Mann med sankt bernhardshund

Dette bør du tenke på før du skaffer hund

En firbent venn gir utvilsomt mye hygge, men fører også med seg en god dose arbeid. Her er rådene til hva du bør tenke gjennom før du går til anskaffelse av hund.

Kjæledyrekspert og rådgiver i Gjensidige Maren Matsson
Kjæledyrekspert og rådgiver i Gjensidige Maren Matsson

Etterspørselen etter hunder har økt kraftig etter koronapandemiens ankomst. Oppdrettere landet over melder om lange ventelister, og på Finn.no har hunderelaterte søkeord fått seg en real oppsving gjennom det foregående året.

Kjæledyrekspert i Gjensidige, Maren Matsson, mener det er spesielt viktig å ha i bakhodet at å skaffe hund er en beslutning som vil påvirke hverdagen i lang tid fremover.

– En slik avgjørelse binder deg opp i ti til femten år. Derfor er det viktig å tenke godt gjennom hvor man ser for seg å være i livet frem i tid, og være helt sikker på at man ønsker en følgesvenn på veien. Hester kan selges, men det er ikke alltid like lett å omplassere hunder, sier Matsson.

Kjæledyrekspert og rådgiver i Gjensidige Maren Matsson
Kjæledyrekspert og rådgiver i Gjensidige Maren Matsson

Har jeg tid?

Ifølge Mattilsynets veiledning om hold av hund kan de fleste voksne hunder læres opp til å være alene hjemme i seks til åtte timer i løpet av en dag, gitt at hunden får tilstrekkelig med oppmerksomhet i tidsrommene før og etter. I tillegg skal det settes av tid til minimum tre turer. Med andre ord kan fritidsaktiviteter fort måtte ryke til fordel for tid med din firbente venn.

– Du må tenke gjennom om det er noe du har tid til. En hund krever mye, spesielt de første to årene av livet sitt, sier Matsson og fortsetter:

– Som spedbarn trenger en hund mye nærhet og trygghet, hyppige tisseturer og oppfølgning. Deretter går det over i å tilvenne hunden rutiner og hverdag. Her må vi huske at det vi så for oss da vi skaffet hunden ikke nødvendigvis fungerer, og at vi må tilpasse hverdagen etter at vi har skaffet oss hund, sier Matsson.

Hvilken rase bør jeg gå for?

Hvor mye tid du har til rådighet bør influere på valget om hvilken type hund du eventuelt går til anskaffelse av.

– Om du kikker på hund, må du sette deg inn i særtrekkene til hver enkelt rase og hvilke behov de har for aktivitet og annen stimuli. Noen raser krever mye tur og aktivisering, mens andre raser ikke krever det samme. Så må du stille deg selv spørsmålet: «Har jeg kapasitet til å møte denne type rase?».

– Det er viktig å påpeke at man ikke bør velge hund etter utseende, men hva den skal brukes til, sier Matsson.

I jakten på riktig rase, mener kjæledyreksperten at det kan være lurt å utforske hva oppdretteren fokuserer på i avl.

– De som bruker hundene aktivt, for eksempel de som driver med hundesport, avler på de hundene som gir ønskede egenskaper. Hunden vil ofte være avlet for å være spesialisert på nettopp de egenskapene som slik bruk krever. Så finnes det også oppdrettere som kun avler med tanke på utstilling eller kos, forteller Matsson.

Har jeg råd?

Om du lander på å gå til anskaffelse av en renraset valp, må du belage deg på priser på alt fra 10.000 til 40.000 kroner. Likevel er det ikke denne utgiften som vil være størst gjennom hundens liv.

– Det koster å være hundeeier. Du skal ha råd til å dekke fôr, veterinærutgifter, utstyr og eventuelt forsikring. Gjennomsnittlig koster det mellom 1000 til 1500 kroner i måneden, men dette varierer selvsagt etter hvordan type hund du har. Store hunder behøver for eksempel mer mat enn mindre hunder, sier Matsson.

Om man tegner en forsikringsavtale før hunden er fire måneder gammel og holder den løpende, vil det meste av fremtidige uforutsette hendelser være dekket. Det er imidlertid enkelte kostnader man må være forberedt på å dekke av egen lomme.

– Behandlinger som vaksine, ordinært tannstell og rasespesifikke helsesjekker som øyelysning og røntgen er eksempler på utgifter som forsikringen ikke dekker, sier Mattson.

Bo- og jobbsituasjon var avgjørende

Linn Therese Gaasland med valpen Lykke i armene.
Linn Therese Gaasland med hunden Lykke. Foto: privat.

Linn Therese Gaasland er oppvokst med hund og har alltid hatt et ønske om å skaffe sin egen på et tidspunkt. For drøye én måned siden ble hun eier av en liten bichon havanais, som fikk navnet Lykke.

– Rasen er allergivennlig og lett å dressere. For meg som bor i leilighet, er det fint å ha en hund som ikke står og bjeffer hele dagen, sier Gaasland.

Gaasland forteller at bo- og jobbsituasjon var avgjørende for når hun skulle gå til anskaffelse av hund.

– For to år siden kjøpte jeg leilighet på Etterstad, og her er det store grøntområder som egner seg godt for lufting. Det blir noe annet når man bor midt i byen. I tillegg jobber jeg hjemmefra nå på grunn av koronapandemien, og det åpnet for mer tid med en eventuell valp. Jeg så at jeg kunne gi valpen en fin start på livet, ved å ikke være nødt til å etterlate den så mye alene, sier Gaasland.

Hun beskriver tiden etter Lykke meldte sin ankomst som utelukkende positiv.

– Å være hundemamma er utrolig koselig. I tillegg kommer jeg meg mer ut, nå som det er blitt viktigere å gå på tur. Det er absolutt en fordel, det óg, sier Gaasland.

Linn Therese Gaasland med valpen Lykke i armene.
Linn Therese Gaasland med hunden Lykke. Foto: privat.

– En livsstil

Gaasland er alene om ansvaret for Lykke, og er derfor avhengig av hundepass fra tid til annen.

– Det er en kjæledegge som du blir ekstremt glad i, og som du ikke bare kan gå fra i tide og utide. Om jeg skal på ferie for eksempel, vet jeg at jeg har venner som stiller opp. Du må ha noen du stoler på, som kan stille opp i situasjoner der du ikke vil være til stede, sier Gaasland.

Hun forteller at å være aleneforsørger for en liten valp også medfører at tid til å dyrke egne hobbyer og fritidsinteresser ofte må settes på vent.

– Tid må prioriteres på en annen måte enn tidligere. Å være hundeeier er en livsstil, avslutter Gaasland.

Sist oppdatert:

Mer om:

DyreneFritid