Mange bygg- og anleggsplasser bryter HMS-regler

Mange bygg- og anleggsplasser bryter HMS-regler

I 2018 avdekket Arbeidstilsynet brudd på HMS-rutiner ved bygg- og anleggsplasser i hele 3110 av 5229 gjennomførte tilsyn. Det kommer frem av den årlige rapporten til Arbeidstilsynet.

IMG  e
Birgit Espejord Jensen i Arbeidstilsynet.

I 60 prosent av bedriftene som hadde tilsyn i 2017 ble det funnet brudd på arbeidstidsregler, og ifølge FNOs Daysy Rapport blir det utbetalt i alt ca. 2,4 milliarder kroner i erstatninger for yrkesskader i bygge- og anleggsnæringen. Birgit Espejord Jensen i Arbeidstilsynet oppfordrer nå bransjen til å ta HMS-regler mer på alvor.

– HMS-arbeidet må først og fremst ta utgangspunkt i bedriftens egne behov, utfordringer og muligheter. Mange tenker at HMS-arbeid (internkontroll) er likt for alle, men dette er ikke tilfelle. Bedriften må selv ta ansvar for bygge opp sin slik at den passer for bedriften – hva som er «godt nok» finnes det ikke noen fasit på, sier Jensen.

Petter Hole
Petter Hole i Gjensidige. Foto: Privat

Arbeidsgiver har styringsretten, og er med det også hovedansvarlig for arbeidsmiljøet. Petter Hole i Gjensidige har jobbet med helse, miljø og sikkerhet i 15 år og forteller at reglene er så mange at det er vanskelig å holde oversikten.

– Det kan tidvis oppleves som en jungel av regler knyttet til HMS, men internkontroll er jo, «enkelt sagt», kvalitetssikring av HMS-arbeidet. Arbeidsmiljøloven stiller noen tydelige krav, sier Hole som fortsetter:

– Noe av det viktigste er grundig opplæring i HMS-ledelse, HMS-medvirkning, sikkert arbeid og sikker betjening av maskiner. Det handler nemlig både om å bygge en felles HMS-kultur, kjenne skaderisikoen i egen bedrift og å ha «skreddersydde» skadeforebyggende tiltak på plass.

Les også: Utnytter din bedrift helseforsikringen?

Omfattende regler på byggeplassen

I bygg og anlegg er det særskilte regler for HMS, og det stilles krav til byggherre, arbeidsgiver, arbeidstaker, verneombud, produsenter, importører og utleiere. Det er først og fremst byggherren som er ansvarlig for at de øvrige rollene får utført sine plikter.

– Byggherren er ansvarlig for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) på byggeplassen. Byggherren må lage en unik SHA-plan for hvert enkelt prosjekt. Vedkommende må også utpeke en koordinator, fordi gjennomføringen av et prosjekt involverer mange bedrifter og håndverksfag. Det skal foreligge en skriftlig avtale om hvilke plikter og hvilke fullmakter koordinatoren har, sier Hole som fortsetter:

– Alle arbeidstakerne på en byggeplass er også pliktige til å bære et HMS-kort, som identifiserer både arbeidstakeren og arbeidsgiveren. Kortet skal gi en bedre oversikt over arbeidsstokken på prosjektet, samt mer effektiv kontroll av HMS for ansatte og bidra til mer seriøsitet i en næring med mye «svart arbeid». Øvrige regler knyttet til HMS på byggeplassen er beskrevet godt på Arbeidstilsynets sider, forklarer Hole.

 
En koordinator skal utarbeide planer knyttet til HMS (SHA-planen), koordinere prosjekteringen, følge opp eventuelle risikoforhold i SHA-planen og sørge for at det settes opp tilstrekkelig tid til tiltakene.

Kilde: Arbeidstilsynet

Lovpålagt opplæring av HMS og internkontroll

Hole viser til at arbeidsmiljøloven sier at alle arbeidsgivere er pliktige til å gjennomgå opplæring innen helse- miljø- og sikkerhetsarbeid. Dette er en personlig plikt, og kan derfor ikke delegeres.

– Målet med HMS-opplæringen er både å gi lederen en god oversikt over regelverket og å gi han eller hun «verktøy» til å bygge en solid HMS-kultur i egen bedrift, sier Hole, og legger til:

– Arbeidsgiver skal også sørge for at alle medarbeiderne får den opplæringen og øvelsen de trenger for å arbeide trygt. Dette gjelder både for internkontroll, arbeidsutstyr og arbeidsteknikk. Hvis arbeidsutstyret krever særlig forsiktighet ved bruk skal det gis dokumentert opplæring. For arbeid med kraner, trucker og anleggsmaskiner skal det gis sertifisert opplæring. Opplæringen må også gis på et språk de ansatte forstår; mange ansatte i bygg og anlegg kommer fra andre land, som Polen og Baltikum.

Les også: Frisk av å jobbe?

Verneombud

Hovedregelen er at det skal velges et verneombud i alle virksomheter. Et verneombud skal jobbe for å ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet er ikke det samme som en tillitsvalgt, selv om disse vervene ofte fylles av samme person, særlig i mindre bedrifter.

– Et godt verneombud er proaktiv og holder dialog med ledelsen slik at de ansatte får gode arbeidsforhold, sier Hole.

Forsikring for yrkesskade

Bedriftene kan velge mellom mange typer personforsikringer. Likevel er det én forsikringstype som er lovpålagt.

– Absolutt alle bedrifter er nødt til å ha yrkesskadeforsikring. En slik forsikring kommer de ansatte til gode dersom de utsettes for yrkesrelaterte sykdommer eller skader. Prisen på forsikringen er avhengig av bedriftens næring, antall årsverk som jobber på kontor, antall årsverk som ikke arbeider på kontor og kvaliteten på bedriftens HMS-arbeid, sier Hole.

Pensjon

Bedrifter som omfattes av lov om obligatorisk tjenestepensjon plikter å sette av to prosent av den ansattes bruttolønn til pensjon. Det ble også i 2014 mulig å øke innskuddet vesentlig med maksimalrammer for sparing som er inntil syv prosent av lønn opp til 12 G.

1 G = 96 858 kr

(per 1. mai 2019)

I tillegg kan det spares inntil 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 G og 12 G. Innslagspunktet for når bedriften kan betale høyere innskudd i prosent av lønn er 7,1 G.

Reglene knyttet til pensjon kan være litt tunge å sette seg inn i, men det er samtidig veldig viktig at det gjøres. Den utvidede delen som ble innført i 2014 er ikke obligatorisk, men kan i teorien gi en økt pensjon på mellom 20 og 50 prosent for de ansatte, sier Hole.

Den lovpålagte pensjonen gjelder bedrifter som har: 

• Mer enn 2 personer med arbeidstid og lønn som utgjør 75% eller mer av full stilling

• Minst 1 arbeidstaker uten eierinteresser og med arbeidstid og lønn som utgjør 75% eller mer av full stilling

• Flere arbeidstakere som hver har arbeidstid og lønn som utgjør 20% eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst 2 årsverk

Andre smarte ting å ha på plass

Nye studier har vist at helseforsikring av ansatte minker sykefraværet, og Hole mener at bedrifter også bør vurdere dette selv om det ikke er lovpålagt.

– Vi vet at helseforsikring av ansatte har en dokumentert effekt på reduksjon av sykefraværet, ettersom det gir raskere behandling av lidelser som er typiske for bygg og anlegg. Det er nok også derfor vi opplever en økende etterspørsel etter helseforsikring. I tillegg er jo helseforsikring et gode de ansatte gjerne setter pris på, og det bidrar til å gjøre bedriften mer attraktiv. Dette gjelder også livsforsikring og ulykkesforsikring, sier Hole.

Det er også en rekke andre pensjonsløsninger Hole trekker frem som fornuftige.

– I tillegg til den obligatoriske tjenestepensjonen, anbefaler jeg å investere i uførepensjon og pensjon ved dødsfall. Hvis en ansatt faller ut av arbeidslivet på grunn av ulykke eller sykdom, vil en uførepensjon på toppen av trygdens ytelser redusere inntektsbortfallet for den ansatte. Om en medarbeider faller fra, kan barnepensjon og/eller ektefelle(samboer)pensjon gi økonomisk hjelp i en ellers vanskelig tid.

Gode personforsikringsordninger og pensjonsordninger er fin måte å vise omsorg for de ansattes ve og vel, avslutter Hole.

Les mer om forsikringer for næringslivet her

Bilde øverst: Pryimak Anastasiia, Shutterstock. NB: Bildet er brukt fordi det viser en rekke brudd på HMS-reglene, som mangel på hjelm, verneutstyr, feil på stilas og mangel på rekkverk.