Markeds­rapport september/oktober

September var preget av økt geopolitisk usikkerhet, høyere energipriser og en global økonomi som fortsatt viste motstandskraft. Oppblussingen av konflikten i Midtøsten bidro til å holde olje- og gassprisene på høye nivåer og bremset den globale nedgangen i inflasjonen.

Samtidig fortsatte investeringer innen kunstig intelligens, forsvar og energiomstilling å støtte veksten, særlig i USA. Høye energipriser ble også et viktig politisk tema i USA foran mellomvalget 3. november.

For å dempe rekordhøye dieselpriser kunngjorde amerikanske myndigheter i oktober en avtale om økte dieselleveranser fra Russland, men avtalen har møtt betydelig politisk motstand både i Europa og i USA.

Aksjemarkedene hadde en svakere utvikling i september etter den sterke oppgangen i august. MSCI World falt 1,2 prosent målt i USD, men kronesvekkelsen mot amerikanske dollar bidro til at norske investorer oppnådde positiv avkastning målt i norske kroner.

Høyere lange renter og økte energipriser dempet risikoviljen gjennom måneden, men teknologiaksjer utviklet seg klart best. Teknologiindeksen Nasdaq steg 1,9 prosent, mens europeiske aksjer ved STOXX 600 falt 2,5 prosent i lokal valuta.

Det norske aksjemarkedet falt tilbake etter flere måneder med sterk utvikling. Hovedindeksen OSEBX falt 2,0 prosent i september, mens fondsindeksen OSEFX falt 2,2 prosent. Indeksene er likevel opp henholdsvis om lag 23 og 22 prosent hittil i år.

Rentemarkedene hadde en krevende måned i september, preget av kraftig oppgang i lange renter og ytterligere pengepolitiske innstramminger.

Den amerikanske tiårige statsrenten steg til 5,25 prosent, mens rentene også økte betydelig i Europa. Oppgangen skyldtes høyere inflasjonsforventninger, sterke økonomiske nøkkeltall, robuste arbeidsmarkeder og bekymringer knyttet til økende statsgjeld.

Samtidig hevet sentralbankene i USA, eurosonen og Norge styringsrentene med 0,25 prosentpoeng. Den kraftige renteoppgangen førte til negativ avkastning i mange obligasjonsfond, særlig for papirer med lang løpetid. Økte kredittpåslag internasjonalt bidro også til svak utvikling for selskapsobligasjoner.

Gjensidige Pensjonsforsikring har en annen forvaltningsfilosofi enn de andre leverandørene av innskuddspensjon. Vi har ingen egne fond, men velger de vi mener er de beste for kundene våre.

Uavhengighet betyr at vi ikke produserer fond internt, men bruker fond fra eksterne forvaltere til å sette sammen pensjonsprofilen din.

Dette gir oss frihet til å velge samarbeidspartnere. Frihet til å velge de fondene vi mener passer best. Frihet til å velge det som er viktig for pensjonskundene våre; avkastning, bærekraft, porteføljesammensetning og risikostyring. 

Les mer om forvaltning

Her finner du månedens rapport og tidligere rapporter.

Denne rapporten er laget av Gjensidige Pensjonsforsikring AS som generelt informasjonsmateriale. Det er viktig at ingen oppfatter materialet som en personlig anbefaling av bestemte verdipapirer, finansielle instrumenter eller strategier. Innholdet er heller ikke egnet som investeringsrådgivning for den enkelte investor. Vi har basert materialet på opplysninger som er offentlig tilgjengelige.

Alle vurderinger og estimater er gitt i god tro. Vi anser alle kildene våre som pålitelige, men kan ikke garantere at alle opplysningene er korrekte eller fullstendige. Gjensidige Pensjonsforsikring AS påtar seg ikke ansvar for eventuelle feil i informasjonen. Derfor kan vi heller ikke ta ansvar for eventuelle tap i forbindelse med disposisjoner som er foretatt på bakgrunn av det vi presenterer her.

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalternes dyktighet, fondets risiko og kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Valutakursendringer vil kunne påvirke verdien av fondet om andelenes kurser stilles i fremmed valuta.