Sykler hele året
Mosjonisten Petter Hveem (50) er en av stadig flere som tråkker til året rundt. Her er hans råd til deg som vurderer å bruke sykkelen vinterstid.
Når høstmørket har senket seg og vinteren er i anmarsj, havner mange sykler i boden. Petter Hveem er en av dem som tar pedalene fatt hele året. Gjennom fire vintre har 51-åringen syklet til sammen 25 kilometer mellom jobben og hjemmet i Tønsberg – nesten hver dag.
At stadig flere gjør som ham, bekreftes av tellinger utført av Oslo kommune. De viser en positiv trend i andelen syklister vinterstid. Fra Bergen meldes det om samme fenomen.
Gratis og miljøvennlig
Hveem mener vintersykling har mange fordeler.
– Det er fint å kunne bruke de daglige transportetappene til å skaffe seg gratis mosjon. Det gjør seg i en travel hverdag, sier han og forteller at sykkelturen også er en anledning til å sortere tanker før og etter jobb.
– I tillegg gir jeg et lite bidrag til folkehelsen og miljøsaken, og sett fra sykkelsetet er soloppgangene virkelig flotte! At jeg sparer penger og rett som det er kan sykle rett forbi bilkøen, er en fin bonus, smiler Hveem.
Det sitter i hodet
Stort sett er det fine forhold for vintersykling i Hveems hjemby, også i vinterhalvåret. Men når det regner sideveis eller har falt ti centimeter nysnø, kan det være tungt å sette seg på sykkelen.
– Det kan være krevende å skulle trosse vinterføre, vind og minusgrader. Det hender at tohjulingen blir stående på grunn av værforholdene eller fordi andre praktiske ting kommer i veien. Jeg prøver likevel å sykle nesten hver dag. Ellers er jeg redd for at det komfortable i et oppvarmet bilsete ville fristet stadig mer, sier Hveem.
Han peker på at det ofte kreves litt ekstra motivasjon og viljestyrke å sykle vinterstid. Skal vanen opprettholdes over tid, må den «automatiseres», ifølge mosjonisten.
– Min erfaring er at det fungerer best når rutinen sitter i ryggmargen. Jeg velger sykkelen nærmest automatisk, noe jeg tror kan være et poeng når man skal holde fast ved en vane som strider mot det som er mest behagelig, filosoferer han.
Passer for alle
Det trenger ikke være spesielt krevende å sykle på norske vinterveier, ifølge kommunikasjonssjef Roar Løkken i Syklistenes Landsforening.
– Mange steder i landet vil høsten og vinteren normalt by på forhold som de fleste kan beherske. Vintersykling er ikke bare for treningsentusiaster. Sykkelen er et fint fremkomstmiddel også for oss som sykler fra A til B, for eksempel i forbindelse med jobb, sier han.
Likevel må du være oppmerksom på at vær- og føreforholdene kan være utfordrende, understreker Løkken.
– På høsten blir underlaget mindre forutsigbart. Den ene dagen er kanskje sykkelfeltet fullt av gult løv, som blir veldig sleipt når det er vått. Den andre dagen er det kanskje frost. Jo lenger ut på høsten vi kommer, jo større blir behovet for å legge om til piggdekk, sier han og legger til at myndighetene har ansvar for at syklistene får så trygge forhold som mulig.
Bedre veigrep
De fleste sykler egner seg for vintersykling, ifølge Syklistenes Landsforening, som har laget denne guiden for folk som vil bruke tohjulingen hele året.
– Det viktigste er at man sitter komfortabelt, og at det er plass til piggdekk i rammen og gaffelen. Piggdekk gir godt veigrep på is og hardpakket snø. I tillegg anbefales ordentlige skjermer som beskytter mot søle og vann, sier Løkken.
Vinteren gir økt slitasje på sykkelen. Derfor er det smart å vaske bort skitt og veisalt jevnlig, samt smøre kjedet og andre bevegelige deler. Det gir en bedre opplevelse og øker sykkelens levetid.
Utstyrsrace
Sykling har i høy grad et materielt aspekt. Blir du bitt av basillen, kan du velge og vrake blant avansert og kostbart utstyr.
Ifølge Petter Hveem er det fullt mulig å holde seg innenfor et nøkternt budsjett.
– Det er selvsagt opp til hver enkelt å bestemme hva man har behov for. Min erfaring er at man kan ha glede av syklingen uten en stor utstyrspark. Jeg har verken den nyeste eller dyreste sykkelen eller mye annet kostbart utstyr. Det som er nødvendig, kjøpes som regel på salg. Jeg legger imidlertid litt ekstra penger på bordet for gode piggdekk. I tillegg har jeg investert i en kvalitetslykt, forteller han.
Hva med bekledningen? Her er det ingen fasit, mener Hveem. Personlig foretrekker han sykkelbekledning fordi den holder ham tørr og passe varm. Buksen har vindtett front, mens jakken er isolerende og vindtett. Gamasjene holder ham tørr på beina.
Under yttertøyet bruker Hveem kun sykkelbukse og en teknisk trøye. Under hjelmen; en buff, lue eller kun ørelapper. I sekken ligger det alltid regntøy og en ekstra sykkelslange.
Tilpasser kjørestilen
Hvis det er mørkt og dårlig fremkommelighet på veien, er man fort ute og sykler. Hveem er ekstra skjerpet når han tar seg frem på vinterføre.
– Jeg er årvåken og tilpasser «kjørestilen» til forholdene. Det innebærer for eksempel lavere fart i svinger for å forhindre velt – og at man beregner økt bremselengde for både biler og sykler på glatt føre. Jeg må også sørge for å bli sett. Lys og refleksvest er en selvfølge. Safety first, understreker familiefaren.
Lykt halverer risikoen
Ifølge Trygg Trafikk er det lett å glemme at det fort blir mørkt på ettermiddagen i vinterhalvåret. Derfor er det lurt å sjekke at lykten virker før du drar hjemmefra. Organisasjonen viser til statistikk fra Transportøkonomisk institutt (TØI), som sier at lys på sykkelen halverer risikoen for å bli skadet i vintertrafikken.
– Sykkelen skal ha lykt som enten lyser fast eller blinker i gult eller hvitt. Dersom lykten blinker, skal den ha minst 120 blink per minutt. Lysene skal være tydelige på minst 300 meters avstand og skal festes på sykkelen, ikke hodet. I tillegg må du ha rød baklykt og refleks, sier fungerende kommunikasjonssjef Christoffer Solstad Steen i Trygg Trafikk.
Om lag 80 prosent av sykkelulykkene skjer i byer og tettsteder, ifølge TØI. Oftest skjer kollisjoner mellom syklist og bil i veikryss, avkjørsler eller kryssing av vei. Ulykkene inntreffer i stor grad fordi bilistene ikke oppdager syklistene i tide.
– Det er viktig at du sykler slik at andre ser deg. I tillegg til lys og refleks må du unngå bilførerens blindsone. Ikke ta det som en selvfølge at du blir sett, men søk blikkontakt med medtrafikanter, både syklende, gående og bilister, oppfordrer Solstad Steen.