Markeds­rapport august/september

Utviklingen i Midtøsten fortsatte å være en sentral faktor for verdensøkonomien. Makrobildet gjennom august og første halvdel av september var samtidig preget av fortsatt robust økonomisk aktivitet.

Inflasjonen fortsatte å falle, men ligger fortsatt over sentralbankenes mål i flere store økonomier, mens arbeidsmarkedene i USA og Europa holdt seg sterke. Handelskonflikten mellom USA og Canada eskalerte mot slutten av august etter at forhandlingene mellom landene brøt sammen og nye tolltiltak ble innført.

I Europa fulgte investorene utviklingen etter valget i Sverige og flere viktige delstatsvalg i Tyskland. Samtidig bidro høye energi- og forsvarsutgifter til økte offentlige finansieringsbehov, høyere lange renter og fortsatt press på inflasjonen.

Aksjemarkedene leverte solid avkastning i august, med bred oppgang i USA, Asia og Norge. Verdensindeksen MSCI World steg 2,6 prosent i USD, støttet av sterke selskapsresultater, robust økonomisk aktivitet og fortsatt optimisme knyttet til kunstig intelligens.

Kronestyrkelsen reduserte imidlertid avkastningen for norske investorer, og MSCI World steg derfor kun 1 prosent målt i NOK. Teknologi- og energisektorene utviklet seg sterkest, mens fremvoksende markeder fortsatte å levere høy avkastning, særlig i Asia.

Norske aksjer hadde en svært sterk måned, støttet av høyere oljepriser, god selskapsinntjening og oppgang innen energi- og finanssektoren. Både hovedindeksen OSEBX og fondsindeksen OSEFX steg 5 prosent i august.

Rente- og kredittmarkedene var preget av store svingninger i august, drevet av vedvarende inflasjon, økende statsgjeld og usikkerhet rundt sentralbankenes videre rentebaner. Under Jackson Hole-konferansen signaliserte Federal Reserve at inflasjonen fortsatt er for høy, noe som bidro til forventninger om en mulig renteheving i USA.

I Europa steg de lange rentene mer enn i USA, blant annet som følge av økte offentlige finansieringsbehov og høyere energipriser. Den europeiske sentralbanken hevet renten 10. september, mens markedet er delt i synet om det kommer en renteheving fra Norges Bank mot slutten av september.

Gjensidige Pensjonsforsikring har en annen forvaltningsfilosofi enn de andre leverandørene av innskuddspensjon. Vi har ingen egne fond, men velger de vi mener er de beste for kundene våre.

Uavhengighet betyr at vi ikke produserer fond internt, men bruker fond fra eksterne forvaltere til å sette sammen pensjonsprofilen din.

Dette gir oss frihet til å velge samarbeidspartnere. Frihet til å velge de fondene vi mener passer best. Frihet til å velge det som er viktig for pensjonskundene våre; avkastning, bærekraft, porteføljesammensetning og risikostyring. 

Les mer om forvaltning

Her finner du månedens rapport og tidligere rapporter.

Denne rapporten er laget av Gjensidige Pensjonsforsikring AS som generelt informasjonsmateriale. Det er viktig at ingen oppfatter materialet som en personlig anbefaling av bestemte verdipapirer, finansielle instrumenter eller strategier. Innholdet er heller ikke egnet som investeringsrådgivning for den enkelte investor. Vi har basert materialet på opplysninger som er offentlig tilgjengelige.

Alle vurderinger og estimater er gitt i god tro. Vi anser alle kildene våre som pålitelige, men kan ikke garantere at alle opplysningene er korrekte eller fullstendige. Gjensidige Pensjonsforsikring AS påtar seg ikke ansvar for eventuelle feil i informasjonen. Derfor kan vi heller ikke ta ansvar for eventuelle tap i forbindelse med disposisjoner som er foretatt på bakgrunn av det vi presenterer her.

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalternes dyktighet, fondets risiko og kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Valutakursendringer vil kunne påvirke verdien av fondet om andelenes kurser stilles i fremmed valuta.