Dette bør du vite om utbetaling av pensjon
Overgangen til pensjonisttilværelsen fører ofte med seg mange spørsmål. Hva skjer med pengene arbeidsgiver har spart for deg? Når og hvordan kan du ta de ut?
I Norge er det vanlig å starte utbetalingen av pensjon når du er 67 år, men det er mulig å vente hvis du ønsker det. Du kan tidligst ta ut pensjonen fra du er 62 år, forteller fagsjef Asbjørn Mo i Gjensidige Pensjonsforsikring. Han legger til at disse reglene er under endring.
– Når du først begynner å ta ut pensjonen, vil utbetalingstiden normalt strekke seg over ti år. I henhold til loven skal innskuddspensjon imidlertid utbetales minst til fylte 77 år. Starter du utbetalingen ved 62 år, betyr dette at utbetalingstiden vil vare i 15 år, sier Mo.
Merk at utbetalingstiden vil justeres ned hvis det er nødvendig for at pensjonen hvert år skal utgjøre cirka 20 prosent av det som kalles G (folketrygdens grunnbeløp). Per 1. mai 2023 er grunnbeløpet 118 620 kroner.
– Hvis utbetalingstiden justeres, betyr det at du vil motta en høyere årlig pensjon, men over en kortere periode, sier fagsjefen.
Hvordan beregnes pensjonsutbetalingene?
Månedlig utbetaling beregnes ut ifra hvor mye pensjonskapital du har og hvor mange måneder du har igjen på å motta pensjon. Pensjonskapitalen består av innskudd fra arbeidsgiver og avkastningen på disse midlene. Antall måneder du får utbetalt pensjon avhenger som nevnt av hvor lenge du velger å ta ut pensjon.
– Har du for eksempel planlagt å motta pensjon over ti år, som tilsvarer 120 måneder, blir pensjonen første måned 1/120 av den totale pensjonskapitalen (gitt at pensjonskapitalen er stor nok). Neste måned får du 1/119 av det som er igjen, 1/118 i tredje måned også videre, forklarer Mo.
– Uttak fra 62 år betyr utbetaling over 15 år, det vil si 180 måneder. Da blir pensjonen første måned 1/180 av kapitalen, deretter 1/179, så 1/178 også videre.
Er det noen fordeler eller ulemper ved å starte utbetaling tidlig versus sent?
Velger du å ta ut pensjon tidlig, får du flere år som kapitalen skal fordeles ut over. Pensjonskapitalen øker hvis du utsetter uttaket, og den årlige pensjonsutbetalingen vil bli høyere.
– Har du planer om å starte pensjonsutbetaling parallelt med at du skal jobbe, er det én ting du bør være obs på. Tidlig uttak i kombinasjon med lønn kan bety høyere skatt på utbetalingen, sier Mo.
Kan man forlenge utbetaling av innskuddspensjon til for eksempel 15 år selv om man jobber til man er 67 eller 70 år?
– Det korte svaret er ja. Forutsetningen er imidlertid at pensjonskapitalen er stor nok til at årlig pensjonsutbetaling blir på omkring 0,2 G. Med andre ord: Hvis pensjonskapitalen er på 3 G eller mer, kan utbetalingstiden forlenges til 15 år.
Kan man ta ut hele pensjonen som et engangsbeløp?
Pensjonen kan i utgangspunktet ikke tas ut som et engangsbeløp. Unntaket gjelder de som har mindre enn 20 prosent av G i pensjonskapital. Da, og bare da, utbetales det hele.
– Hvis du har 20 prosent av G eller litt mer, blir kapitalen betalt ut over ett år, opplyser fagsjefen.
Hva hvis noen dør før hele pensjonskontoen er betalt ut?
Da vil pengene gå til de etterlatte/arvinger, informerer Asbjørn Mo.
– Saldoen vil først gå til barnepensjon, det vil si til barn under 21 år. Hvis saldoen er større enn det som skal til for å sikre hvert barn en årlig utbetaling tilsvarende folketrygdens grunnbeløp (G), går resten av saldoen til å sikre etterlattepensjon til ektefelle, samboer eller registrert partner – eller til dødsboet, hvis det ikke finnes noen etterlatt ektefelle, samboer eller registrert partner.
Etterlattepensjon utbetales etter de samme reglene som gjelder for alderspensjon.
Vil flytting til utlandet påvirke utbetaling av pensjon?
Det skal betales kildeskatt av pensjonsutbetalingen. Ellers fortsetter den som før.
– Dette er en skatt som trekkes direkte fra kilden til inntekten, altså der inntekten blir betalt ut. For pensjonsutbetalinger betyr det at skatten trekkes fra pensjonen før den utbetales til mottakeren. Hensikten er å sikre at Norge får innbetalt skatt på inntekter som har sin kilde i Norge, selv om mottakeren ikke lenger bor i landet, sier Mo og legger til:
– Merk at det er en lang rekke andre forhold som bør tenkes svært grundig gjennom før man eventuelt flytter til utlandet. Stikkordet er tilknytning til det norske velferdssystemet.
Sist oppdatert: