Hva skal dine etterlatte leve av?
– Sørg for at du har en økonomisk plan hvis det verste skulle skje, sier økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim.
Et dødsfall er naturligvis først og fremst en enorm følelsesmessig belastning for de etterlatte. Men hvis en husholdning som er basert på to inntekter må klare seg med én, kan konsekvensene bli store.
– Tanken på at det verste kan skje er ubehagelig. Like fullt er det viktig at dine nærmeste har et økonomisk sikkerhetsnett hvis du skulle dø, understreker økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim.
Legg sammen det familien din vil få fra jobben og staten. Vil det gi dem en ok økonomi i hverdagen? Har de formue å tære på? Vil det eventuelt være akseptabelt å flytte til en billigere bolig?
– Hvis svaret er nei, bør du ha en livsforsikring. Den gir de etterlatte et stort skattefritt engangsbeløp hvis du dør.
Viktig hvis du har gjeld og familie
Livsforsikring er spesielt viktig hvis du har gjeld og forsørgeransvar, deler lån og utgifter med samboer/ektefelle eller er samboer/gift og har særkullsbarn som har straksarv ved dødsfall.
– Som singel trenger du ikke livsforsikring, men det bør bli et tema når du etablerer deg med ektefelle eller samboer, kjøper bolig og eventuelt får barn, råder Kvadsheim.
Bør dekke din andel av gjelden
Hvor stor bør livsforsikringen være? Kvadsheim gir et eksempel: I en familie tjener mor og far 600 000 kroner hver i året. Boliglånet på 5 millioner kroner utgjør fire ganger familiens inntekt. Det er ganske mye, men er godt innenfor bankens utlånskrav på maks fem ganger inntekt.
– Men hvis en av dem dør, utgjør gjelden åtte ganger inntekten til den som sitter igjen. I de fleste tilfeller vil det føre til at boligen må selges, sier Kvadsheim.
Han mener paret i eksempelet over bør skaffe seg en livsforsikring på omlag 1,5 til 2 millioner kroner hver. Utbetalingen kan være mindre hvis den som sitter igjen mottar etterlattepensjon eller andre ytelser. Samtidig kan det være gode grunner til å velge et høyere beløp.
– Den gjenlevende partneren ønsker kanskje å jobbe litt mindre for å få hverdagskabalen til å gå opp. Det kan også være et mål å opprettholde levestandarden man er vant til. Mange faste avgifter blir ikke halvert selv om lønnsinntekten i husholdningen blir det. Noen forsikringsselskaper gir råd om å kjøpe forsikring tilsvarende halve gjelden pluss én årsinntekt, sier Kvadsheim.
Advarer mot samboerfellen
Når du kjøper livsforsikring, bestemmer du selv hvor stor den skal være og hvem som skal få pengene.
– I utgangspunktet går utbetalingen til ektefelle eller dem som er dine arvinger etter loven. Hovedregelen er at samboere ikke arver hverandre. Derfor må de huske å begunstige hverandre i forsikringen – hvis det er noe de ønsker å gjøre, sier Carl Fredrik Hirsch i Gjensidige.
Livsforsikringen må oppdateres hvis familieforholdene endrer seg.
– Hvis du inngår et nytt samboerskap, er det viktig å endre navn på begunstiget samboer, sier Hirsch.
Dekket av jobben?
Før du kjøper privat livsforsikring, bør du sjekke hva du eventuelt har gjennom jobben. Offentlig og privat sektor har ulike regler.
– I privat sektor er det bare yrkesskadeerstatning som er lovpålagt, og den er noe annet enn livsforsikring. Spør arbeidsgiver om forsikringssummen på livsforsikringen, om den dekker både ulykke og sykdom og om det gjelder både arbeid og fritid. I tillegg bør du få svar på om utbetalingen blir mindre i takt med at du blir eldre – og om du kan velge hvem som skal motta utbetalingen, sier Hirsch.
Han legger til at det er mange som finner ut at forsikringen på jobben gir lavere utbetaling enn de trodde.
– Da er det smart å vurdere private forsikringer i tillegg, sier Hirsch.
Han anbefaler at du først sjekker muligheten for å kjøpe en såkalt frivillig gruppelivsforsikring gjennom jobben eller fagforeningen.