Dette bør du gjøre om det meldes kraftig snøfall i vinter
Veksthus og snø er som olje og vann. Dette burde du gjøre for å være forberedt på snøfall i vinter.
Uansett hvor man befinner seg i Norge, er det en viss sjanse for snøfall om vinteren. Veksthus, med store takflater av glass eller plast, er spesielt utsatt for skader som følge av snøtyngde. Det er flere tiltak man kan og bør gjennomføre for å gi veksthuset best mulig sjanse for å klare seg gjennom stort snøfall.
– Det gjelder å være føre var, og du kan begynne lenge før vinteren kommer, før både kulde og vind setter inn, sier Anders Sand.
Sand har drevet eget gartneri i 35 år, men er nå pensjonert. Fremdeles jobber han deltid som energirådgiver i Norsk Gartnerforbund, som han har gjort siden 2006.
Han påpeker flere tiltak man kan gjøre, både før vintersesongen setter inn og når det er meldt snø de kommende dagene.
Vær forberedt på snø hver vinter
Hver høst er det flere ting som burde sjekkes og utbedres før vinteren setter inn for fullt, forteller Sand:
– Du burde gå over og sjekke veksthuset, og for eksempel bytte glass eller plast, om det er sprekker eller skår.
Så burde man sjekke takrenner og nedløp.
– Dette gjelder særlig blokkhusene. Takrenner bør være rene og nedløpet åpent så vann renner ut på skikkelig måte, sier Sand.
Det tiltaket støttes av Torfinn Jæger i Gjensidige. Jæger er produktsjef for landbruksproduksjoner i Gjensidige, og har ansvar for forsikringer av kulturer i veksthus og på friland.
– På de største veksthusene er det snakk om mange fotballbaner i areal, og det er snakk om én takflate. Takrennene nede i V-ene er et sårbart punkt hvor det kan ise seg, og da får du ikke vannet unna og da kan det bli trøbbel, sier Jæger.
Om man ikke har det allerede, anbefaler Sand å vurdere installasjoner som varmer opp takrennene, enten med varmt vann under renna eller varmekabler.
Noe som man ikke trenger å gjøre hvert år, men som kan være greit å gjøre nå og da, er å sjekke vindavstivningen i veksthuset, påpeker Sand.
Det siste man burde før sesongen gjøre er å ta en prøvestart av strømaggregatet, mener Sand.
Høy temperatur i veksthuset er det beste tiltaket mot snøtyngde
Når det er meldt stort snøfall i værmeldingen, er det viktigste tiltaket man kan gjøre i veksthuset å skru opp temperaturen, er både Jæger og Sand enige om.
– Når det er meldt mye snø, og særlig snø og vind i kombinasjon, er det viktig at man skrur opp temperaturen i veksthuset, så man får god avrenning, sier Jæger.
Han får støtte av kollega Marius Mikkelsen, som er produktsjef for bygning, eiendeler og driftstap for næringsliv og landbruk i Gjensidige.
– Tanken er at når snøfnugget treffer det varme glasset, så smelter det med en gang. Og da gjelder det å være så tidlig som mulig ute med å skru opp temperaturen, så det ikke blir liggende snø på glasset, sier Mikkelsen.
Energirådgiver Anders Sand er enig i at det mest effektive man kan gjøre for å hindre skade som følge av snøtyngde er å sette opp temperaturen i veksthuset.
– Og i utgangspunktet så høy temperatur som mulig, understreker Sand.
Dette innebærer også å sette på rennevarme, om man har det.
Når snøsmeltingen er i gang kan det være rom for å senke temperaturen noe, men det er viktig at man holder høy nok temperatur til at man opprettholder snøsmeltingen.
Sand påpeker at man må huske å endre settepunktet i veksthuset på klimacomputeren, så temperaturøkningen ikke blir midlertidig.
Flere tiltak
Energirådgiveren forteller at å åpne isolerende gardiner og sette på luftsirkulasjonsvifter også er tiltak som kan gjøre snøsmeltingen mer effektiv, og overstyre i klimacomputeren så lenge det er kraftig snøfall.
– Skrur du på viftene får du sirkulert varm luft langs takflatene, og det vil gjøre at smeltingen går fortere, påpeker Sand.
Annet enn å sørge for høy nok temperatur på og innenfor taket, burde man sørge for at det ikke er noe inntil bygget, enten det er snø eller annet.
– Særlig når det gjelder frittstående hus, kan det bygge seg opp snø langs veggen og opp på taket, derfor er det viktig at det er rent langs veggen for å gi plass til ny snø, sier Sand.
Advarer mot å vente for lenge
Det mest effektive tiltaket man kan gjøre for å forebygge skade som følge av snøtyngde på veksthus er å øke temperaturen i veksthuset. Dette kan kreve enormt med energi, og effektfulle varmekilder kan være dyre i drift. Energirådgiver i NGF, Anders Sand, skjønner at man kan kvie seg for å ta i bruk varmekilder som kan koste titusener over noen få dager eller timer.
– De fleste har flere varmekilder, det gjelder å sette på de som er mest økonomisk gunstig. Stort snøfall er den gangen i året du må bruke mest effekt.
Men Sand advarer mot å vente for lenge med å ty til det tyngste skytset:
–Det er ekstremt energikrevende, men derfor er det også farlig å vente for lenge, nettopp for at det må store krefter i sving for å sørge for at snøen smelter, sier Sand.
Hva dekker forsikringen?
Bygningsforsikring dekker selve veksthuset, og eiendelsforsikring dekker alt inne i bygget av gjenstander. Driftstapsforsikring dekker plantekulturen som dyrkes.
Felles for dem alle er at skader som skyldes snøtyngde på veksthuset ikke dekkes.
Marius Mikkelsen i Gjensidige forteller at risikoen rett og slett blir for stor, og at prisen på en forsikring dermed blir uforsvarlig høy.
– Veksthus og drivhus er en svakere konstruksjon enn vanlige bygg. De er ikke designet for å tale den samme snøtyngden som andre driftsbygg, sier Mikkelsen.
Den samme vurderingen blir tatt om alt som befinner seg inne i veksthuset, som omfattes av eiendelsforsikring og driftstapsforsikring.
– Når risikoen for skade på veksthuset er for stor til at forsikringen kan ta den inn i forsikringsdekningen, er det samme risikovurdering for kulturene som befinner seg inne i huset. Bryter huset sammen blir også kulturen skadet, sier Torfinn Jæger.
I samarbeid med Norsk Gartnerforbund vil Gjensidige se nærmere på veksthuskonstruksjoner det kan være aktuelt å bygge i fremtiden som tåler den snølasten vi må ta høyde for i Norge. Og da kan det bli aktuelt å tilby forsikring som dekker snøtyngde, på veksthus som er bedre skikket til å tåle belastningen.
– De byggene vi har i dag er dessverre ikke sterke nok til at vi kan tilby dekning for snøtyngde, sier Mikkelsen.
Mye feil- og underforsikring
Uavhengig av snøtyngdeskader, forteller de to Gjensidige-ansatte at det er mange som bommer litt når de kjøper forsikring. Mange tror for eksempel at store installasjoner og anlegg som fyrkjeler og vekstgardiner går på bygningsforsikringen, men det dekkes av eiendelsforsikring.
– Det en næringsbyggforsikring dekker for veksthus er bygningsskallet. Det som er inne i en bygning for å kunne drifte et veksthus, som fyranlegget, vekstgardiner, vekstbord, alt av inventar, det dekkes av eiendelsforsikring. Det er noe kanskje ikke alle tenker over, at fyrkjelen for eksempel ikke dekkes av bygningsforsikringen, men det må man altså ta høyde for under eiendelforsikringen, sier Mikkelsen.
Dette kan føre til at man er underforsikret, påpeker Jæger:
– Erfaringen viser at summen på eiendeler gjennomgående er lav, uavhengig av om skaden kommer av snøtyngde eller andre ting. Så alle gartnere burde ta fram forsikringsbeviset sitt og se om summen av eiendeler som skal dekkes av forsikringen er riktig.
Også forsikring av plantekultur kan være underforsikret, sier han.
– Vi erfarer at forsikringssummen på veksthuskulturen, hvor det er sum driftsinntekter siste godkjente regnskapsår vi bruker som premiegrunnlag, hvis den summen er for lav ved skade, så er det underforsikring. Det er punkt man kan sjekke, at forsikringssummen for plantekulturen stemmer overens med sum driftsinntekter siste godkjente regnskapsår, understreker Jæger.