Markeds­rapport juli/august

Juli og første halvdel av august har vært preget av fornyet uro i Midtøsten. Etter avtalen mellom USA og Iran i juni, som bidro til lavere oljepriser og økt skipstrafikk gjennom Hormuzstredet, har nye spenninger mellom partene igjen skapt usikkerhet rundt den globale energiforsyningen.

Den midlertidige avtalen utløp i august uten forlengelse, samtidig som USA varslet ytterligere økonomiske tiltak mot Iran. Dette har bidratt til økte svingninger i energi-, valuta- og finansmarkedene.

Samtidig har verdensøkonomien vist motstandskraft. Flere selskaper leverte bedre resultater enn ventet for andre kvartal, og vekstutsiktene har samlet sett holdt seg stabile. 

Aksjemarkedene hadde en blandet utvikling i juli. Verdensindeksen MSCI World steg 0,5 prosent i USD, men falt 3,8 prosent målt i norske kroner som følge av en sterkere krone. Dette gjorde juli til en måned hvor valutasikring var en fordel for norske investorer. 

Den amerikanske indeksen S&P500 falt 0,1 prosent i USD og 4,4 prosent i NOK. Markedet var preget av en rotasjon bort fra teknologi- og AI-relaterte aksjer og over mot energi og finans.

Høyere oljepriser bidro til at energitunge Oslo Børs hadde en veldig sterk utvikling i juli, med hovedindeksen OSEBX opp hele 5,8 prosent og fondsindeksen OSEFX steg 4,9 prosent. 

Etter at flere lange statsrenter falt gjennom juni, steg rentene igjen i juli som følge av høyere energipriser, økte inflasjonsforventninger og fornyet geopolitisk usikkerhet knyttet til utviklingen i Midtøsten. 

Den amerikanske 30-årsrenten nådde sitt høyeste nivå siden 2007, mens både amerikanske og europeiske tiårsrenter steg med rundt 0,3 prosentpoeng. Samtidig holdt både Federal Reserve og Den europeiske sentralbanken styringsrentene uendret og signaliserte at pengepolitikken vil forbli restriktiv så lenge inflasjonen ligger over målet.

Kredittpåslagene holdt seg stabile, støttet av robuste selskapsresultater. I Norge holdt Norges Bank styringsrenten uendret på 4,25 prosent 13. august, men åpnet for ytterligere renteøkninger dersom inflasjonen avtar saktere enn forventet. 

Gjensidige Pensjonsforsikring har en annen forvaltningsfilosofi enn de andre leverandørene av innskuddspensjon. Vi har ingen egne fond, men velger de vi mener er de beste for kundene våre.

Uavhengighet betyr at vi ikke produserer fond internt, men bruker fond fra eksterne forvaltere til å sette sammen pensjonsprofilen din.

Dette gir oss frihet til å velge samarbeidspartnere. Frihet til å velge de fondene vi mener passer best. Frihet til å velge det som er viktig for pensjonskundene våre; avkastning, bærekraft, porteføljesammensetning og risikostyring. 

Les mer om forvaltning

Her finner du månedens rapport og tidligere rapporter.

Denne rapporten er laget av Gjensidige Pensjonsforsikring AS som generelt informasjonsmateriale. Det er viktig at ingen oppfatter materialet som en personlig anbefaling av bestemte verdipapirer, finansielle instrumenter eller strategier. Innholdet er heller ikke egnet som investeringsrådgivning for den enkelte investor. Vi har basert materialet på opplysninger som er offentlig tilgjengelige.

Alle vurderinger og estimater er gitt i god tro. Vi anser alle kildene våre som pålitelige, men kan ikke garantere at alle opplysningene er korrekte eller fullstendige. Gjensidige Pensjonsforsikring AS påtar seg ikke ansvar for eventuelle feil i informasjonen. Derfor kan vi heller ikke ta ansvar for eventuelle tap i forbindelse med disposisjoner som er foretatt på bakgrunn av det vi presenterer her.

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalternes dyktighet, fondets risiko og kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Valutakursendringer vil kunne påvirke verdien av fondet om andelenes kurser stilles i fremmed valuta.