Gikk på kurs for å få en bedre alderdom
– Nå går jeg forbi sjokoladehylla og har blitt mer åpen for å besøke et kunstgalleri, sier Tormod Gran (67). Han har gått på kurs for å mestre pensjonisttilværelsen enda bedre.
– Jeg fortalte en kamerat at jeg hadde meldt meg på mestringskurs. Han lurte på om jeg strevde med et eller annet. Men jeg var bare nysgjerrig på hva jeg kan gjøre for å få best mulig livskvalitet, sier Tormod Gran (67).
I fjor høst gikk Tønsberg-mannen i land etter 40 år som kokk og stuert på sjøen. Overgangen til pensjonisttilværelsen har gått fint. Gran har kjæreste og er aktiv i den lokale sjømannsforeningen og en av byens losjer.
– Likevel ble jeg nysgjerrig da jeg hørte at kommunen tilbød mestringskurs for folk i aldersgruppen 60–75 år. Jeg tenkte at det ville bli bra å treffe nye folk og utvide horisonten min, sier han.
Hva venter etter yrkeskarrieren?
Overgangen fra en yrkeskarriere til et liv som pensjonist kan være stor. Hvordan blir hverdagen når mye av det faste er borte?
– Noen nyter friheten. Andre lurer på hva de skal fylle dagene med nå. Mange opplever store forandringer i livet som følge av sykdom eller at en nær person dør. Når livet endrer seg, er det naturlig å bli usikker på fremtiden, sier lærings- og mestringskoordinator Hilde Trandokken i Tønsberg kommune.
Trandokken og psykolog Tone Hansen står bak kurset «Endring og muligheter». Livsmestring, relasjoner og sammenheng mellom psykisk og fysisk helse står på planen.
– Vi bruker forskjellige aktiviteter og psykologiske verktøy, som psykoedukasjon og kognitiv adferdsterapi. Slik får deltakerne kunnskap og erfaringer som kan motivere dem til å ta gode valg. Det å bli bevisst på hva som gjør oss godt og hvilke ønsker vi har for fremtiden, kan være de første skrittene i en endringsprosess, sier Hansen.
Felles aktiviteter styrker samholdet
Så langt er kurset avholdt tre ganger med 15–20 deltakere hver gang. I en mindre gruppe er det lett å bli kjent med hverandre og føle seg trygg, fremhever Hilde Trandokken.
– Det er viktig at deltakerne har et sosialt fellesskap. Det blir styrket gjennom aktiviteter som museumsbesøk, turer, trening, kino og bowling. Som regel har vi også et felles måltid på kursdagene. Det å spise sammen, er noe av det mest sosiale vi mennesker gjør, sier hun.
Fikk nye interesser
Tormod Gran forteller at kursdeltakerne ble godt sammensveiset.
– Selv om vi var forskjellige, viste det seg at vi delte mange erfaringer og kunne lære av hverandre. I dette fellesskapet ble det lett å åpne seg for de andre, sier han.
Gran treffer ennå kursgjengen sin med jevne mellomrom. I tillegg har han fått inspirasjon til å prøve nye ting selv.
– Nå er jeg mer åpen for å besøke et kunstgalleri!
Som mann var Gran i klart mindretall blant kursdeltakerne. Men han vet at kjønnsfordelingen var 50–50 på det siste kurset hittil. Det er bra for dynamikken i gruppen, mener han.
– Noen menn har en tendens til å tro at de har alle svarene selv. Andre er litt tunge i sessen. Ofte er det damene som er det sosiale limet. Vi gutta må komme oss opp av sofaen, ellers kan vi gro fast, sier Gran.
Tre grunnleggende behov
Det er ikke alltid lett å gjennomføre livsstilsendringer som fremmer fysisk og psykisk helse. Men det er heller aldri for sent – uansett alder, understreker Tone Hansen.
Hun peker på tre psykologiske grunnbehov som er viktige for at vi skal ha det godt, trives og være motivert til å ta tak i livets utfordringer:
1. Tilhørighet
– Vi mennesker er flokkdyr. Vi trenger å være del av et fellesskap hele livet. Men livsendringer eller sviktende helse kan føre til at vi mister kontakten med andre. Som pensjonist kan du oppleve at folk du så på som venner «bare» var kolleger. Noen får sykdommer eller plager som stjeler tid og overskudd, sier Hansen.
Hvis helseutfordringer gjør at du må velge bort det sosiale, kan det føre til ensomhet og utenforskap. Da er det viktig å bruke de mulighetene vi har. Det trenger ikke å være så komplisert, vektlegger psykologen.
– Det å si hei på butikken, slå av en prat med naboen eller ringe en venn er god medisin. I tillegg må du kanskje aktivt prioritere samvær med andre mennesker fremfor andre oppgaver, sier hun.
2. Kompetanse
– Mennesker har et grunnleggende behov for å oppleve mestring. Som pensjonister kan vi miste arenaer for mestring som vi hadde på jobben. Da er det viktig at vi får brukt evnene våre andre steder. Kanskje kan du lære deg noe nytt eller dele det du kan på nye arenaer. Eller lære bort det du kan i en forening eller til barnebarna? Det er helt sikkert mange som har bruk for deg, sier Hansen.
3. Autonomi
Det å ha råderett over eget liv og ta egne valg, kjennes godt og gir trygghet. Etter hvert som vi blir eldre, kan vi trenge hjelp. Og kanskje blir det slik at andre tar valg for oss.
– Det kan være svært krevende. Men hvis vi er fleksible og har evne til omstilling, kan vi beholde følelsen av å bli lyttet til og tatt på alvor. Fokuser på det du mestrer, og ikke bruk krefter på det du ikke får gjort noe med. Det vil påvirke tankene positivt, sier Hansen.
– Mestringkurs kan bli viktige for eldre
I årene som kommer blir det stadig flere eldre – og flere eldre som bor alene. Det konstaterer daglig leder Kari Midtbø Kristiansen i Nasjonalt senter for aldring og helse.
– Derfor må vi som samfunn forsøke å legge til rette for at hver enkelt kan ta gode valg som styrker følelsen av sosial tilhørighet og forebygger ensomhet og isolasjon. Slike valg er ikke alltid lette å ta på egen hånd. Derfor er dette kurset virkelig et godt tiltak. Det er flott at Tønsberg kommune gir tilbudet til innbyggerne, sier hun.
Midtbø Kristiansen peker spesielt på det at kurset omfatter både kunnskapsformidling, sosialt fellesskap og praktiske aktiviteter.
– Det at det inspirerer til endring av vaner og nye aktiviteter er tegn på at kurset treffer godt. Så er det viktig at nå frem til og motivere dem som vil ha aller størst nytte av et slikt kurs til å melde seg på. Jeg tror tilbud som dette kan bidra til at eldre i Norge får flere friske år og god livskvalitet, sier hun.
Sist oppdatert: