Finansblikk - en verdensøkonomi i avkjøling

Første del av 2024 ble et svært godt halvår i aksjemarkedene. Veksten i verdensøkonomien har vært bedre enn ventet, til tross for økt geopolitisk usikkerhet og rentekutt som har latt vente på seg. Avkastningen i aksjemarkedet ble drevet av de store teknologiselskapene første halvår, der forventninger til kunstig intelligens (KI) ga god inntjening til selskapene. 

For mange private husholdninger har imidlertid det siste året vært tøft. Siden Norges Bank begynte å heve styringsrenten, har boliglånsrenten mer enn doblet seg - som sammen med høy prisøkning har gitt en stram økonomi. Lyspunktet er at rentehevingene har fungert og prisveksten har kommet ned. I juli 2024 kom samlet prisvekst inn på 2,8 prosent. Høsten 2022 var prisveksten oppe i 7,5 prosent. I år ser det dermed ut til at lønningene igjen vil stige mer enn prisene, som gjør at vi kan oppleve at økonomien blir litt bedre fremover. 

I mars 2024 anslo Norges Bank selv at rentekuttet trolig ville komme i september i år. Så endret utsiktene seg, og markedet er nå delt i synet på om vi får et rentekutt i desember 2024, eller om vi må vente til 2025. De siste månedene har nivået på prisveksten ligget under Norges Banks prognoser, og kunne isolert sett talt for en rentenedsettelse innen året er omme. Grunnen til at Norges Bank kan bruke lengre tid på å sette ned renten enn de andre sentralbankene er den svake kronekursen, samt at norsk økonomi går bra. Per utgangen av juli var prisen for én euro 11,8 kroner, mens en amerikansk dollar kostet 10,9 kroner. Det er en svekkelse på 5,1 prosent mot euro og 7,3 prosent mot USD siden starten av året. En svak krone bidrar til å holde prisveksten oppe, gjennom høyere importpriser for norske bedrifter som er avhengige av importerte varer. 

Da sentralbanksjef, Ida Wolden Bache, offentliggjorde siste rentebeslutning under Arendalsuka 15. august, uttalte hun at styringsrenten holdes uendret på 4,5 prosent, og at Norges Bank trolig vil holde renten på dette nivået «en god stund fremover». Wolden Bache trakk frem at svekkelsen av kronen, og lønnsøkningene de siste årene, kan bremse den videre nedgangen i prisveksten. 

For det første er kjerneinflasjonen, som sentralbankene ser mest på i sin rentesetting, lavere i Sverige enn i Norge. I likhet med Norges Bank styrer den svenske Riksbanken etter et inflasjonsmål på 2 prosent. Svensk kjerneinflasjon er på 1,7 prosent. I tillegg er veksten i økonomien og i lønningene lavere i Sverige, samt at arbeidsledigheten er høyere.

Utviklingen i det amerikanske arbeidsmarkedet skapte resesjonsfrykt i begynnelsen av august. Arbeidsledigheten økte mer enn ventet i juli, og kom på 4,3 prosent. Det førte til spørsmål om den amerikanske sentralbanken har vært for treg med å kutte renten og at økonomien har blitt bremset for hardt. Det er ventet at den amerikanske sentralbanken kommer med rentekutt i september, spørsmålet er om det da blir enkelt eller dobbelt kutt. En høyere rentedifferanse mot USA kan være positivt for kronekursen og kan gjøre det lettere for Norges bank å kutte renten. Konsensus venter nå at BNP-veksten i USA vil falle fra 2,3 prosent i år til 1,7 prosent neste år. I Eurosonen er det ventet en dobling i BNP-veksten, fra 0,7 prosent i år til 1,4 prosent neste år.

Den politiske usikkerheten rundt det amerikanske presidentvalget er også ventet å påvirke markedet utover høsten. Etter den svake debatten mellom president Joe Biden og Donald Trump i slutten av juni, priset markedet inn en økt sannsynlighet for at Trump ville vinne valget 5. november. Det vil innebære skattelettelser og finanspolitiske lettelser, samt mulig handelskrig med både Kina og Europa. Utviklingen snudde da Biden trakk seg og visepresident, Kamala Harris, ble Demokratenes nye kandidat. Harris har fått en opptur på meningsmålingene, og for øyeblikket er det nærmest dødt løp mellom Trump og Harris.