Tre tegn på at du bør skifte ut elanlegget

Tre tegn på at du bør skifte ut elanlegget

Et gammelt og overbelastet elektrisk anlegg kan være en brannfelle. Her er tre tegn på at det er smart å oppgradere.

Jon-Steinar Hanstad i Nelfo
Jon-Steinar Hanstad i Nelfo

Før eller siden må det aller meste i boligen repareres eller byttes ut. En dag ryker vaskemaskinen. Malingen på ytterveggen begynner å flasse. Pakningen i kranene har en viss levetid. Slik er det også med det elektriske anlegget, opplyser teknisk direktør Jon-Steinar Hanstad i Nelfo.

–  Elanlegget består av mange deler. Når disse blir gamle eller slitt, må de byttes ut, sier han.

Jon-Steinar Hanstad i Nelfo
Jon-Steinar Hanstad i Nelfo

Over 3 000 branner

Rune Nielsen
Rune Nielsen

Ute av øye, ute av sinn, er det noe som heter. Så lenge potetene blir kokt og det er varme i huset, går vi gjerne ut ifra at alt er som det skal være. Statistikken forteller oss imidlertid at det ofte ikke er tilfellet. I 2018 var det over 3 300 bygningsbranner i Norge, ifølge SSB.

Rundt halvparten av brannene skyldtes feil i elektrisk anlegg eller utstyr. Det opplyser teknisk utreder Rune Nielsen i Gjensidige.

– En boligbrann er en enorm belastning for dem som rammes. Derfor er det viktig å redusere risikoen så mye som mulig. Det kan vi gjøre ved å vise godt «elvett» og være oppmerksom på faresignaler, sier Nielsen.

Han minner om at det er boligeieren som har ansvaret for det elektriske anlegget i hjemmet sitt.

Rune Nielsen
Rune Nielsen

Tre tegn å se etter

Hvilke faresignaler er det snakk om? Nielsen og Hanstad gir tre sjekkpunkter som vil hjelpe deg å finne ut om du bør hente inn en profesjonell vurdering av det elektriske anlegget. Disse dreier seg om forventet levetid, tegn på overbelastning/underdimensjonering og tilstanden i sikringsskapet.

1) Hvor gammelt er anlegget?

Alt av bygningsdeler og tekniske installasjoner har en forventet levetid. Etter dette må reparasjoner eller utskiftinger påregnes.

– For elektriske anlegg i boliger regner vi med en forventet levealder på cirka 30 år. Da må du regne med at isolasjonen rundt ledningene er svekket, og at utstyret nærmer seg slutten av levetiden, sier Hanstad.

Dette er lettest å se i kontaktpunkter, for eksempel i sikringsskapet eller i takbokser. Her er det ofte mange kabler som er koblet sammen, og i eldre anlegg vil du kunne se at isolasjonen på strømlederne er svidd eller smeltet, opplyser eksperten.

«– Ved lav belastning kan et elanlegg for så vidt fungere godt i mer enn 30 år. Likevel er det mest sannsynlig at det går ut på dato lenge før. »

– Ofte blir et takpunkt også varmet opp av taklampen. Dette var typisk for lysarmaturer med tett lukket kuppel, hvor varmen fra lyspæren ble sendt oppover i konstruksjonen i stedet for ut i rommet, sier Hanstad.

Han understreker at 30-årsregelen er et anslag.

– Ved lav belastning kan et elanlegg for så vidt fungere godt i mer enn 30 år. Likevel er det mest sannsynlig at det går ut på dato lenge før. Den viktigste grunnen er at Ola og Kari Nordmanns strømforbruk øker jevnt og trutt. Vi omgir oss med stadig flere elektriske apparater. Resultatet er at mange anlegg rundt om i de tusen hjem må tåle større belastning enn de er dimensjonert for. Et elektrisk anlegg som var tipp topp for 20 år siden kan være utdatert i dag, sier Hanstad.

2) Er anlegget overbelastet/underdimensjonert?

Sjekk pris på hus og innboforsikring

Går sikringen ofte? Blinker pæren i taklampen? Gnistrer det i stikkontakten når du setter i støpselet? Dette er tegn på at det elektriske anlegget er overbelastet. Eller underdimensjonert, om du vil. Nielsen i Gjensidige forklarer:

– Strømforbruk måles i watt. En strømkurs på 10 ampere, som var standard i boliger frem til ganske nylig, gir 2 300 watt. Tenk deg at du skrur på kaffetrakteren mens en panelovn allerede trekker 2 000 watt på den samme kursen. Da går sikringen – og du får et hint om at den aktuelle kursen ikke tåler belastningen, sier han.

Hanstad i Nelfo legger til at vanlige oppholdsrom i nye boliger har strømkurser på 13–16 ampere som kan belastes med opptil 3 680 watt. Også i rehabiliteringsprosjekter er det vanlig å erstatte gamle 10 ampere-kurser med nye som har større kapasitet, opplyser han.

Sjekk pris på hus og innboforsikring

3) Bruk sansene i sikringsskapet

Sikringsskapet er elanleggets hjerte. Hanstad peker på to sjekkpunkter:

  1. Har skapet gammeldagse skrusikringer? Disse er kort og godt utgått på dato fordi anlegget kan bli overbelastet. Du bør umiddelbart oppgradere til moderne automatsikringer.
  2. Lukter det svidd i skapet? Kan du se brent eller smeltet plast på strømlederne som er festet til sikringene? Er sikringene varme? Dette sjekker du ved å legge fingeren på selve sikringen – ikke på strømlederen.

– Svilukt og varmeutvikling er tegn på at det elektriske anlegget – eller deler av det – er overbelastet, opplyser Hanstad.

Sjekk jordfeilbryteren

Slik melder du skade

Selv om du har et nyere sikringsskap hvor alt er i tipp topp stand, er det lurt å sjekke minst én gang i året, fremholder Nielsen i Gjensidige.

– Da tester du jordfeilbryteren. På eldre anlegg er dette en egen enhet, mens automatsikringer har én hver. Sjekken utføres ved å trykke på testknappen på automaten. Hendelen vil da falle ned og koble fra strømmen på den aktuelle kursen. Hvis hendelen ikke løser ut, eller testknappen ikke virker, må sikringen byttes, forklarer han.

Gjensidiges mann legger i tillegg inn et varmt ord for overspenningsvern. Han viser til at sommeren er høysesong for skader og brann som følge av lynnedslag.

– Overspenningsvern beskytter mot slike ødeleggelser, men ble ikke påbudt i nye boliger og elektriske anlegg før i 2010. Derfor er det mange eldre boliger som mangler dette, sier Nielsen.

Slik melder du skade

Små, smarte brannsikkerhetstips:

USB kontakter

1) Begrens bruken av skjøteledninger. Ikke belast den med mer enn 1 000 watt. Skjøteledninger skal heller aldri seriekobles. Unngå de aller billigste utgavene. 

2) Lad alltid mens du er våken og tilstede. Skal du skifte eller få montert nye stikkontakter, er det smart å sette inn en dedikert USB-lader der du pleier å lade. Disse gir mye tryggere lading enn ved bruk av transformator.

3) Ikke spar på antall røykvarslere. Sjekk dem jevnlig og bytt dem ut etter ti år.

4) Monter komfyrvakt. Visste du at komfyren er Norges mest brannfarlige gjenstand?

5) Vær forsiktig med levende lys og peiskos i vinter. Lær deg huskeregelen B.R.A.N.N. mot brann.

6) Erstatt gamle lyspærer (og ev. lamper) med led-teknologi. Mindre varmeutvikling gir mindre brannfare, ikke minst i spoter/downlights. Disse er et svakt punkt i mange boliger.

7) Bestill en elkontroll og hold brannøvelser hjemme.

USB kontakter

Sist oppdatert: