp av et solid tilskudd til alderspensjonen fra NAV og tjenestepensjonen fra arbeidsgiveren sin, sier pensjonsekspert Stina Vestby i Vestby & Fahre AS.

AFP skiller seg fra alderspensjonen og tjenestepensjonen. De sistnevnte er opptjeningsordninger. Det betyr at du får pensjon ut fra det du har tjent opp gjennom yrkeskarrieren. Har du hatt noen års avbrekk, får du fremdeles pensjon – bare litt mindre.

– Slik er det ikke med AFP. Dette er en kvalifikasjonsordning som vi kan kalle et «enten eller»-system. Enten får du AFP, eller så får du det ikke, sier Vestby.

AFP er enten eller

Til forskjell fra vanlig pensjon, er AFP en enten eller-ordning. Hvis du tar noen års pause fra arbeidslivet eller har lav lønn, får du likevel vanlig pensjon (folketrygd + jobbpensjon), men den blir naturlig nok noe redusert. Slik er det ikke med AFP. Enten er du kvalifisert – eller ikke. Har du for eksempel fått ny jobb hos en arbeidsgiver uten AFP-ordning året før du søker om å få AFP, spiller det ingen rolle om du har jobbet med millionlønn i 40 år i bedrifter med AFP. Det blir null i AFP.

AFP-reglene – og fellene du må unngå

For å ha rett til AFP, må du innfri en rekke krav. Her er de viktigste fellene ved kravene:

• Du må være ansatt og reell arbeidstaker i en AFP-bedrift minst til og med dagen før du fyller 62 år.

– Hvis du vil bytte jobb, og nærmer deg 62 år, er det veldig viktig å sjekke at også din nye arbeidsgiver er en AFP-bedrift. Her må man virkelig holde tunga rett i munnen. Jeg har for eksempel snakket med en butikkansatt som ønsket å jobbe i samme kjede, men i en butikk nærmere hjemmet. Men siden kjeden var organisert som en franchise, og slett ikke alle AS-er innen samme franchise hadde AFP-ordning, mistet hun den verdifulle ordningen, sier Kvadsheim.

• Du må ha vært reell arbeidstaker i minst 20 prosent stilling i én eller flere bedrifter omfattet av en tariffavtale med AFP-bilag i minst sju av de siste ni årene før du fyller 62 år.

– Retten til AFP er faktisk helt uavhengig av hvor man jobber frem til man fyller 53 år. Du kan også fint bytte mellom flere arbeidsgivere de siste årene, men bare pass på at de har AFP-ordning. Tilsvarende har ingen hensikt å bytte til en bedrift med AFP etter fylte 55 år, forklarer Kvadsheim.

Et eksempel: Nina har jobbet 30 år i en bedrift uten AFP, men for syv år siden byttet hun til en AFP-bedrift. Nå er hun 62 år. Resultat: Full AFP. Roland jobbet 20 år i en AFP-bedrift før han som 57-åring byttet til en konkurrerende bedrift uten tariffavtale. Nå er han 61 år. Selv om han har fått tilbud om å gå tilbake til gamlejobben, vil ikke det kvalifisere ham for AFP pga 7/9 års-regelen.

– Ifølge FAFO er dette en av de største hindringene for ansatte i privat sektor. Noen blir uføre, andre bytter jobb til en bedrift uten tariffavtale. Eller bedriften de jobber i går over ende, eller ikke lenger har tariffavtale, sier Kvadsheim.

• Du må søke om AFP før du fratrer stillingen din i AFP-bedriften.

Det nytter ikke å vente til du har gått over i pensjonistenes rekker. Men merk at du er ikke nødt til å søke når du bikker 62. Du kan selvsagt jobbe videre og søke seinere. Det går også fint å ta ut AFP samtidig med at du jobber videre etter 62 år.

Videre sier reglene at

• du ikke kan ha andre inntekter som overstiger inntekten fra AFP-bedriften(e) i mer enn to år i perioden 53–62 år.
• du ikke kan motta pensjon eller andre ytelser uten arbeidsplikt som overstiger 1,5 G per år i perioden 59–62 år.
• du må være sammenhengende arbeidstaker i AFP-bedrift de siste tre årene før uttak, med minst 20 prosent stilling og en lønn på minst 1 G.

– Merk at dette også betyr at du må faktisk utføre en jobb. Det nytter ikke bare å ha et ansettelsesforhold og motta lønn, understreker Kvadsheim.

Når lønner det seg å ta ut AFP?

Økonomieksperten får ofte spørsmål om hva som lønner seg. Ta ut AFP tidlig eller vente? Svaret er at det ikke finnes en fasit som passer alle. Fagfolke gir ofte forskjellig svar. Den enkeltes livssituasjon, inntekt, helse og behov vil dessuten påvirke svaret.

– Men skal jeg driste meg ut på et mer generelt råd, er det at AFP er den pensjonsordningen det som lønner seg mest å ta ut tidlig. Det henger blant annet sammen med at ytelsen opphører hvis du dør, til forskjell fra for eksempel jobbpensjonen. I tillegg har ordningen en del fallgruver som kan føre til at du mister ytelsen hvis du venter for lenge, for eksempel kravet om sammenhengende ansettelse de siste tre årene før uttak, sier Kvadsheim.

Fordeler med tidlig uttak av AFP

• Når du tar ut AFP tidlig, beholder du pengene til deg og dine arvinger. Hvis venter med uttaket og dør tidlig, får arvingene null, og pengene går til andre i AFP-ordningen.
• Etter fylte 62 år blir AFP-pengene oppjustert med årlig lønnsvekst. Det kan jo selvsagt være ok i år med god lønnsvekst, men kanskje du kan få dem til å vokse mer ved å plassere dem i for eksempel fond?

Fallgruvene: Du kan miste AFP-tillegget hvis det skjer endringer i arbeidsforholdet ditt siste tre år før uttak, for eksempel ved konkurs eller at du blir ufør.

Ulemper ved tidlig uttak av AFP

• Høyere skatt: Skatten i Norge er progressiv, og satsen øker derfor med økt inntekt. Hvis du tar ut både lønn og AFP, kan det pushe inntektene over de høye skattesatene (trinnskatten). Skatten kan bli høyere hvis du jobber fullt og tar ut AFPi tillegg.
  
  – Sjekk om en utbetaling betyr at du får økt trinnskatt. Men husk at en større fordeling av AFP-pengene (tidlig uttak) kan gi lavere skatt når du slutter å jobbe ved at pengene fordeles over flere år. Husk også at AFP-beholdningen er fritatt for formuesskatt, men ikke etter at de er tatt ut, sier Kvadsheim.
• Krav til planlegging: Tidlig uttak gir lavere årlig sum fordi pengene skal fordeles over flere år.
  
  – Hvis du både jobber og tar ut AFP, bør du ha en plan slik at inntekten din ikke faller veldig mye når du en dag slutter i jobben. Generelt har nok kvinner et incitament til å utsette uttaket mer enn menn, siden de statistisk sett lever lenger, sier Kvadsheim.

Fakta om AFP i privat sektor

• AFP er en kvalifikasjonsordning i motsetning til alders- og tjenestepensjon, som er opptjeningsordninger.
• AFP er en livslang ytelse som tas ut sammen med alderspensjonen fra Nav.
• Størrelsen på AFP avhenger av inntekten din i alderen 13–61 år (antall år med pensjonsopptjening i folketrygden).
• Du kan tidligst ta ut AFP fra 62 år (tidligste uttakstidspunkt vil gradvis justert fra 1964 kullet).
• AFP kan kombineres med lønnsinntekt.
• Cirka 139 000 pesoner tar ut AFP (2025)