Klimaendringer øker flomfaren
Flom har lenge vært en utfordring i Norge, men i takt med klimaendringer og mer ekstremvær blir risikoen stadig mer uforutsigbar.
Flom oppstår ofte som følge av langvarig regn eller snøsmelting kombinert med nedbør. Et stadig varmere klima kan bidra til økt flomfare, særlig gjennom raskere smelting av snø og is i fjellområder og breer.
- Den varme sommeren har ført til økt vannføring i mange brepåvirkede vassdrag, som følge av smelting i høyden, forteller senior ingeniør i Norges vassdrag- og energidirektorat, Erik Holmqvist.
Til tross for dette opplyser han at det ikke er foreløpige prognoser som tilsier at det vil komme store flommer den nærmeste tiden.
- Likevel er det viktig å være oppmerksom på hvordan vedvarende varme påvirker atmosfæren og øker risikoen for fremtidige flomhendeler, påpeker han.
Varmere luft gir mer regn
Når temperaturen i atmosfæren stiger, øker også luftens evne til å holde på vanndamp. Dette skaper en direkte sammenheng mellom temperatur og nedbør.
- Jo varmere luft, desto mer fuktighet kan den inneholde, og desto kraftigere kan regnbygene bli, forklarer han før han fortsetter.
- Resultatet er mer intens og hyppig nedbør over store områder, noe som igjen kan føre til økt flomfare.
De siste to årene ble det registrert ekstreme hetebølger i både Stillehavet og Atlanterhavet. Økte havtemperaturer bidrar til at tropiske sykloner, stormer og andre ekstreme værfenomener oppstår oftere og med større intensitet.
- Når havet varmes opp, skjer det mer fordamping fra både hav og land, noe som gir mer vanndamp i atmosfæren og dermed økt nedbør, sier Holmqvist.
Høyere havtemperaturer fører også til at havnivået stiger.
- Selv små økninger i havnivået kan ha store konsekvenser ved å forsterke risikoen for flom i kystområder.
Ifølge Havforskningsinstituttet og Meteorologisk institutt er dette en utvikling som vil fortsette i årene fremover, noe som indikerer hvordan klimaendringer forverrer risikoen for flom.
Situasjonen nå
Selv om flomrisikoen i Norge for tiden er lavere enn normalt for årstiden, kan dette endre seg raskt. Magasinfyllingen i regulerte vassdrag varierer både gjennom året og mellom ulike deler av landet, og gir en indikasjon på hvor godt vassdragene er rustet til å håndtere store vannmengder.
- Magasinfyllingen var i begynnelsen av august fylt opp til rundt 76 prosent, som betyr at en fjerdedel av lagringskapasiteten fortsatt er tilgjengelig for å håndtere tilsig av vann, forklarer Holmqvist.
På landsbasis er dette omtrent normalt for sesongen, men det er store regionale forskjeller.
- Østlandet og Sørlandet har for tiden minst lagret vann, med magasinfylling på mellom 60 og 70 prosent. Vestlandet ligger noe høyere, mens Midt- og Nord-Norge har mest, med nivåer i overkant av 90 prosent, ifølge Holmqvist.
Ekstremværet «Hans»
Et tydelig eksempel på dette er ekstremværet «Hans» i august 2023. Da ble store deler av Drammensvassdraget rammet av en variant av høstflom, med kraftig og vedvarende nedbør over flere dager.
- Denne flommen viste at også regulerte vassdrag kan bli hardt rammet, særlig når nedbøren faller nedenfor de store reguleringsmagasinene i høyfjellet, sier han.
Siden det også var kraftig nedbør i ukene før ekstremværet inntraff, var jordsmonnet allerede mettet med vann.
- Denne kombinasjonen av våt grunn og kraftig nedbør førte til at vannet ikke kunne trekke ned i bakken i like stor grad som hvis det hadde vært tørrere i forkant.
Holmqvist advarer at slike situasjoner kan oppstå igjen, både i Sør- og Nord-Norge.
Regionale forskjeller
Forskjellene i landet gjenspeiler både variasjoner i nedbør, snøsmelting og hvordan vassdragene er regulert i forhold til lokale klimatiske forhold. Dette påvirker hvordan de håndterer store vannmengder.
- Den regnmengden som forårsaker flom i Oslo, vil ikke nødvendigvis ha samme effekt på Vestlandet, der elvene er bedre rustet til å håndtere store mengder regn, forklarer Holmqvist.
I de store vassdragene kan vedvarende regn over flere dager, ofte kombinert med snøsmelting, føre til de største flommene. I mindre elver og bekker kan derimot kraftig regn over kort tid utløse flom.
- I urbane områder, som for eksempel Oslo eller andre byer og tettsteder, kan lokalt kraftige og kortvarige regnskyll gi mye overvann og flomskader, forteller han.
Dette er fordi byens tette overflater og begrensede dreneringssystemer gjør det vanskelig for vannet å trekke ned i bakken.
Forebygging er nøkkelen
Klimaendringene og menneskelig påvirkning gjør det nødvendig å være forberedt og ta riktige forhåndsregler for å redusere skader og beskytte både liv og eiendom.
- Kommunene må bruke flomsonekart som viser områder med risiko for flom, og integrere fremtidige klimaforhold i planleggingen av nye bygg og utbyggingsprosjekter, påpeker Holmqvist.
For de som allerede bor i flomutsatte områder, finnes det flere forebyggende tiltak, som å sikre kjelleren mot vann, flytte viktige gjenstander fra bakkenivå og benytte sandsekker om nødvendig.
- Vær forberedt!
Varsling er et viktig verktøy for å forebygge flomskader. Når det kommer flom- eller styrtregnvarsler, er det viktig å følge med. Både NVE og Meteorologisk institutt tilbyr varsler som kan tilpasses ditt område.
- Abonner på naturfarevarsler fra varsom.no, hvor du kan få oppdaterte varsler om blant annet flom, skred og styrtregn fra NVE og Meterologisk Insitutt, anbefaler Holmqvist.
Det er også viktig å følge med på lokale forhold, som for eksempel vedvarende regn eller endringer i elveføring som kan indikere flom.
Holmqvist mener at forebygging og varsling er de beste virkemidlene for å møte flomtrusselen som kan komme.
- Selv om flomrisikoen akkurat nå er lav, kan været endres raskt og gi økt flomfare. Å forberede seg på flom er alltid mer effektivt enn å prøve å reparere etter en hendelse, sier han avsluttende.
Sist oppdatert: