Er du klar hvis krisen rammer?

Dersom det skulle oppstå en krisesituasjon i landet, må kommuner og nødetater prioritere dem som ikke kan klare seg selv. Derfor anbefaler norske myndigheter at flest mulig er forberedt på å kunne ta vare på seg selv og sine nærmeste over tid.

– Egenberedskap handler om å ha en plan for kunne håndtere konsekvensene når krisen rammer, sier Tore Kamfjord, utredningsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Han understreker at det er avgjørende å være forberedt på hvordan krisen kan påvirke hverdagen vår. 

– Enten det gjelder strømbrudd, vannmangel eller at du ikke kommer deg til butikken, må du være forberedt på å klare deg selv.

– Egenberedskap handler ikke om å reagere når krisen er rett rundt hjørnet, men være forberedt hele tiden. Akkurat som brannslukkingsutstyr skal være klart til bruk, bør beredskapsutstyr være på plass, understreker han.

Selv med god beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, vil ikke alle kunne få hjelp med én gang når krisen rammer.

– Beredskap er et felles ansvar vi alle deler. En viktig del av beredskapen er oss som enkeltpersoner, sier Kamfjord.

Hvorfor er egenberedskap viktigere nå?

Har du forsikring?

Behovet for egenberedskap har vokst de siste årene. Ifølge DSBs befolkningsundersøkelse fra 2025 har andelen som lagrer drikkevann økt fra 21 prosent i 2017 til 47 prosent i 2024, noe som indikerer at flere tar ansvar for egen trygghet. Samtidig er behovet for beredskap blitt mer aktuelt. 

– Det er viktigere nå enn før å være forberedt dersom noe skulle skje, sier Kamfjord.

Han trekker frem tre hovedårsaker til hvorfor egenberedskap er mer aktuelt nå:

1. Sikkerhetspolitisk uro
   – Det er krig i Europa, og vi befinner oss i en annen sikkerhetspolitisk situasjon enn før. Selv om et direkte angrep på Norge er lite sannsynlig, ser vi stadig flere hendelser som kan være sabotasje eller dataangrep, såkalte hybride trusler, sier utredningslederen.
2. Klimaendringer og ekstremvær
   – Vi får mer ekstremvær, både vått og tørt. Flom, skred og skogbranner kan slå ut kritisk infrastruktur og tvinge folk til å evakuere. Det kan også føre til at mobilnettet og internett slutter å fungere, forklarer han.
3. Digital sårbarhet
   – Vi er helt avhengige av strøm og digitale tjenester. Et langvarig strømbrudd kan slå ut lys, varme, mobilnett, internett, vannforsyning og transport, understreker han.

Snakk med barna og planlegg sammen

Med helse- og livsforsikring får du tilgang til helsetjenester hos Dr. Dropin

Egenberedskap handler ikke bare om hva du har lagret i boden. Like viktig er kunnskapen og bevisstheten om at hverdagen plutselig kan snus på hodet.

– Egenberedskap starter med kunnskap og samtale. Skaff deg innsikt i hva som kan skje, og tenk gjennom hvordan du og familien kan være best mulig forberedt, sier Kamfjord.

Har du små barn, er det viktig å snakke med dem på en trygg og løsningsorientert måte.

– Man kan for eksempel snakke med barna om hva de skal gjøre hvis vi ikke får tak i hverandre på mobilen. Hvor skal vi møtes? Slike samtaler må gjennomføres på en måte som ikke virker skremmende, men som gir trygghet, forklarer han.

Det er også viktig å tenke på hvem du har rundt deg, og hvordan man kan støtte hverandre.

– Samarbeid med naboer eller andre du kjenner, og planlegg sammen. Felles beredskap gjør det langt enklere å håndtere utfordringer som strømbrudd, vannmangel eller manglende kommunikasjon, sier eksperten.

En invistering i trygghet

Sjekkliste for din egenberedskap

Egenberedskap må tilpasses den enkeltes livssituasjon. Det er viktig å kartlegge behovene i husstanden og planlegge ut fra hvem som bor der. Myndighetene anbefaler at man er forberedt på å klare seg selv i minst én uke.  

– På nettsiden til DSB finner du en sjekkliste over hva som anbefales å ha i hjemmet. Rådene er utarbeidet hos ulike fagmyndigheter, og det er enkle tiltak som de fleste kan følge, sier Kamfjord.

Start med å få oversikt over hva du allerede har, og sørg for at det viktigste er på plass, som vann, varme og mulighet for kommunikasjon. Her er noen grunnleggende punkter du bør tenke gjennom:

• Kartlegg familiens behov: Hvor mange bor i husstanden? Hvilken alder, helsetilstand og spesielle behov finnes? Har dere husdyr?
• Mat og vann: Ha mat som tåler lagring og minst 20 liter vann per person for én uke. Husk også mat og vann til husdyr.
• Varme og lys: Sørg for varme klær, tepper, stearinlys og en alternativ varmekilde som ikke krever strøm, for eksempel vedovn eller gassovn.
• Kommunikasjon: Ha en DAB-radio, batteribank og ekstra batterier. Skriv ned viktige telefonnummer og kontaktpunkter.
• Hygiene og medisiner: Ha nødvendige legemidler, førstehjelpsutstyr og hygieneartikler som våtservietter, toalettpapir og håndsprit.
• Evakuering: Avtal samlingspunkt og pakk en evakueringsbag med mat, vann, klær, dokumenter og medisiner.
• Vedlikehold: Gå gjennom beredskapslageret minst én gang i året og hold deg oppdatert på myndighetenes råd.