Mange nordmenn blir rundlurt av denne svindelen

Investeringsbedrageri er en svindelmetode vi ser stadig mer av. Andre typer svindel dominerer fremdeles når det gjelder antall saker, men beløpene er ofte svært store når det dreier seg om investeringsbedrageri, sier markedsansvarlig Tina Jerstad i Mehrwerk. Selskapet hjelper blant annet forsikringskunder med å unngå og å rydde opp etter svindel.

I investeringsbedragerier blir ofrene garantert skyhøy avkastning i falske prosjekter tilknyttet kryptovaluta, aksjer eller eiendom. Det begynner gjerne med små innskudd, men ender ofte med at de blir fralurt store summer.

– Det er mange eksempler på at folk har tømt sparekontoen sin og til og med tatt opp lån for å investere i det de trodde var en gullgruve, sier Jerstad.

Investeringssvindel i Norge har økt kraftig – fra 864 millioner kroner i 2020 til 2,1 milliarder kroner i 2024. Flere hundre tusen nordmenn er utsatt for slike svindelforsøk, ifølge DNB.

Investeringsbedrageri skiller seg fra andre typer svindel ved at banken ikke dekker tapet. Grunnen er at offeret selv godkjenner utbetalingene. Derfor regnes de ikke som uautoriserte transaksjoner (trekk uten samtykke), noe som etter finansavtaleloven er en forutsetning for erstatning.

rne kan ta direkte kontakt på telefon eller e-post. Men ofte starter det med at du oppdager et innlegg på Facebook, X eller et annet sosialt medium. Det ser ut til å komme fra en nettavis og er ofte profesjonelt utformet. Du blir fortalt en historie om noen som har tjent masse penger på kort tid gjennom investeringer i for eksempel kryptovaluta.

– For å øke troverdigheten, misbruker svindlerne ofte kjente personer: En kjendis hevder å ha oppdaget en ny metode for å tjene store penger raskt, sier Jerstad.

«Når denne kjendisen går god for opplegget, må det ha noe for seg», tenker du. Du bestemmer deg for å ta del i dette økonomiske eventyret og legger inn kontaktinformasjonen din.

– Snart blir du oppringt av en norsktalende, hyggelig og tillitsvekkende «rådgiver» som overbeviser deg om at dette er et seriøst foretak. Du går med på å sette inn et lite beløp, for eksempel 500 kroner. Snart får du din egen «konto» på en nettside. Den inneholder grafer som stiger, tall som blinker grønt og en «kontooversikt» som viser at pengene dine vokser dag for dag, sier Jerstad.

Den nærmeste tiden har du mye kontakt med din personlige rådgiver. Siden alle piler peker oppover, går du med på å sette inn mer penger. Og enda mer ...

– Hvor lenge og langt du blir dratt inn, beror på mange omstendigheter: Kanskje griper banken din inn, eller du har venner som advarer deg om at du blir lurt. Men dette er et psykologisk spill. Jo lenger tiden går, jo mer du investerer og jo høyere «avkastning» du får, dess vanskeligere blir det å bryte ut av sirkelen, sier Jerstad.

Etter hvert ønsker du kanskje å hente ut gevinst fra «investeringen». Men ifølge «rådgiveren» er det veldig dumt å trekke seg ut nå. Hvis du står på ditt, kommer bortforklaringene: «Det har oppstått et problem», «du må betale gebyr og skatt», «det er tekniske problemer» – eller du får beskjed om at du må sette inn mer penger før du kan realisere en gevinst.

Hvis du fremdeles vil ta ut penger, blir du møtt med taushet. Kontakten med «rådgiveren» blir brutt og e‑poster ikke besvart.

– Det er nå sannheten går opp for mange: Pengene deres er tapt, sier Jerstad.

En viktig lærdom er at investeringssvindel nesten alltid starter i det små.

– Noen hundrelapper kan virke ufarlig. Men når investeringen gradvis vokser til titusener eller hundretusener av kroner, blir det langt vanskeligere å erkjenne at det dreier seg om svindel – og så trekke seg ut, sier Jerstad.

Hun legger til at ofre for investeringsbedrageri ofte blir kontaktet av bakmennene på nytt. Da serverer de en annen historie, for eksempel at de er fra politiet og etterforsker saken din.

– I en desperat situasjon er det lett å bli lurt igjen, for eksempel til å gi fra seg personlig informasjon og Bank-ID. Dermed starter en ny runde med identitetstyveri eller regelrett tapping av kontoer, sier Jerstad.

Urealistisk høy avkastning. Løfter om rask og garantert fortjeneste er et klassisk faresignal. Seriøse investeringer innebærer alltid risiko.

Kjendiser som «anbefaler» investeringen. For å skape tillit misbruker svindlerne ofte kjente personer i annonser eller falske nyhetsartikler. Dette var utgangspunktet for NRK-serien «Golden vs. Zuckerberg», der komikeren Johan Golden ble misbrukt på denne måten i annonser på Meta-plattformer. (Meta er selskapet bak Facebook, Instagram og What´s App.)

Du blir raskt kontaktet av en rådgiver. Etter at du har registrert deg, blir du gjerne oppringt av en person som presser deg til å investere raskt.

Profesjonell plattform – men du må stadig sette inn mer penger. Du får tilgang til en konto som viser «grønne tall». Men når du vil ta ut penger, blir du avkrevd gebyrer eller nye innskudd.

Problemer med å ta ut pengene. Hvis du må betale «skatt», «gebyr» eller gjøre nye innbetalinger for å få ut gevinsten, er det nesten alltid tegn på at du er utsatt for svindel.