Halvparten av oss får artrose. Hva er det egentlig?

revmatikerforbund. Mange tror at bare eldre blir rammet, men sykdommen kan utvikle seg mye tidligere, opplyser lege Daniel Sørli i Dr. Dropin. Han mener det er på tide å pensjonere det gamle begrepet «slitasjegikt».

– Slitasjegikt antyder at leddet er utslitt og må spares. Men sannheten er at leddet trenger bevegelse for at brusken skal få næring, forklarer legen.

I et friskt ledd fungerer brusken som en myk, glatt og elastisk støtdemper mellom knoklene. Ved artrose brytes denne brusken ned raskere enn kroppen klarer å reparere den. Leddet blir irritert, og kroppen forsøker å kompensere ved å danne nytt beinvev, noe som begrenser bevegelsen og kan være smertefullt.

Det er vanlig å skille mellom to typer artrose:

• Primær artrose, som utvikler seg gradvis med alderen. Her er arvelighet en viktig faktor.
• Sekundær artrose, som er en senfølge av en tidligere skade, for eksempel i korsbånd eller menisk. Skaden kan sette i gang artroseprosesser i samme ledd mange år senere, selv om skaden den gang virket godt behandlet.

Artrose kan ramme alle ledd i kroppen, men hofter, knær og fingerledd er de vanligste stedene. Typisk rammes de ytterste fingerleddene og tommelens rotledd, noe som kan merkes på hverdagslige oppgaver som å åpne et lokk, kneppe knapper eller gripe om en kaffekopp. For dem som bruker hendene mye på jobb, kan ensformig og repetitivt arbeid over tid øke belastningen på leddene.

Kvinner er overrepresentert i statistikken, og risikoen øker markant i tiden rundt overgangsalderen. Sørli forklarer hvorfor:

– Mye tyder på at østrogen spiller en beskyttende rolle for leddbrusken. Når østrogennivået faller, ser vi at betennelsesreaksjoner i kroppen kan øke og brusken blir mer sårbar. I tillegg kan endringer i vekt og kroppssammensetning gi økt belastning på knær og hofter, sier han.

Litt knirking i leddene er normalt med alderen, men noen symptomer bør du likevel undersøke nærmere, råder Sørli.

Ta kontakt med lege dersom du opplever:

• leddsmerter som påvirker hverdagen eller nattesøvnen
• svært stive ledd, spesielt om morgenen, som varer mer enn 30 minutter
• ledd som hovner opp, blir varme eller røde
• ledd som «svikter» eller at bevegeligheten blir merkbart dårligere

Har du artrose, betyr det ikke nødvendigvis operasjon – eller at må slutte å bevege deg. Tvert imot er trening den best dokumenterte behandlingen for mild til moderat artrose.

Siv Gunnarsen er personlig trener og driver plattformen Meno for kvinner i overgangsalderen. Hun ser daglig hvor avgjørende riktig trening er for dem som lever med artrose. De vanligste feilene hun ser, handler ikke om at folk trener for mye – tvert imot.

– Mange velger for skånsom aktivitet med for lite belastning og får dermed ikke full effekt av treningen. En viss smerte under og etter trening er akseptabelt (opptil 4–5 på en skala fra 0–10) så lenge den avtar innen 24 timer, forklarer hun.

– Kombiner styrke og kondisjon, og gjør gjerne øvelser som gjenspeiler daglige bevegelser. Øk belastningen gradvis, råder hun.

Trenger du motivasjon, så husk hvorfor du trener:

– Ikke tren for treningens skyld. Tren for å klare trappene, gå på ski, gå på tur i skog og fjell eller leke med barnebarna, sier Gunnarsen.

• Start med korte økter og enkle øvelser. Det gir mestringsfølelse.
• Prioriter styrketrening – det er viktigere enn skånsom aktivitet alene.
• Øk belastningen gradvis over tid. Små forbedringer i styrke og funksjon gir motivasjon.
• Tilpass øvelsene til skadehistorikken din.
• Lær deg forskjellen på farlig og ufarlig smerte.
• Tren jevnt fremfor sporadisk. Kontinuitet gir resultater.

Kilde: Siv Gunnarsen