Bildet viser en mann som ligger å slapper av, mens han holder seg på hodet.

Slik takler du hverdagsstress under pandemien

Pandemien gjør oss stresset, ifølge Verdens helseorganisasjon. Nå sier ekspertene at hverdagsstress ikke bare er negativt. Her er tipsene for å håndtere en hektisk hverdag best mulig.

Fredrik Lian. Foto: Øyvind Halsøy
Fredrik Lian. Foto: Øyvind Halsøy

Det siste året har vært preget av stressende faktorer som bekymring for sykdom, sosial nedstenging og hjemmekontor. Stress er imidlertid en normalreaksjon på hverdagens press og krav, og det gjelder ikke bare i disse ekstraordinære tider, ifølge psykolog Fredrik Lian.

– Alle oppgaver, for eksempel jobbrelaterte frister, møter, henting i barnehagen og middagslaging trigger en viss grad av normalt stress i oss, forklarer Lian, psykolog hos Lian & Fjell psykologtjenester. Han har bred erfaring med behandling av angst, depresjon, relasjonsvansker, stress og lav selvfølelse.

Når det gjelder arbeidshverdagen, mener doktorgradsstipendiat i arbeidspsykologi ved UiT Norges arktiske universitet, Benedicte Langseth-Eide, at det finnes noen fellesnevnere.

– Det er store individuelle forskjeller, men de fleste av oss vil oppleve stress dersom vi har mange krav og ting vi skal gjøre på jobb, uten tilstrekkelig med ressurser til å løse oppgavene, sier hun, og legger til:

– Konflikter på jobb er et eksempel på noe som stresser de aller fleste. Selv om det kan komme positive ting ut av å få løst konfliktene, vil det i stor grad oppleves belastende å stå i dem. Et annet eksempel er uklare roller, det vil si at man ikke er sikker på hvilke arbeidsoppgaver man har, eller hvilken rolle man har i teamet.

Fredrik Lian. Foto: Øyvind Halsøy
Fredrik Lian. Foto: Øyvind Halsøy

Journalister og sykepleiere stresser på hver sin måte

Doktorgradsstipendiat ved UiT Norges arktiske universitet, Benedicte Langseth-Eide. Foto UiT Norges arktiske universitet
Benedicte Langseth-Eide. Foto UiT Norges arktiske universitet.

Langseth-Eide ser både fordeler og ulemper med stress, og hun understreker at stressende ting kan oppleves svært forskjellig.

– Eksempelvis kan tidspress gi enkelte en boost til å jobbe ekstra hardt og fokusert. De opplever gjerne at tidspress er utfordrende, men likevel ikke negativt. Journalister og eiendomsmeglere er blant dem som typisk rapporterer at tidspress fungerer godt. De sier at de får gjort mye og levert på arbeidsoppgavene når de har tidspress, forklarer hun, og legger til:

– Sykepleiere, derimot, rapporterer at tidspress hindrer dem i å utføre jobben bra. De oppgir at tidspress gjør at de ikke får tid til å ta seg av pasientene slik de helst ønsker.

Langseth-Eide forklarer videre at en person som trives med planmessighet og strukturerte arbeidshverdager vil oppleve plutselige tidsfrister og krav om raske avgjørelser som mer stressende enn en som trives med hyppige skifter mellom arbeidsoppgavene, og som synes plutselige utfordringer som må løses er motiverende.

Psykolog Lian er enig i at stress kan være både positivt og negativt.

– Stress bidrar til at vi våkner opp og får mer energi og kapasitet. Det er dermed en viktig mekanisme som hjelper oss i en hektisk hverdag. Allikevel kan stresset bli overveldende og begrensende hvis man ikke har kapasitet til å håndtere alle oppgavene, sier han.

Doktorgradsstipendiat ved UiT Norges arktiske universitet, Benedicte Langseth-Eide. Foto UiT Norges arktiske universitet
Benedicte Langseth-Eide. Foto UiT Norges arktiske universitet.

Identifiser positivt og negativt stress

Doktorgradsstipendiat Langseth-Eide mener en kartlegging av seg selv kan være nyttig når man håndterer stress.

– Ikke la ting suse å gå uten at du finner ut hva som oppleves som negativt og positivt stress. Når du har funnet det som ikke fungerer for deg, kan det være lurt å se om du kan gjøre noe konkret for å lette på det negative stresset. Det kan være å koble på en kollega, sørge for å ha riktig arbeidsutstyr eller å huske på å skille mellom jobb og pause, også på hjemmekontor, sier hun.

Fysisk aktivitet mot stress

Ivar Sundsbø, fysioterapeut og rådgiver i Gjensidige.
Ivar Sundsbø.

Ivar Sundsbø er fysioterapeut og rådgiver i Gjensidige, og han mener det er en utfordring når korona-stress kommer i tillegg til stresset man allerede har fra en hektisk hverdag. 

– I ytterste konsekvens kan man utvikle fysiske plager som hodepine, muskulære smerter, og en generell tretthet som en følge av langvarig stress, sier han, og legger til:

– At fysisk aktivitet har mange positive helsegevinster er en velkjent sannhet. Det er også godt dokumentert at fysisk aktivitet har en gunstig effekt for å redusere følelsen av stress, samtidig som det også bedrer evnen til å regulere oppmerksomheten vår og til å planlegge, samt å organisere oppgaver på en bedre måte, sier han.

Sundsbø anbefaler derfor å gjennomføre noen enkle treningsøkter.

– Aller helst bør du prioritere å legge inn en treningsøkt eller to i løpet av en uke. Hvis det ikke går, bør du passe på å trimme der du kan i hverdagen, for eksempel ved å gå til butikken, leke ute med barna eller ta trappene i stedet for heisen, foreslår han.

Ivar Sundsbø, fysioterapeut og rådgiver i Gjensidige.
Ivar Sundsbø.

Tørre å si nei

Psykolog Lian anbefaler å forebygge negativt stress ved å holde seg innenfor sin egen kapasitet.

– Det betyr å tørre å si nei til enkelte oppgaver, enten i hjemmet, overfor sjefen eller andre områder hvor du har forpliktelser. Legg fra deg jobbtelefonen på jobb, dersom du kan det, og unngå å lese e-poster på kveldstid, slik at jobben ikke blander seg inn i fritiden din. Bruk heller denne tiden på det du vet gir deg energi, fremfor noe som krever det, sier han.

Dersom det negative stresset allerede har dukket opp, mener han du bør redusere antall stressutløsende oppgaver.

– Ta en dialog med sjefen eller partneren din om dette, slik at andre er informert og kan tilrettelegge så godt som mulig for deg. Mange opplever dette som vanskelig, og kanskje et nederlag. Samtidig er det viktig å huske på at arbeidskapasitet ikke handler om arbeidsmoral, å være sløv, dårlig i jobben eller lignende, men snarere om biologiske og psykologiske begrensninger som eksisterer hos oss alle, avslutter han.

Sist oppdatert: