Voksen dame på jobb

Dette må du sjekke på den nye jobben

Ny jobb betyr nye utfordringer og kanskje høyere lønn. Men husket du å spørre om hvordan din nye arbeidsgiver hjelper deg hvis det verste skulle skje?

Øystein Perdreau Dahl
Øystein Perdreau Dahl i Gjensidige.

Livet er her og nå. Derfor er det naturlig å være mest opptatt av arbeidsoppgavene, de nye kollegene og lønnen du kan forvente i en ny jobb. Likevel bør du sette deg inn i forsikringsordningene hos din nye arbeidsgiver. Hvilken hjelp får du hvis en alvorlig sykdom eller ulykke fører til at du må slutte å jobbe? Hva om det verste skulle skje – at du dør?

– Det er vanlig at arbeidstakere har et økonomisk sikkerhetsnett gjennom jobben. Som regel dreier det seg om ordninger som skal dempe fallet i inntekt ved uførhet og død, sier produktsjef Øystein Perdreau Dahl i Gjensidige.

Reiseforsikring inngår også i pakken som mange ansatte har. I tillegg kjøper stadig flere arbeidsgivere behandlingsforsikring til medarbeiderne sine.

Øystein Perdreau Dahl
Øystein Perdreau Dahl i Gjensidige.

Hva dekker forsikringen egentlig?

Det er stor forskjell på ordningene som forskjellige arbeidsgivere tilbyr. Et viktig skille går mellom privat og offentlig sektor. Et annet mellom ulykke og sykdom. Hvorvidt en skade oppstår på fritiden eller i forbindelse med arbeidet kan også være avgjørende for om den dekkes av jobbforsikringen.

– Vår erfaring er at mange tror de har «alt» gjennom arbeidsgiver. Så viser det seg at de bare er delvis dekket – eller ikke dekket i det hele tatt – i en rekke situasjoner. Du bør sjekke hvor finmasket sikkerhetsnettet ditt er. Er det hull i ordningene på jobben, bør du i tillegg vurdere private forsikringer tilpasset livssituasjonen din, sier Dahl.

Mister en tredjedel av inntekten

Antallet uføre øker i Norge. Ifølge Nav var det våren 2020 om lag 350 000 uføre i alderen 30–60 år.

Hvis du blir uføretrygdet, får du 66 prosent av lønnen du hadde opptil 6 G. Du mister altså en tredjedel av inntekten – mer hvis du tjente over 600 000 kroner, forklarer Dahl. (G er grunnbeløpet i folketrygden, som ved årsskiftet 2020/2021 var like over 101 000 kroner.)

I kroner og øre betyr dette at hvis du tjente 39 000 kroner i måneden, får du 26 000 kroner i uføretrygd før skatt. Tjente du 60 000 kroner, får du 34 000 kroner.

– Selv om du har en arbeidsgiver som har ordnet med uførepensjon, vil det gi maksimalt cirka 70 prosent av lønnen du hadde. For de fleste er dette ikke nok, konstaterer Dahl.

Han viser til at en person som befinner seg midt i karrieren, kan forvente flere år med lønnsøkning. Som ufør vil fremtidige «lønnspålegg» være begrenset til indeksreguleringer av trygden.

Anbefaler uføreforsikring

Gapet mellom arbeidsinntekt og trygd er grunnen til at Dahl anbefaler alle å skaffe seg en forsikring som dekker uførhet. Han bruker Gjensidiges YS Uføreforsikring Pluss som eksempel:

– Den består av to deler: månedlige utbetalinger og en større engangsutbetaling. Til sammen vil de kunne utgjøre en stor forskjell i hverdagen hvis du ikke lenger kan jobbe, sier Dahl.

Kan dine nærmeste klare seg på én inntekt?

Det mest dramatiske som kan skje, er at du dør. Det ville naturligvis være en enorm følelsesmessig belastning for dine nærmeste. I tillegg kan familien din få store økonomiske utfordringer hvis de må klare seg med én inntekt. Kanskje må de flytte til en billigere bolig og ha mindre å rutte med i hverdagen?

Dahls råd er at du undersøker om jobben utbetaler erstatning til etterlatte. Er beløpet stort nok til å gi familien en ok økonomi?

– Hvis svaret er nei, bør du skaffe deg en livsforsikring. Det er spesielt viktig hvis du har barn, gjeld eller deler høye fellesutgifter med en partner. Aleneboere trenger ikke nødvendigvis livsforsikring, sier han.

Den samlede utbetalingen fra livsforsikringen bør dekke minst halvparten av gjelden som du har sammen med partneren din. Det kan også være grunner til å velge et høyere beløp, påpeker Dahl.

– En familie har andre kostnader enn lån. For eksempel erfarer de som har barn at utgiftene øker jo eldre barna blir. En forsikringsutbetaling vil kunne være et kjærkomment bidrag hvis en forelder faller fra, sier han.

Hva og hvem dekker reiseforsikringen?

Anne Stake Løvdahl
Anne Stake Løvdahl i Gjensidige

Alle som skal ut og reise trenger en god reiseforsikring. Mange arbeidsgivere tilbyr dette som et gode til sine ansatte. Du bør likevel undersøke hva jobbforsikringen dekker, er rådet fra Anne Stake Løvdahl i Gjensidige.

­– Er du dekket både på arbeid og fritid? Hvis jobbforsikringen bare gjelder på yrkesreiser, er du like langt hvis noe skulle skje når du er på storbyferie, på skitur eller på sydentur, sier hun.

Det neste du sjekker er om jobbforsikringen gjelder kun for deg eller hele familien.

– Reiseforsikringer som tilbys gjennom arbeidsgiver gjelder ofte for den ansatte på både yrkes- og fritidsreiser. Hvis forsikringen også gjelder for familien, er det nesten uten unntak kun på fritidsreiser. Det betyr at partneren din trenger en egen forsikring for yrkesreiser, opplyser Løvdahl.

Det tredje punktet på sjekklisten: Hva dekker forsikringen? Inneholder den for eksempel en ulykkesdekning som gjelder døgnet rundt, også når du ikke er på reise? Og er erstatningssummene for reisegods og annet, som for eksempel avbestilling, høye nok?

Jobbforsikringen er lik for alle som har den samme avtalen. Derfor er den mindre fleksibel enn en privat forsikring, påpeker Gjensidiges reiseekspert.

– Trenger du høyere erstatningsbeløp eller utvidelse fordi du skal være lenge på reise, hoppe i fallskjerm eller lignende, må du ordne dette selv gjennom en privat forsikring. En god privat helårs reiseforsikring har få unntak med tanke på hvor og når den gjelder – og hvilke aktiviteter den dekker, oppsummerer Løvdahl.

Anne Stake Løvdahl
Anne Stake Løvdahl i Gjensidige

Sist oppdatert: