Bøndene tar plastproblematikken i egne hender
En forskningsrapport viser at betydelige mengder landbruksplast havner i naturen. Nå tar flere bondelag grep for å redusere plastforurensningen i sitt nærområde.
I en rapport fra forskningsinstituttet NORCE kommer det frem at rundt 70 prosent av plasten i lakseelver på Vestlandet kommer fra rundballplast. Prosjektleder i NORCE, Gaute Velle, mener problemet også er gjeldene i andre regioner og etterlyser bedre rutiner for håndtering av plast i landbrukssektoren.
– Et viktig tiltak for å unngå forsøpling er å forhindre at overskudd og rester av rundballfolie ligger ute, der det er utsatt for å bli tatt av vær og vind. Plasten kan fraktes til eget oppsamlingspunkt med maskinell transport, sier Velle.
Vestland Bondelag rydder i eget område
Geir Totland i Vestland Bondelag er enig i at plastforsøpling er en utfordring i landbruket, og forteller at de i Vestland Bondelag har satt i gang et opprydningsprosjekt for å redusere forsøplinga i regionen.
– Prosjektet innebærer dugnader i de ulike lokallagene der bøndene selv rydder naturen i lokalmiljøet, men utenfor eget landbruksområde, sier Totland.
I tillegg til å redusere mengden plast i naturen, er slike ryddedugnader ifølge Totland viktig med tanke på forebygging.
– I vår fikk vi med oss 15 lokallag, og vi satser på å få med oss flere gjennom høsten. Målet er å få med oss totalt 25 lokallag på opprydningen. Det å gjøre næringa mer bevisst på problematikken har en forebyggende effekt, sier han.
Mer fokus på gjenvinning
Selv om det meste av forsøplingen skyldes rundballplast som blir tatt av vinden, har Totland sett noen skrekkeksempler der bønder som bor langt fra et Grønt Punkt-mottak har funnet lettvinte måter å bli kvitt plastavfall på.
– Vi har sett noen enkelttilfeller der bonden har valgt å kvitte seg med plasten ved å grave det ned i jorda eller kastet det i naturen. Slik forsøpling er straffbart. Det bidrar til at plast havner i næringskjeden og at dyr dør, sier Totland.
Ifølge han har det heldigvis blitt et økt fokus på å holde naturen ren de siste årene.
– Ifølge Grønt Punkt Norge har norsk landbruk en gjenvinningsgrad på 86,6 prosent. Tilsvarende gjenvinningsgrad for plast i norske husholdninger er 33 prosent. Samtidig er det alvorlig at mye av plasten i naturen kommer fra landbruket, og et bevis på at vi ikke kan lene oss tilbake, sier Totland.
Aremark Bondelag vil gjøre det lettere å resirkulere plast
Per Ola Haartveit, leder i Aremark Bondelag, forteller at en utfordring blant bønder i området har vært at det ikke er gode nok ordninger for levering og resirkulering av plast.
– Bønder i området må kjøre mange mil for å komme til nærmeste Grønt Punkt-mottak, noe som ikke er praktisk mulig. Det har blitt etablert søppelinnsamlinger to ganger årlig for kommunens innbyggere, og her har bøndene også kunnet levere landbruksplast. Problemet - sett fra bondelagets side, er at plasten går til forbrenning sammen med annet restavfall. Dette medfører at store mengder gjenbrukbar plast går til spille, forteller Haartveit.
Han forklarer at bondelaget nå jobber med en ordning som har som målsetning at all landbruksplast i Aremark skal bli gjenvunnet.
– Mye av grunnen til at plasten går til forbrenning, er at den ikke er godt nok sortert før levering til et godkjent mottak. Derfor er det viktig at bønder får god informasjon om hvilke krav som stilles. I tillegg skal vi i Bondelaget kvalitetssikre plasten ved mottak, sier Haartveit.
Bondelaget vil også ta i bruk en hydraulisk presse som komprimerer plasten før det sendes til et Grønt Punkt-mottak.
– Dette gjør at plastavfallet tar mindre plass ved lagring og transport. Det kan også gjøre det mulig å benytte seg av Felleskjøpets nye ordning for innhenting av plast. Her er det nemlig et krav at landbruksplasten er presset, forklarer Haartveit.
Støtter gjenbruk av plastsøppel
Anne Thorine Brotke, landbruksansvarlig i Gjensidige, synes det er svært positivt at flere lokale bondelag tar ansvar.
– Plast er fortsatt et viktig materiale for landbruket, men for å sikre at næringens miljøavtrykk blir minst mulig er det er viktig med tiltak som sikrer at plasten blir gjenvunnet, sier Brotke.
Hun forteller at Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond, skal dele ut inntil ti millioner kroner i året til tiltak som jobber med skadeforebygging, klima eller bedre dyrevelferd.
– Prosjektene Vestland og Aremark Bondelag har satt i gang, er gode eksempler på tiltak som bidrar til konkret endring og reduserer plastforurensningen. De mottar derfor støtte fra fondet.Tiltaket i Aremark vil i tillegg bidra med viktig kunnskap om innsamling og lagring av plast, noe jeg tror vil bli nyttig for bønder i andre kommuner, sier Brotke, og legger til:
– Alle med en god idé til et prosjekt eller et tiltak som kan komme flere bønder til gode, og som er innenfor bærekraftfondets formål, kan søke om midler for å realisere prosjektet sitt.
Foto øverst: Naustdal Bondelag rydder plast i lokalområde
Sist oppdatert: