Slik reduserer du barnas skjermbruk

Mobiltelefoner, nettbrett, dataspill og sosiale medier har blitt en stor del av hverdagen for mange barn og unge. Nylig oppdaterte regjeringen de nasjonale skjermrådene etter innspill fra fagpersoner, foreldre og andre interessenter. Rådene bygger på kunnskap om hvordan skjermbruk påvirker barns utvikling, helse og hverdag. Samtidig erkjenner myndighetene at det digitale livet er en del av barn og unges sosiale og kreative arena. 

Helse og omsorgsminister Jan Christian Vestre fremhever at de nasjonale rådene ikke er ment som et regelverk, men som et faglig verktøy som kan være til hjelp for foreldre og foresatte. 

De nasjonale skjermrådene gir konkrete anbefalinger for hvor mye skjermtid barn og unge bør ha i fritiden, fordelt på alder. Tidsrammene tar hensyn til barns behov for fysisk aktivitet, lek, sosialt samvær og andre aktiviteter. 

• Barn under 2 år bør unngå skjerm helt, og voksne som er sammen med dem bør begrense egen skjermbruk. 
• Barn mellom 2 og 5 år bør bruke maksimalt 0,5–1 time per dag på fritiden, gjerne mindre. 
• Barn mellom 6 og 12 år bør bruke maksimalt 1–1,5 time per dag på fritiden, gjerne mindre. 
• Ungdom mellom 13 og 18 år bør bruke maksimalt 1,5–3 timer per dag på fritiden, gjerne mindre. 

I tillegg anbefales det at foreldre begrenser barnas tilgang til enheter med internett, særlig smarttelefoner, og at barn under 13 år ikke bruker internett uten tilsyn eller foreldrekontroll. 

For mange familier er utgangspunktet at barna allerede bruker mer skjerm enn anbefalt. Ifølge Kjellaug Tonheim Tønnesen, faglig leder i Barnevakten, bør endring skje i dialog med barna. 

– For å lykkes med varig endring bør barna involveres. Ta samtalen i rolige situasjoner, for eksempel rundt middagsbordet eller i bilen. Forklar at dette gjelder hele familien, og at dere sammen skal bevege dere i retning av rådene, sier hun. 

Hun understreker at nye grenser bør innføres gradvis. Målet bør være å nærme seg anbefalingene over tid i fellesskap, heller enn å snu alt over natten. 

– La barnet være med på å finne løsninger, og lytt til deres tanker og forslag. Samtaler om hva man ønsker å bruke tiden på i stedet, kan være like viktige som selve begrensningene. 

Hun legger til at det kan være nyttig å snakke med andre foreldre om felles rammer, for eksempel når barna skal logge av om kvelden. 

Barns skjermvaner formes i stor grad av det de ser hjemme. Foreldres egen bruk er derfor avgjørende. 

– Barn lærer mer av hva du gjør enn av hva du sier. Når voksne legger bort mobilen og selv tåler kjedsomhet, blir det lettere for barna å gjøre det samme, sier Tønnesen. 

Disse små grepene kan gjøre en forskjell: 

• Legg bort mobilen når du er sammen med barnet. 
• Ha faste skjermfrie tider, for eksempel under måltider og før leggetid. 
• Skru mobil på lydløs og slå av varslinger. 
• Unngå å ha TV eller andre skjermer på i bakgrunnen. 
• Lag regler som gjelder for hele familien, også de voksne. 
• Vent med meldinger når barnet søker kontakt. Vis at barnet er førsteprioritet. 
• Snakk sammen om hvorfor dere vil redusere skjermtiden. 
• Avtal faste steder der mobilen legges bort. 
• Vær bevisst på om du bruker skjerm av vane. 
• Planlegg skjermfrie aktiviteter på forhånd. 

Når voksne tar ansvar for egne vaner, blir det lettere å skape gode rammer for barna. 

De nasjonale rådene fremhever at skjerm ikke bør brukes for å trøste eller avlede barn fra vanskelige følelser. Tønnesen mener foreldre bør tåle å stå i krevende situasjoner, uten å ty til skjermen som en rask løsning. 

– Denne snarveien kan virke godt i øyeblikket, men over tid kan den forverre situasjonen, både for barnet og foreldrene. 

– Når barnet er lei seg, sint eller kjeder seg, trenger det å stå i følelsene sammen med trygge voksne. Det er slik barn lærer å forstå, regulere og mestre egne reaksjoner, forklarer hun. 

Hvis skjerm brukes for å trøste eller avlede, kan barnet gå glipp av denne læringen. 

– Følelsen blir parkert i stedet for bearbeidet. Barnet får mindre trening i selvregulering og kan utvikle lavere frustrasjonstoleranse. Samtidig settes relasjonen på pause, i stedet for at vi viser at «Jeg er her med deg, også når det er vanskelig». 

Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at barn bruker mindre tid på fri lek enn tidligere, mens skjermbaserte aktiviteter har økt. Tønnesen mener det er viktig å gi barna mer rom for lek, fellesskap og kreativ utfoldelse. 

– Vi ser at mange barn egentlig ønsker å være mer sammen med venner eller familie, men at tiden brukt på skjerm har en tendens å ta større plass, sier hun. 

Hun påpeker at barn har godt av både kjedsomhet og egenstyrt lek. 

– Vi må tåle at barn roter litt og lager lyd, og se verdien av at de roer seg også uten skjerm. Å kjede seg er bra for barn, da det ofte kan føre til handling og kreativitet som de selv tar initiativ til.

Skjermbruk bør ikke erstatte de aktivitetene som tidligere preget barndommen. Tid til lek ute med naboer, eller rolige sysler som tegning, perling, puslespill, lego, bøker, lydbok eller musikk, gir hjernen en nødvendig pause uten overstimulering. Hvis man som foreldre er slitne etter en lang dag, påpeker Tønnesen ar det kan være nyttig å si det som det er. 

– Si at du er sliten, og spør om barnet kan hjelpe til med middagen eller andre små oppgaver. Det gir både mestring og fellesskap, sier hun. 

Skjermbruk kan ha positive sider når den er sosial, kreativ eller skjer i samspill med andre, og når voksne er til stede som støttespillere. 

– Det er forskjell på kreativ, lærende og skapende skjermbruk, og endeløs algoritme- og dopaminstyrt scrolling uten mål. Mange digitale spill fungerer som sosiale møteplasser der barna samarbeider og er kreative sammen med venner, sier Tønnesen. 

Hun understreker at foreldre også bør vise interesse for barnets digitale liv. 

– Spill sammen, eller la barnet vise og forklare hva det gjør. Det gir innsikt i både innholdet og barnets opplevelser, og gjør det lettere å vurdere kvalitet og trygghet.

For å skape en sunn digital hverdag er det viktig å skille mellom ulike typer skjermbruk, og finne en balanse som fungerer for den enkelte familie. 

– Denne balansen handler om hva skjermen brukes til, når den brukes, og hvordan voksne er til stede rundt bruken. Foreldre bør reflektere om bruken er: 

• Er bruken passiv eller aktiv? 
• Er den sosial eller isolert, og med hvem? 
• Er den rolig eller overstimulerende 

Når voksne både viser interesse og setter rammer, lærer barn å bruke skjerm på en måte som gir verdi, uten at den tar over hverdagen.