Dette betyr linjene i veien

Som bilfører får du mye viktig informasjon fra oppmerkingen i veien. Den brukes til å lede, varsle eller regulere trafikken, og kan supplere trafikkskilt eller trafikkregler.

– Enkelt sagt skal veioppmerkingen bidra til god sikkerhet og fremkommelighet for deg og andre trafikanter, sier Markus Log i Vegdirektoratet.

Med andre ord: Når du forstår og følger anvisningene veioppmerkingen gir, blir du en tryggere trafikant.

I denne artikkelen forklarer vi den vanligste langsgående oppmerkingen på veier i Norge. Langsgående oppmerking skiller trafikk i enten motgående eller samme kjøreretning. Slike linjer kalles midtlinje.

Gule midtlinjer skiller kjørefelt i kjøreretningen eller tydeliggjør kjøreretningen. En hvit midtlinje skiller kjørefelt i samme retning og kalles delelinje. Andre typer midtlinjer er sperrelinje (forbudt å krysse), kjørefeltlinje (lov å krysse) og varsellinje (forbundet med fare å krysse). Disse kan være både gule og hvite, alt etter kjøreretningen.

– Annen langsgående oppmerking er skillelinjer og kantlinjer – begge hvite. Skillelinjer separerer vanlige og spesielle kjørefelt som sykkelfelt eller kollektivfelt. Kantlinjer markerer kjørebanens ytterkant, opplyser Log.

En heltrukken linje kalles sperrelinje. Det er ikke lov å kjøre på eller krysse en sperrelinje. Profilerte linjer, det vil si en linje med opphøyde ribber eller punkter, regnes som sperrelinje. Linjene er profilerte for at de skal lage lyd og på den måte varsle deg hvis du kjører på dem.

Et sperreområde er rammet inn av sperrelinjer. Her er det forbudt å kjøre.

– Men hvis linjen som rammer inn et sperreområde er stiplet, er det lov å krysse. Det er for eksempel aktuelt i forbindelse med avkjørsler, sier Log.

En varsellinje kan også være enten gul eller hvit. Gul varsellinje (på tofeltsveg) forteller deg at det er farlig å kjøre forbi på grunn av dårlig sikt. Hvit linje (på flerfeltsveg) betyr at det kan være farlig eller ugunstig å skifte kjørefelt fordi det er begrenset sikt til trafikken i det andre feltet, eller fordi vegsystemet er komplisert.

– Varsellinjen kommer i to varianter. På strekninger med fartsgrense på 60 kilometer i timen eller høyere, er stripene ni meter lange med tre meters mellomrom. Når fartsgrensen er 50 eller lavere, er stripene og avstanden mellom dem kortere: tre og én meter. Denne varsellinjen brukes i tettbygde strøk og kalles tettstedslinje, opplyser Log.

Linjene i tettbygde strøk er kortere for å gi bilføreren en «visuell rytme» som innbyr til lavere fart og gjør det lettere å oppfatte avstander i trafikken.

En kjørefeltlinje har korte stiplete striper, og den kan være gul (motgående kjøreretninger) eller hvit (samme kjøreretning). Du kan krysse en kjørefeltlinje gitt at du følger trafikkreglene om forbikjøring. Reglene sier at du skal forvisse deg om at

• veien fremover er fri for hinder på tilstrekkelig lang strekning
• den som kjører foran deg ikke bruker blinklyset for å signalisere forbikjøring
• ingen bak deg har begynt å kjøre forbi
• det åpenbart lar seg gjøre å komme inn i trafikkstrømmen igjen uten å forstyrre den

Når du skal skifte kjørefelt (hvit kjørefeltlinje), har du vikeplikt for kjøretøy i feltet du skal inn i. Men dette gjelder ikke på steder der to kjørefelt blir snevret inn til ett. Da er det flettereglene som gjelder.

En kombinert linje gir ulik informasjon alt etter hvilken side av oppmerkingen du kjører på. Du skal alltid forholde deg til oppmerkingen nærmest deg. Kombinasjonen hvit kjørefelt- og varsellinje er mest brukt, ifølge Log – ikke minst i forbindelse med akselerasjonsfelt på motorvei.

– Biler som kommer fra akselerasjonsfeltet har kjørefeltlinje og kan krysse over kjørefeltlinjen hvis det er plass. Bilene som allerede er på motorveien har varsellinje, som forteller dem at det er ugunstig å skifte til høyre felt fordi de kan komme i konflikt med biler som skal kjøre ut av akselerasjonsfeltet, sier Log.

På strekninger med gul kombinert kjørefelt- og varsellinje, kan bilførere med kjørefeltlinjen på sin side kjøre forbi, mens bilførere med varsellinjen på sin side får beskjed om at forbikjøring kan være farlig. Men hvis linjen er heltrukken, er det helt forbudt å krysse den.

– Noen strekninger har dobbel gul sperrelinje. Den brukes for å understreke forbudet mot å krysse på steder der risikoen er spesielt høy grunnet dårlig sikt, kurver eller veikryss, sier Log.

I Norge er det bare veier som er minst seks meter brede, og der begge kjørefeltene er minst 2,75 meter, som har midtlinje – selv om trafikken går i begge retninger.

– På veier som ikke har midtlinje, må du være ekstra årvåken som sjåfør og kjøre etter forholdene – ikke minst med tanke på at du kan møte større kjøretøy som tar stor plass i veibanen, sier Log.

Slike veger har stiplet kantlinje, som signaliserer at det kan være nødvendig å kjøre ut på veiskulderen når du møter annen trafikk.

Fagrådgiver Oda Berger Engelstad i Norsk Trafikkskoleforbund forteller at elever som skal ta lappen lærer om veioppmerking både i teori og praksis.

– Trafikkopplæringen i Norge dreier seg mye om å forstå og vurdere risiko. Derfor er det viktig at vi både vet at det er forbudt å krysse en sperrelinje – og hvorfor. Men vi bruker ikke mye tid på å terpe på navnene på veioppmerkingen eller hvor lange stripene er, sier Engelstad.