Familie som lager mat sammen.

Så mye kan du spare på å ikke kaste mat

I en tid med høye mat- og strømpriser er det enda mer å hente på å redusere matsvinnet sitt.

Kommunikasjonssjef Anne Marie Schrøder i Matvett.
Anne Marie Schrøder i Matvett. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen.

I 2021 gikk 450 000 tonn med spiselig mat fra hele verdikjeden i søppelet, ifølge Norsus og Matvetts siste rapport om matsvinn i Norge. Sammen med Norsk institutt for bærekraftsforskning har de regnet ut norske husholdningers sparepotensial ved redusert matsvinn:

  • Familier kan spare 10 681 kroner i året
  • Par kan spare 7 520 kroner i året
  • Single kan spare 5 928 kroner i året

Kommunikasjonssjef Anne Marie Schrøder i Matvett forteller at forbrukerne står for cirka halvparten av det kartlagte matsvinnet.

– Matsvinn er en belastning for klima, miljø og lommebok. Det er også en samfunnsutfordring med tanke på at vi stadig blir flere mennesker på kloden som skal spise av det samme matfatet, og at en av fem enten sulter eller er feilernærte, sier Schrøder og legger til: 

– Det er rett og slett et paradoks at vi kaster en tredel av maten som blir produsert på verdensbasis.

Kommunikasjonssjef Anne Marie Schrøder i Matvett.
Anne Marie Schrøder i Matvett. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen.

«Best før» er en kvalitetsgaranti

I Norsus og Matvetts rapport om matsvinn oppga 25 prosent av de spurte at utgått holdbarhetsdato var årsaken til hvorfor de hadde kastet nyttbar mat.

– Mange «rydder» i kjøleskapet ved å kaste mat som er gått ut på dato. «Best før» er bare en kvalitetsgaranti, og man blir ikke syk av å smake på mat som er passert denne datoen – så lenge den er oppbevart riktig, sier Schrøder.

For det er flere matvarer som er trygge å spise i en god stund etter utgått holdbarhetsdato. Egg, ost, melk, rømme, yoghurt, tørrvarer og hermetikk blant annet.

– Ferskvarer som kjøtt, fisk, frukt, grønnsaker og brød har ikke så lang holdbarhet. Men om du planlegger to middager i uken med ulike kjøtt-, grønnsaks- og fiskevarer, slipper du å bekymre deg. Husk også på at nesten alt kan fryses hvis du ender opp med rester, sier Schrøder og tipser om Mattvetts «Brukopp-leksikon».

Bedre økonomi og bedre kosthold?

Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør.
Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør. Foto: Anita Sælø.

Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør støtter oppom Schrøder: Mange typer matvarer, faktisk de aller fleste, kan spises med god margin i flere dager etter utgått «best før»-dato.

– Vi vet det ligger mye psykologi i det. Mange forveksler «best før» med «holdbar til», men dette er to forskjellige ting. En del nordmenn kaster mat uten engang å lukte på den, fordi vi er påvirket etter å ha lest utløpsdatoen. Mitt tips er å først lukte, så sjekke dato, sier Sundfør.

Et målrettet fokus på mindre svinn kan gi gevinst både økonomisk og kostholdsmessig, tror ernæringsfysiologen. Hun betegner det som en vinn-vinn-situasjon for enkeltpersoner.

– Er man strukturert og bruker mindre penger, er det lettere å kaste mindre mat. På meg selv merker jeg forskjell under hverdag og ferie. I hverdagen er jeg stort sett flink til å ikke kaste. Når jeg er på hytta og har ferie derimot, skjer handlingen mer tilfeldig – og det resulterer i mer matsvinn.

Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør.
Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør. Foto: Anita Sælø.

Husk at fryseren er din venn

Sundfør er tydelig på at det er fullt mulig å kombinere et variert og sunt kosthold med et lavt svinn. Her er hennes råd:

  • Planlegg hva du skal lage, lag en handleliste med utgangspunkt i dette og få inn ønskede varer i kjøleskapet.
  • Grønnsaker som har vært utsatt for varme, for eksempel ovnsbakt gulrot eller grillet paprika, kan brukes i en salat til morgendagens lunsj. Dette vil tilføre spennende smaker.
  • Dvaske grønnsaker er kanskje ikke fristende å bruke i en frisk salat, men de egner seg godt i en suppe, wok eller gryte. Vipps, så unngår du å tygge på den, men også å kaste den.
  • Glem ikke hvor genial fryseren er! Handler du for eksempel inn til en rett med kyllingfilet, men ender opp med å bli invitert bort for kvelden? Frys den ned. Da holder den mye lenger sammenliknet med i kjøleskap.
  • Kjøper du større mengder frukt, kan det være en god idé å skrelle eller skjære opp i mindre biter og fryse ned. Perfekt i smoothie på et senere tidspunkt! 
  • Gryter med grønnsaker og belgfrukter kan også fint fryses.

Disse grønnsakene har lang holdbarhet

Gulrot, kål, sellerirot, pastinakk og persillerot er eksempler på sunne matvarer med lang holdbarhet som kan brukes i flere ulike måltider, tipser hun.

– Gulrøtter passer i nesten alt; supper, gryter, wok, råkostsalat og som små biter i en salat. Dessuten er de billige. Kål bør vi spise mer av i Norge. I tillegg til å være billig er det gode dyrkingsforhold for den her i landet, og man kan derfor kjøpe kortreist.

Og visste du at grønnsaker med skall ofte har lenger holdbarhetsdato enn andre sorter? Det skyldes deres naturlige barriere mot luft og lys, informerer Sundfør.

– Rotgrønnsaker, kål og løk kan ligge lenge. Brokkoli blir fortere gul, sier Sundfør.

Økonomipakke er kanskje billigere, men..

Luft og lys kan være avgjørende for hvor lenge en matvare holder seg. Pakk alltid maten godt inn, minner Sundfør og lirer av seg et tips:

– Unngå å legge en halv løk i kjøleskapet – den vil lukte og forderves fort. Bruk heller opp hele og ha restemat dagen etterpå.

– Husk at holdbarheten til kylling, fisk og kjøtt reduseres idet du bryter emballasjen. Økonomipakke er smart for lommeboken, men det er ikke smart om du ender opp med å måtte kaste. Mitt tips er å fryse ned, for så å ta opp det man skal bruke en dag i forveien. Alternativt: Stek opp alt og bruk eventuelle rester som pålegg for eksempel.

Matvetts ti tips til mindre svinn:

  1. Planlegg innkjøpene og bruk handleliste.
  2. Ikke la mat ligge lenge i varm bil. Legg matinnkjøp til slutten av handlerunden.
  3. Innfør rutiner som passer for din husholdning. Kjøp for eksempel brød som kan fryses, eller halve brød om det er brød dere kaster mye av.
  4. Rydd i kjøleskap og fryser. På denne måten vet dere hva dere har til enhver tid.
  5. Oppbevar maten riktig.
  6. Bruk sansene dine til å sjekke om maten er bra.
  7. Gi maten nytt liv når den ikke lenger er helt fersk. For eksempel ved å gi slapp salat et isbad, fukte tørt brød og ha i ovnen eller bruke bløte tomater i suppe eller saus.
  8. Avkjøl mat raskt og frys eller legg i kjøleskapet. Pakk inn i tett emballasje og skriv på hva det skal brukes til.
  9. «Bruk meg først»-boks i kjøleskapet. Her plasseres varer som snart går ut på holdbarhet.
  10. Innfør «restetorsdag». Ha en fast dag der dere spiser dere ut av kjøleskapet.

Les mer om hvordan kaste mindre mat

Sist oppdatert: