Familie som lager mat sammen.

Mindre matsvinn gjør godt for kropp og lommebok

Det er ikke store innsatsen som skal til for å kaste mindre mat. Tar du noen grep, kan det love godt for både klode, kropp og saldo på brukskontoen.

Kommunikasjonssjef Anne Marie Schrøder i Matvett.
Anne Marie Schrøder i Matvett. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen.

I 2019 gikk mer enn 417 000 tonn med spiselig mat rett i søppelet, ifølge Norsus og Matvetts rapport om matsvinn i Norge. Kommunikasjonssjef Anne Marie Schrøder i Matvett forteller at det er forbrukerne som utgjør den største andelen, på 55 prosent, av det kartlagte matsvinnet. Det tilsvarer mer enn 42 kilo per person.

– Matsvinn er en belastning for både klima, miljø og lommeboken. Det er også en samfunnsutfordring med tanke på at vi stadig blir flere mennesker på kloden som skal spise av det samme matfatet, og en av fem enten sulter eller er feilernærte. Det er rett og slett et paradoks at vi kaster en tredel av maten som blir produsert på verdensbasis, sier Schrøder.

Kommunikasjonssjef Anne Marie Schrøder i Matvett.
Anne Marie Schrøder i Matvett. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen.

«Best før» er en kvalitetsgaranti

Hun forteller at nordmenn generelt har en tendens til å kjøpe, lage og forsyne seg med mer mat enn det som spises opp, og ikke tar godt nok vare på rester. Den viktigste årsaken til matsvinn er imidlertid at vi glemmer den bort i skapet.

– Det skyldes manglende oversikt over hva vi har og en ikke tilstrekkelig planlegging av måltider og innkjøp. Vi har heller ikke god nok kunnskap om datomerking, og kaster mat som har passert «best før»-dato uten å bruke sansene våre. Ofte har vi feil temperatur i kjøleskapet - som skal være mellom 2-4 grader - og er ikke bevisst at all mat har en verdi og fortjener å bli spist. Vi kjøper inn mat vi har lyst på fremfor å ta en titt i skapet over hva som bør spises.

I Norsus og Matvetts rapport om matsvinn oppga 25 prosent av de spurte at utgått holdbarhetsdato var årsaken til hvorfor de hadde kastet nyttbar mat. Schrøder tror at den høye andelen i hovedsak skyldes lite kunnskap, men også redsel for å bli syk og manglende bevissthet knyttet til matens verdi.

– Mange «rydder» i kjøleskapet ved å kaste mat som er gått ut på dato. «Best før» er bare en kvalitetsgaranti, og man blir ikke syk av å smake på mat som er passert denne datoen, så lenge den er oppbevart riktig, sier Schrøder.

Meieriprodukter holder lenge

Hun trekker frem egg, ost, melk, rømme, yoghurt, tørrvarer og hermetikk som eksempler på matvarer som er trygge å spise i en god stund etter utgått holdbarhetsdato.

– Ferskvarer som kjøtt, fisk, frukt, grønnsaker og brød har ikke så lang holdbarhet. Men om du planlegger to middager i uken med ulike kjøtt-, grønnsaks- og fiskevarer, slipper du å bekymre deg. Man bør også huske på at nesten alt kan fryses, dersom det ikke blir spist opp.

Schrøder tipser om Mattvetts «Brukopp-leksikon», hvor det finnes informasjon knyttet til ulike matvarers holdbarhet og hvordan de oppbevares best mulig, og tips til bruk etter utgått «best før»-dato.

Først lukte, så sjekke dato

Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør.
Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør. Foto: Anita Sælø.

Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør presiserer, i likhet med Schrøder, at mange typer matvarer – faktisk det aller meste - kan spises med god margin i flere dager etter utgått «best før»-dato.

– Vi vet det ligger mye psykologi i det. Mange forveksler «best før» med «holdbar til», men det er to forskjellige ting. En del nordmenn kaster mat uten engang å lukte på den, fordi vi er påvirket av å allerede ha lest utløpsdatoen. Mitt tips er: Først lukte, så sjekke dato, sier Sundfør.

Å holde et lavt matsvinn kan fort skape assosiasjoner til et kosthold bestående av en betydelig mengde hermetikk og matvarer med mye E-stoffer. Ernæringsfysiologen mener det er fullt mulig å kombinere et variert og sunt kosthold med et lavt svinn - om man planlegger.

– Planlegg hva du skal lage, lag en handleliste med utgangspunkt i det du skal lage, og få inn ønskede varer i kjøleskapet. Dessuten er det mange som glemmer hvor genial fryseren er. Om du for eksempel har handlet inn til en rett med kyllingfilet, men ender opp med å bli invitert bort for kvelden; frys den ned. Da holder den mye lenger sammenliknet med i kjøleskap, sier Sundfør og fortsetter:

– Så bør man også ha i bakhodet hvor godt dvaske grønnsaker egner seg i en suppe. Slik unngår du å tygge på den, og samtidig å kaste den.

Et målrettet fokus på matsvinn kan influere på både økonomi og kosthold og vice versa, ifølge Sundfør. Hun betegner det som en vinn-vinn-situasjon for enkeltpersoner.

– Det bør være en viktig drivkraft. Om man er strukturert og bruker mindre penger, er det lettere å kaste mindre mat. På meg selv merker jeg forskjell under hverdag og ferie. I hverdagen er jeg stort sett god på å holde et lavt svinn. Når jeg er på hytta og har ferie derimot, skjer handlingen mer tilfeldig, og det resulterer i mer matsvinn.

Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør.
Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør. Foto: Anita Sælø.

Frukt og grønt kan fint fryses

Myndighetene anbefaler å ha et kosthold som i hovedsak er plantebasert og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær og fisk, men dette er matvarer som ikke har særlig lang holdbarhetsdato. Sundfør presiserer viktigheten av å planlegge hva man skal bruke de ulike matvarene til, før man går til anskaffelse av dem.

– Mange varer som ikke ser så fine ut rå, egner seg godt i supper, wok og gryter. Om du kjøper frukt, kan det være en god idé å skrelle eller skjære den opp i mindre biter, for så å fryse ned. Da passer den perfekt i smoothie på et senere tidspunkt. Gryter med grønnsaker og belgfrukter kan også fint fryses, sier Sundfør.

Hun trekker frem grønnsaker som gulrot, kål, sellerirot, pastinakk og persillerot som eksempler på sunne matvarer med lang holdbarhet, som kan brukes i flere ulike måltider.

– Gulrøtter passer i nesten alt: Supper, gryter, wok, råkostsalat og som små biter i en salat. Dessuten er de billige. Kål bør vi spise mer av i Norge. I tillegg til å være billig, er det gode dyrkingsforhold for den her i landet, og man kan derfor kjøpe kortreist.

Ernæringsfysiologen opplyser om at grønnsaker med skall ofte har lenger holdbarhetsdato enn andre sorter, da de har en naturlig barriere mot luft og lys.

– Rotgrønnsaker, kål og løk kan ligge lenge. Brokkoli blir fortere gul, sier Sundfør.

Ikke alltid lurt med økonomipakke

Luft og lys kan være avgjørende for hvor lenge en matvare holder seg. Sundfør påpeker at å pakke varen godt inn alltid hjelper.

– Legg for eksempel ikke en halv løk i kjøleskapet. Da vil den lukte og forderves fort. Det er bedre å bruke opp hele og heller ha restemat dagen etterpå. Grønnsaker som har vært utsatt for varme, for eksempel ovnsbakt gulrot eller grillet paprika, kan brukes i en salat dagen etter. Dette vil tilføre spennende smaker til salaten og passer utmerket som en lunsjrett.

Hun påminner om at holdbarheten til kylling, fisk og kjøtt reduseres idet man bryter emballasjen.

– Økonomipakke er smart for lommeboken, men det er ikke smart om du ender opp med å måtte kaste. Mitt tips er å fryse ned, for så å ta opp det man skal bruke en dag i forveien. Alternativt kan man steke opp alt, og bruke eventuelle rester som pålegg for eksempel, sier Sundfør.

Schrøders ti tips til reduksjon av matsvinn

  1. Planlegg innkjøpene og bruk handleliste.
  2. Ikke la mat ligge lenge i varm bil. Legg matinnkjøp til slutten av handlerunden.
  3. Innfør rutiner som passer for din husholdning. Kjøp for eksempel brød som kan fryses eller halve brød, om det er brød dere kaster mye av.
  4. Rydd i kjøleskap og fryser. På denne måten vet dere hva dere har til enhver tid.
  5. Oppbevar maten riktig.
  6. Bruk sansene dine til å sjekke om maten er bra.
  7. Gi maten nytt liv når den ikke lenger er helt fersk. For eksempel ved å gi slapp salat et isbad, fukte tørt brød og ha i ovnen eller bruke bløte tomater i suppe eller saus.
  8. Avkjøl mat raskt og frys eller legg i kjøleskapet. Pakk inn i tett emballasje og skriv på hva det skal brukes til.
  9. «Bruk meg først»-boks i kjøleskapet. Her plasseres varer som snart går ut på holdbarhet.
  10. Innfør «restetorsdag». Ha en fast dag der dere spiser dere ut av kjøleskapet.

Les mer om bærekraft i Gjensidige

Sist oppdatert: