Dette må du passe på ved direktesalg
Maten Ingvild B. Lien produserer, tar snarveien fra jord til bord. Da må papirene være i orden.
Ingvild Lien ønsker å ha nærhet til både jord og kunder. På Korsviken gård, midt mellom Lillehammer og Moelv, går det i småskalaproduksjon av grønnsaker, frukt og bær i tillegg til egg og litt kjøtt.
– Vi dyrker ikke mye av noe, men har mye forskjellig. Blant annet sår og dyrker vi mellom 30 og 35 typer grønnsaker etter økologiske prinsipper. Og med unntak av den motoriserte trillebåren, drives produksjonen med muskelkraft. Vi har bare litt over tre mål dyrket jord, så det er mulig å drive på denne måten, sier Lien.
Lien er utdannet ernæringsfysiolog, og da familien overtok slektsgården på Korsviken i 2020, bestemte hun seg for å videreføre tanken om at mat og helse hører sammen.
– Jorden skal være sunn, maten skal være sunn – og vi skal være sunne. Det er slik vi tenker om økosystemet vi bygger her på gården, sier bonden.
Selger uten mellomledd
Inntekten på gården kommer fra ulike former for direktesalg av grønnsaker og egg. For Lien er det viktig å minimere avstanden fra jord til bord. Varene skal være så ferske som mulig. I tillegg sitter hun igjen med en større andel av utsalgsprisen enn hvis varene ble solgt gjennom et grossistledd.
Daglig plukker kunder opp forhåndsbetalte varer i boden på husveggen. På lørdager er den selvbetjente grønnsaksboden åpen. I tillegg har Lien en abonnementsløsning, der folk kan bestille varer tidlig i sesongen og deretter hente ferske grønnsaker, egg og så videre på ukentlig basis.
– Videre selger vi en del gjennom Jordnært, som er en kolonial og økologisk helsekostbutikk som søsteren min driver på Lillehammer. Og så har vi REKO-ringen, som står for rundt 30 prosent av omsetningen og er et fint utstillingsvindu for oss, sier Lien.
Maten må være trygg
Læringskurven var bratt da Lien som nyslått bonde skulle sette seg inn i regelverket for produksjon og direktesalg av landbruksprodukter. I tillegg måtte hun ha kontroll på regnskap, skatt og forsikring.
– Som bønder gjør vi alt vi kan for at maten skal være trygg. Ved direktesalg har vi et ansvar helt frem til kundens middagsbord. Jeg tror jeg snakker for mange når jeg sier at den store skrekken er at maten din skal gjøre noen syk, forteller Lien.
Produktansvarsloven gjelder ved direktesalg
Som matprodusent kan du bli holdt erstatningsansvarlig hvis folk blir syke av produktet ditt, fastslår produktsjef Anne Marie Landsverk i Gjensidige.
– Det kan skje hvis produktet er ment for eller blir brukt privat – og hvis skaden oppstår fordi produktet ikke er så trygt som en bruker eller allmennheten med rimelighet kunne forvente. Dette produktansvaret omfatter alle produsenter som selger mat til forbrukere, enten det skjer gjennom REKO-ringen, Bondens marked, gårdsbutikker eller på digitale markedsplasser for småskalaprodusenter, forklarer Landsverk.
Om du som produsent kan bebreides eller ikke, er uten betydning når spørsmålet om erstatningsansvar blir vurdert.
– Dette slås fast i produktansvarsloven. Det som blir lagt til grunn er objektive og generelle krav til sikkerhet, pålitelighet og trygghet som produktet ditt forventes å tilfredsstille, sier Landsverk.
Forsikring av produktansvar
Hvis du blir gjort økonomisk ansvarlig for en skade, kan det ha store konsekvenser for virksomheten eller deg personlig. Produktansvarsloven krever ikke at du forsikrer deg mot et eventuelt erstatningskrav. Du bør likevel vurdere å skaffe deg en ansvarsforsikring, er rådet fra Landsverk
– En ansvarsforsikring koster ikke mye, og den vil gi deg både juridisk hjelp og økonomisk trygghet hvis du mottar et erstatningskrav, sier hun og opplyser at medlemmer av både Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag har gode vilkår i Gjensidige.
Hvis noen blir syke av matvarer og drikke, skal Mattilsynet varsles og produktet trekkes tilbake fra markedet. Landsverk anbefaler at du vurderer forsikringen «Tilbakekallelse av produkter». Den kjøpes som et tillegg til produktansvarsforsikringen.
– «Tilbakekallelse av produkter» kan dekke kostnader forbundet med å trekke produktet tilbake fra markedet, i tillegg til utgifter til rådgiving knyttet til kommunikasjon og forbedring av rutiner i internkontrollsystemet for å forebygge helsefare, sier Landsverk.
Omfattende regelverk
Prosjektleder Irene Dalland i Norsk Bonde- og Småbrukarlag koordinerer REKO-ringen i Norge. Hun forteller at det er stort spenn i størrelse og produksjon blant medlemmene. Noen driver i stor skala og har REKO-ringen som biinntekt. For andre er produksjon av bær, honning, saft, egg og så videre mest som en hobby å regne.
– Medlemmer av REKO-ringen må tilfredsstille kravene i forskrifter og andre regelverk. Dette omfatter hygienekrav, merking, internkontroll, økonomi og tredjepartsansvar. Det er avgjørende at du følger regelverket. Ellers kan det gå ordentlig galt hvis noe først går galt, sier Dalland.
Gode kilder til informasjon
Prosjektlederen anbefaler at produsenter som skal sette seg inn i regelverket tar utgangspunkt i Mattilsynets informasjonssider om lokalmat, direktesalg og skillet mellom registreringspliktige og godkjenningspliktige næringsmiddelvirksomheter.
– Samtidig vet vi at det kan være vanskelig å forstå hvilke regler som gjelder for hver enkelt produksjon. Rådet er derfor å ta direkte kontakt med det lokale landbrukskontoret eller Mattilsynet. Videre er det smart å ta i bruk Kvalitetssystem i landbruket (KSL), sier Dalland.
KSL-standarden består av flere sjekklister og veiledere som skal brukes i egenrevisjonen på gården. Hjelpemidlene tar utgangspunkt i lover og forskrifter og er et nyttig verktøy for gjennomgang av gårdens drift.
– Veldig forenklet kan vi si at KSL «erstatter» 1 800 sider lovverk. Gjennom KSL kan du enkelt sjekke at du driver i tråd med norske lover, forskrifter og krav til næringen, sier Dalland.