Brukte materialer stablet pent på en byggeplass.

Vil gjøre ombruk lett og lønnsomt

Det er mye snakk om ombruk i byggebransjen. Disse vil gjøre noe med det.

Johanne Thurmann-Moe i Rehub
Johanne Thurmann-Moe

Som miljørådgiver har Johanne Thurmann-Moe jobbet i større rive- og rehabiliteringsprosjekter. En viktig oppgave var kartlegging av materialer. Hva måtte kastes og hva kunne brukes om igjen?

– En lærdom var at vi hadde verktøy for å kartlegge ombrukbare materialer og produkter. Men så  stoppet det ofte opp. Det manglet kompetanse og løsninger som gjorde det enklere for entreprenører og byggherrer å velge og å lykkes med ombruk. Verdifulle og karbontunge materialer havnet på dynga, sier Thurmann-Moe.

I dag er hun medgründer og produktutvikler i Rehub. Selskapet, som er en del av Rambøll, vil redusere barrierene for ombruk og grønn omstilling. Gründerne begynte med å sette seg i bransjens sted. Hvilke utfordringer må løses for at ombruk skal bli mer attraktivt?

Johanne Thurmann-Moe i Rehub
Johanne Thurmann-Moe

Bygg og anlegg er en klimaversting

– Vi oppdaget at det manglet gode svar på helt grunnleggende spørsmål: Hva kan vi ombruke – og hvem kan hjelpe oss med å vurdere om materialer og produkter kan brukes om igjen? Hvilke krav gjelder? Og ikke minst: Hvor får vi tak i ombrukskomponenter? En av de største utfordringene har vært å gjøre kjøps- og salgsprosessen enklere og mer sømløs med tanke på timing og logistikk – og dermed senke terskelen for ombruk, sier Thurmann-Moe.

Hun viser til at under ni prosent av verdens materialer og ressurser forblir i kretsløpet. Bygg- og anleggsbransjen er en versting. På verdensbasis er det anslått at sektoren står bak 40 prosent av klimagassutslippene.

I tillegg produserer næringen store mengder avfall. I 2020 var byggeaktivitet kilde til over to millioner tonn avfall. Det utgjorde om lag 25 prosent av den totale mengden avfall i Norge det året, ifølge Statistisk sentralbyrå. (Se flere fakta nederst i artikkelen.)

Ulike løsninger for ombruk

Katja Samara i Loopfront
Katja Samara

Rehub er en åpen «Finn.no-løsning». En gratis søkefunksjon gir tilgang til materialer som finnes på tvers av ulike markedsplasser og databaser. I tillegg inneholder løsningen automatiserte abonnementstjenester for logistikk, teknisk testing, CO2-regnskap og risikofordeling.

Selskapet Loopfront har valgt en litt annen tilnærming. De tilbyr en løsning som omfatter alt fra planlegging til rapportering, opplyser forretningsutvikler Katja Samara i Loopfront.

– Hensikten er å tilby et helhetlig verktøy som har all nødvendig funksjonalitet. I tillegg skal det være så enkelt å bruke at alle virksomheter kan bli sirkulære på en effektiv og lønnsom måte. Fremdeles er det mange som benytter regneark og mer tungvinte metoder i arbeidet med sirkulærøkonomi, sier Samara.

Katja Samara i Loopfront
Katja Samara

Skaper nye jobber

På kundelisten hos Loopfront står blant annet flere kommuner, fylkeskommuner og offentlige og private eiendomsbesittere i Norge og Sverige. Mange har innført en regel om at det ikke skal kjøpes nytt hvis varene er tilgjengelige i Loopfront – enten i egen organisasjon eller hos andre brukere av tjenesten.

– Én aktør sparte 83 prosent av materialbruken og 16 millioner kroner på å ombruke kontorinnredning og inventar fremfor å kjøpe nytt. En del av pengene brukte de heller på reparasjoner og redesign – og slik skapte de også nye jobber. Det er en viktig effekt av sirkulærøkonomien, fremhever Samara.

Ombruksprosjekter på pilotstadiet

Kari Sandberg i EBA
Kari Sandberg

Administrerende direktør Kari Sandberg i Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg mener ombruk er ett av flere virkemidler bransjen må ta i bruk for å redusere klimafotavtrykket sitt. Foreløpig befinner bransjen seg på pilotprosjekt-stadiet.

– Det finnes noen foregangsprosjekter med høy andel ombruksmaterialer. Enn så lenge er dette mest aktuelt i forbindelse med rehabilitering og videreutvikling av eksisterende bygg. Det finnes også eksempler på høy grad av ombruk i nye prosjekter, men her er vi foreløpig i en fase der vi samler informasjon og kartlegger mulighetene, sier Sandberg.

Kari Sandberg i EBA
Kari Sandberg

Etterlyser bedre dokumentasjon

Ifølge Sandberg vil ombruk bli mer vanlig etter hvert som prosedyrene for testing og dokumentasjon bli enklere. Samtidig er det behov for digitale systemer som sikrer tilgang til den originale dokumentasjonen for et gitt produkt gjennom hele levetiden.

– Byggevarer må naturligvis tilfredsstille tekniske krav før de kan brukes i et nytt prosjekt. Derfor er det viktig med gode løsninger for re-evaluering, testing og dokumentasjon, sier direktøren. Hun legger til at lagring av brukte byggevarer er en utfordring. I tillegg må vi få ned tidsbruken og kostnadene som er forbundet med ombruk.

– Her er det avgjørende at det kommer inn aktører som ser at det er mulig å tjene penger på å motta brukte byggevarer og sette dem i stand. En velfungerende markedsplass er også helt avgjørende. I tillegg vil nye krav fra myndigheter, byggherrer og andre aktører være en driver for ombruk, sier Sandberg.

Nye EU-regler fra 2022

Anders Nohre-Walldén i Grønn Byggallianse.
Anders Nohre-Walldèn

Myndighetene i Norge og EU har fått øynene opp for det enorme potensialet til ombruk i byggebransjen. I løpet av 2022 blir EU-taksonomien innført i EØS inkludert Norge. Kort fortalt er taksonomien et system som klassifiserer hva som defineres som bærekraftig økonomisk aktivitet. Ordningen inngår i EUs grønne giv (Green Deal), som er en omfattende strategi for unionens miljømål.

– Ett av kravene som stilles for at et nybygg skal kunne defineres som bærekraftig, er at det er lagt til rette for at minst 70 prosent av bygnings- og riveavfallet kan gå til ombruk eller materialgjenvinning, opplyser Anders Nohre-Walldén, leder for kommunikasjon og marked i Grønn Byggallianse.

Nohre-Walldén tror EU-taksonomien blir den viktigste driveren til nå for grønn omstilling.

– Blant annet får eiendomssektoren spesifikke kriterier for nybygging, rehabilitering, salg og forvaltning av eksisterende bygg. Som hjelp for byggeiere har Grønn Byggallianse innarbeidet kriteriene i nye BREEAM-NOR 3.0, som blir lansert i februar 2022. BREEAM er en etablert tredjepartssertifisering. Vi regner med at den blir et viktig verktøy for aktører som vil dokumentere at de følger kriteriene i EU-taksonomien, sier han.

Anders Nohre-Walldén i Grønn Byggallianse.
Anders Nohre-Walldèn

Banker og andre aktører vil stille krav

Kai-Willy Langvik
Kai-Willy Langvik i Gjensidige

Det er ikke et lovkrav å følge kriteriene i EU-taksonomien. Ifølge Nohre-Walldén vil den likevel bli en standard som mange vil etterleve. Én grunn er at bankene – av risikohensyn – vil etterspørre dokumentasjon fra og premiere låntakere som kan vise til at de oppfyller kravene.

– Dette ble poengtert av DNB på BREEAM-NOR-konferansen i november 2021. Banken løfter frem BREEAM som et nyttig verktøy for å dokumentere at et bygg faktisk er en bærekraftig investering, sier han.

Gjensidige har også høye ambisjoner om å støtte ombruk og sirkulærøkonomi. Selskapet reparerer og gjenoppbygger cirka tre millioner kvadratmeter bygningsmasse hvert år på vegne av kundene. Det gjør Gjensidige til en av landets største byggherrer.

– Målet er at innen 2025 skal klimafotavtrykket fra virksomheten være 35 prosent lavere enn det var i 2019. Det å stimulere byggherrer, entreprenører og boligselskaper til å velge mer bærekraftige løsninger, er noe av det mest konkrete og miljøvennlige et forsikringsselskap kan gjøre, fastslår fagsjef Kai-Willy Langvik i Gjensidige.

Han er enig med Kari Sandberg i at mangelen på gode logistikkløsninger hindrer utviklingen. Det er behov for aktører som kan sørge for at ombruksmaterialer er på riktig sted til riktig tid – til en konkurransedyktig pris, påpeker fagsjefen.

– Det er enighet om at vi må redusere sløsingen med ressurser og bidra til ombruk. Men inntil vi får løst utfordringen med fysisk logistikk, er vi like langt. Noen må være villig til å ta kapitalkostnaden med å holde varelager rundt omkring for å gjøre tilgjengelig brukte materialer for lokale entreprenører, sier Langvik.

Kai-Willy Langvik
Kai-Willy Langvik i Gjensidige

Ned fra gjerdet

Anne Solgaard i Grønn Byggallianse
Anne Solgaard

Rehub, Loopfront og Grønn Byggallianse registrerer at mange aktører sitter på gjerdet. Logistikk- og kostnadsspørsmålet er en vanlig årsak.

– Ombruk vil ofte gi økte kostnader tidlig i et prosjekt. Gevinsten kommer primært senere, i form av attraktive bygg med nyskapende løsninger, lavere klimagassutslipp og en konkurransedyktig bedrift med stolte og engasjerte medarbeidere, sier Anne Solgaard, leder for kompetanseheving i Grønn Byggallianse.

Katja Samara i Loopfront påpeker at veien til en grønnere bransje ennå er brolagt med ubesvarte spørsmål.

– Ombruk er innovasjon som innebærer prøving og feiling. Men jo mer sektoren satser på dette, dess mer effektiv vil den bli. Jeg sier som en av kundene våre: Vi trenger ikke å vite alt for å starte.

Anne Solgaard i Grønn Byggallianse
Anne Solgaard

Om utslipp, avfall og ombruk i bygg og eiendom

Bygg- og eiendomssektoren står for rundt 25 % av avfallet i Norge. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er dette de viktigste avfallskildene:

  • Bygg som rives: 46 % (rundt 20 000 bygg årlig)
  • Nybygging: 30 %. (En del kommer fra kapp, men en betydelig del er materialer som blir til overs.)
  • Rehabilitering: 24 %

Ressurser som brukes på nytt gir 80–99 % mindre utslipp enn nyproduserte materialer og produkter. (Andelen avhenger av prosessen med å demontere komponenter i eksisterende bygg og innpasse dem i nye.)

Størst effekt har det å bevare grunnen, fundamenter og bærekonstruksjoner. Disse kan stå for opptil 50 prosent av klimagassutslippene i et nytt bygg.

Kilde: Grønn Byggallianse

Sist oppdatert: