Markeds­rapport mars/april

Verdensbildet i mars ble preget av en kraftig eskalering av konflikten i Midtøsten, med økt spenning mellom USA, Israel og Iran. Angrep på olje‑ og gassinfrastruktur og delvis stenging av Hormuzstredet skapte betydelig usikkerhet rundt global energiforsyning, utløste kraftig oppgang i olje‑ og gasspriser og løftet inflasjonsforventningene.

Finansmarkedene gikk raskt inn i «risk‑off»-modus, med fall i aksjemarkeder (med Oslo Børs som unntak) og høyere markedsrenter. Samtidig ble utsiktene for global vekst svekket, særlig i energiimporterende regioner.

OECD nedjusterte de globale vekstanslagene for 2026 fra 3,2 til 2,9 prosent, og veksten i eurosonen ventes nå å falle til under 1 prosent, hvor frykten for stagflasjon (lav vekst og høy inflasjon) tiltok.

Konflikten i Midtøsten bidro til bred nedgang i de globale aksjemarkedene i mars, med Oslo Børs som et tydelig unntak. Kraftig oppgang i oljeprisen ga sterk drahjelp til det olje- og råvaredominerte norske aksjemarkedet, som nådde nye toppnivåer mot slutten av måneden. OSEBX steg 9,3 prosent i mars og er opp 22,5 prosent hittil i år.

Til sammenligning falt globale aksjer markant, med verdensindeksen MSCI World ned 6,4 prosent, amerikanske S&P 500 ned 5,1 prosent og Europa ved STOXX 600 ned 6,4 prosent. Høyere inflasjons- og renteutsikter rammet teknologi- og vekstaksjer hardt, mens økte energipriser forsterket frykten for stagflasjon i Europa. Fremvoksende markeder ble hardest rammet denne måneden, og MSCI EM falt 13,3 prosent.

Rentemarkedene ble kraftig preget av energisjokket fra Midtøsten i mars, med stigende inflasjonsforventninger og bortfall av forventninger om snarlige rentekutt. Dette førte til en markant oppgang i markedsrentene og negativ avkastning i obligasjonsfond.

Både amerikanske, europeiske og norske renter steg betydelig gjennom måneden. Høyere inflasjon, særlig drevet av strøm- og drivstoffpriser, bidro til reprisingen.

Norges Bank holdt styringsrenten uendret, men la frem en oppjustert rentebane og signaliserte én til to renteøkninger i år. Både i Europa og i USA er utsiktene til rentekutt i 2026 nå fjernet og flere sentralbanker varsler i stedet renteheving.

Gjensidige Pensjonsforsikring har en annen forvaltningsfilosofi enn de andre leverandørene av innskuddspensjon. Vi har ingen egne fond, men velger de vi mener er de beste for kundene våre.

Uavhengighet betyr at vi ikke produserer fond internt, men bruker fond fra eksterne forvaltere til å sette sammen pensjonsprofilen din.

Dette gir oss frihet til å velge samarbeidspartnere. Frihet til å velge de fondene vi mener passer best. Frihet til å velge det som er viktig for pensjonskundene våre; avkastning, bærekraft, porteføljesammensetning og risikostyring. 

Les mer om forvaltning

Her finner du månedens rapport og tidligere rapporter.

Denne rapporten er laget av Gjensidige Pensjonsforsikring AS som generelt informasjonsmateriale. Det er viktig at ingen oppfatter materialet som en personlig anbefaling av bestemte verdipapirer, finansielle instrumenter eller strategier. Innholdet er heller ikke egnet som investeringsrådgivning for den enkelte investor. Vi har basert materialet på opplysninger som er offentlig tilgjengelige.

Alle vurderinger og estimater er gitt i god tro. Vi anser alle kildene våre som pålitelige, men kan ikke garantere at alle opplysningene er korrekte eller fullstendige. Gjensidige Pensjonsforsikring AS påtar seg ikke ansvar for eventuelle feil i informasjonen. Derfor kan vi heller ikke ta ansvar for eventuelle tap i forbindelse med disposisjoner som er foretatt på bakgrunn av det vi presenterer her.

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalternes dyktighet, fondets risiko og kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Valutakursendringer vil kunne påvirke verdien av fondet om andelenes kurser stilles i fremmed valuta.