Et barn med en katt i armene.

Står katt på ønskelisten?

De står høyt på listen over landets mest ønskede kjæledyr. Her er rådene du bør ha med deg hvis du vurderer å skaffe deg katt.

Med et hvilket som helst kjæledyr følger det ansvar. Til tross for at katter er selvstendige dyr fra naturens side, trenger de regelmessig tilsyn og stell. Og, du skal ikke se bort ifra at ansvaret kan komme til å hvile på deg en god stund.

– En katt med god helse lever fort et sted mellom 12 til 20 år, opplyser rådgiver og kjæledyrekspert Maren Matsson i Gjensidige.

Hvor mye tid krever de?

Maren Matsson
Maren Matsson

Katter er sosiale dyr som trenger jevnlig kontakt med eieren sin, ifølge Mattilsynets «Veiledning om hold av katt». Hvor ofte og hvor mye varierer mellom hvert enkelt individ.

– For noen katter er en halvtime sammen med deg i løpet av dagen nok. Andre vil aller helst være i nærheten av deg hele dagen. Kattene hjemme hos meg nyter godt av hjemmekontor, og en av de ligger ved siden av meg dag ut og dag inn. De to andre gjør ikke det; de klarer seg med en liten halvtime om dagen, forteller Matsson.

Om du skal reise, eller av andre årsaker være borte fra katten over lenger tid, er du nødt til å sørge for at katten får tilstrekkelig stell.

– Når vi reiser bort, kommer en nabo innom daglig for å se til kattene og gi de friskt vann og mat. I og med at vi har katteluke, styrer kattene selv når de er ute og inne. Men, dette medfører økt risiko for at noe kan skje, for eksempel slåsskamp eller hoggormbitt. Da er det betryggende å vite at noen ser til de en gang i døgnet.

Hun tipser om at det finnes en rekke kattepensjonater rundt om i landet, som er flinke til å både sosialisere og aktivisere kattene.

– Dersom du skal være borte over en lenger tidsperiode, kan dette være et fint alternativ for katten din, sier Matsson.

Maren Matsson
Maren Matsson

Hvilke utgifter må jeg belage meg på?

Huskatter, også kalt blandingskatter, er ofte gratis. Rasekatter kan derimot koste deg flere tusen kroner. Det er verdt å merke seg at enkelte raser er mer utsatt for gitte sykdommer og lidelser.

– Priser på rasekatter kan ligge på alt fra 9.000 til 16.000 kroner, om du oppsøker en oppdretter som driver seriøs avl, forteller Matsson.

Kjæledyreksperten anslår at gjennomsnittskatten koster et sted mellom 500-1000 kroner i måneden. Her inngår utgifter til fôr, utstyr, veterinær og forsikring.

– Katter bør få årlig vaksine mot kattepest og smittsom luftveisinfeksjon, regelmessig tannstell og kurer. Utekatter spiser på mye rart, og en bør derfor være ekstra oppmerksom på ormekur. Om du har langhårskatt, kan det fort løpe på noen kroner i pelsstell òg.

Inne- eller utekatt?

Til forskjell fra hunder, som med hyppige mellomrom trenger tid utendørs, kan katter trives godt med et liv innenfor boligens fire vegger. Bosted og utearealer kan være av betydning ved en vurdering av om katten skal være inne eller ute.

– Om man bor i et tungt trafikkert område øker risikoen for at katten kan bli påkjørt. Mange som bor i leilighet og oppganger finner det mer beleilig å ha innekatt, da det blant annet kan være kronglete å slippe katten ut og inn, sier Matsson.

Det er imidlertid ikke gitt at løsningen man lander på vil fungere på sikt.

– Vi fikk vår første katt da vi bodde i Oslo. I utgangspunktet var den en innekatt, men det ble etter hvert tydelig for oss at den ikke trivdes med det. Etter vi flyttet til Fredrikstad, og katten trygt kunne bevege seg ute, har den fått det veldig mye bedre. Selv om inne fungerer for noen, er det ikke for alle – det finnes aldri noen garanti.

Innekatt krever tilrettelegging

Dersom avgjørelsen faller på at katten skal være inne, må du tilpasse hjemmet deretter. I tillegg til et kattetoalett og en soveplass, bør katten ha tilgang på møbler den kan klore på og klatremuligheter.

– Dette er utstyr du trenger for at katten skal bli stimulert. Om ikke kan den oppføre seg etter hva vi anser som dårlig, men som egentlig er helt normal katteatferd ved understimulering, opplyser Matsson.

Faller valget på å ha en utekatt, slipper du unna store deler av utstyrshandelen. Det finnes likevel noe kjæledyreksperten råder deg til å vurdere:

– At katten går inn og ut via dør fungerer godt for de aller fleste. Ønsker man å gjøre tilværelsen enklere – for både katten og seg selv – kan en katteluke være en idé. Vi har katteluke som er koblet opp mot mikrochipene til kattene.

Hun påpeker at katten bør ha tilgang til et lunt og varmt sted utendørs, om luke ikke er aktuelt.

– Da kan den søke ly frem til den får anledning til å komme inn. Putekasser, for eksempel, kan benyttes for å lage et slikt tilholdssted.

Husk på ID-merking og formering

Enhver katt bør ID-merkes, slik at eier kan spores opp om katten skulle komme på avveie. Dersom en katt blir levert til veterinær uten noen form for merking, kan utfallet bli avliving.

– Etter min mening bør ID- eller chip-merking gjøres selv på innekatter. Om katten plutselig kommer seg ut, er det trygt å vite at den er merket. Selv har jeg tre katter, alle utekatter, og de er dobbeltmerket med tatovering i tillegg til chip, forteller Matsson.

Det er ingen hemmelighet at katter formerer seg raskt. Gjennom to år kan ett kattepar potensielt bli til 60 katter, opplyser Mattilsynet på sine nettsider.

– Kastrering eller sterilisering bør også gjøres på alle katter, inklusive innekatter, for å unngå ukontrollert formering, råder Matsson.

Hvordan går de overens med barn og andre dyr?

I de fleste tilfeller fungerer katter godt i barnefamilier, men det finnes unntak. Uansett er det viktig at barn lærer at dyr må behandles med varsomhet. Matsson minner om at det er eiers ansvar å sørge for at katten har mulighet til å trekke seg tilbake ved behov.

– Ofte må vi beskytte katten fra barna, og ikke omvendt. La katten, under kontrollerte forhold, si ifra selv når barna er for innpåslitne. Det er viktig at den får lov til det. De gangene det oppstår uheldige situasjoner er når katten ikke har «noen utvei». Da kan den komme til å si fra på en hard måte.

Å venne en katt til andre kjæledyr, for eksempel hunder, går som regel fint, ifølge kjæledyreksperten. Du må dog være forberedt på noe fresing og knurring i begynnelsen.

– Det er viktig å ta hensyn til hvert enkelt individ og gjøre prosessen gradvis. Du vil fort merke om det ikke fungerer. Om du har en hund som er veldig nysgjerrig, som stadig vekk er borte på katten for å snuse og lukte, kan katten føle at den ikke kommer seg unna og reagere på hunden. Jeg har imidlertid til gode å oppleve at katten bevisst går bort og gjør noe ufint, sier Matsson.

Tilfører mye glede

Katten Dorris
Mari Johansen trives godt som katteeier, men legger ikke skjul på at hverdagen krever mer planlegging enn tidligere. Foto: privat.

I begynnelsen av juni ble Mari Johansen eier av en kattunge, som fikk navnet Dorris. Til tross for en forespørsel som kom noe brått på, og som resulterte i lite betenkningstid, angrer hun ikke.

– Det var i utgangspunktet noen bekjente av meg som skulle få Dorris, men de ombestemte seg i siste liten. Derfor spurte de om jeg kunne være interessert. På dette tidspunktet hadde jeg akkurat flyttet for meg selv, og tenkte at det kunne være hyggelig selskap i en katt, forteller Johansen.

Hun kontaktet deretter eieren av boligen hun leier, for å forsikre seg om at det var tillatt å ha kjæledyr der. Etter bekreftelsen var mottatt, gikk det ikke lange tiden før katten var i hus.

– Å ha Dorris her er veldig koselig. En katt tilfører mye glede i livet ditt, uten at den nødvendigvis krever så mye av tiden din. Jeg er vant med å ha hund fra oppveksten av, og jeg vil si at det er mindre styr med en katt.

Likevel er du pålagt et ansvar, påpeker Johansen. Før beslutningen om å bli katteeier ble tatt, var det viktig for henne å vite at hun hadde noen til å stille opp ved behov for pass.

– Du har et annet individ å ta vare på, og dermed flere ting å ta hensyn til enn ellers. Det er slutt på å bare kjøre eget løp, og hverdagen krever plutselig mer planlegging, avslutter Johansen.

Sjekk pris på katteforsikring

Katten Dorris
Mari Johansen trives godt som katteeier, men legger ikke skjul på at hverdagen krever mer planlegging enn tidligere. Foto: privat.

Sist oppdatert: