Har katten din løpetid

Når våren kommer og dagene blir lengre, skjer det noe med hunnkattene. Hormoner setter i gang en syklus som styrer alt fra humør til adferd, og det merkes som regel godt.

– Løpetid er den perioden av året når hunnkatten er fruktbar og klar for paring. Det skjer som regel første gang når katten er mellom fem og ni måneder gammel. Løpetiden styres av hormoner, særlig østrogen, som gjør at eggstokkene modnes og kroppen forbereder seg på mulig drektighet, forklarer veterinær Emilie Torp Lund i Petrus.

Kattens hormoner blir påvirket av dagslyset. I Norge betyr det at det som regel er løpetid fra tidlig vår, gjennom sommeren og til høsten. Selve løpetiden varer gjerne fra fire til sju dager. Men hvis katten ikke blir paret, kan den komme i løpetid igjen allerede etter to til tre uker.

– Det betyr at katten din kan ha løpetidssymptomer nesten halvparten av sommerhalvåret, sier Lund.

Hos innekatter kan kunstig lys gjøre at løpetiden kommer mer uregelmessig, og noen ganger nesten gjennom hele året.

Du vil merke det når katten har løpetid. Den blir rastløs og kontaktsøkende. Den mjauer høylytt, gnir seg mot mennesker og møbler og inntar en karakteristisk paringsstilling med bakparten hevet. Innekatter kan også prøve å komme seg ut. Mange eiere opplever løpetiden som krevende, fordi katten kan være både høylytt og urolig.

Maren Elise Frølandshagen Langseth, kjæledyrekspert i Gjensidige, har selv erfart hvor plutselig katten kan forandre adferd:

– Vi hadde en hunnkatt som vanligvis likte samboeren min mye bedre enn meg. Men når løpetiden kom, var det bare meg hun var interessert i. Hun hylte, løp etter meg og gnidde seg på meg så fort hun fikk sjansen, forteller Langseth.

En katt i løpetid tenker ikke alltid like rasjonelt. Instinktet som styrer reproduksjon er sterkt, og katten kan ta sjanser den ellers ikke ville tatt. Katter i løpetid er spesielt utsatt for å bli drektige, men også for smitte som katteklamydia, katteherpes og FIV.

Hannkatter har ikke løpetid, men de merker det godt når hunnkattene har det. Økt markeringsadferd og stress er vanlig, og hannkatten vil ofte vandre ut på søken etter løpende hunnkatter. Nye individer dukker opp i nabolaget, og det kan føre til slåsskamp.

– Det blir gjerne en del sårskader og lette øyeskader på denne tiden av året. I tillegg ser vi en del katter som har vært uheldige i trafikken, sier Langseth i Gjensidige.

Både Lund og Langseth anbefaler kastrering på det sterkeste. Det vil gi katten en mer stabil og rolig hverdag.

Lund mener at kastrering bør skje når katten er rundt fire til seks måneder gammel, gjerne før første løpetid hvis det er mulig.

– Kastrering forebygger uønskede kull, reduserer risikoen for enkelte sykdommer – og hindrer slåsskamper med andre katter. For katter som ikke skal brukes i avl, er dette den beste løsningen både for katten og for dyrevelferden, råder hun.

Har du en katt i løpetid akkurat nå, er det aller viktigste å holde den inne – med mindre du ønsker deg kattunger.

– Gi den gjerne ekstra oppmerksomhet og lek, siden katten ofte er mer urolig i denne perioden, sier veterinæren.

Noen katter stikker av i løpetiden, og det er ikke uvanlig at de kommer hjem med skader. Andre kommer ikke hjem i det hele tatt. Her dekker Gjensidiges dyreforsikring det meste, forklarer Langseth – med noen unntak. Utgifter til hindring av uønsket parring, som for eksempel abortsprøyte, dekkes ikke, og heller ikke livsforsikring på katter som blir borte uten å bli bekreftet døde.

– Det finnes utallige historier om katter som blir borte, men som plutselig kommer hjem igjen etter flere måneder, eller til og med år. Derfor anbefaler jeg at du venter en stund med å si opp forsikringen, sier Langseth.