Dine opplysninger er lekket i et cyberangrep. Hva nå?
Digitale tjenester gir deg frihet til å delta i det moderne livet, mot at du gir fra deg opplysninger om deg selv. Det kan gjøre deg sårbar for misbruk.
Mehrwerk
Data som betalingsmiddel
Virksomhetene som eier digitale løsninger sporer brukeraktivitet for å forbedre sine tjenester og skape målrettet markedsføring.
De fleste av oss både forstår og samtykker til at våre opplysninger samles inn og lagres hos virksomheter. De digitale tjenestene gir oss tross alt mer frihet, gjør livet enklere – og billigere. Hvem vil ikke la seg friste av for eksempel å oppgi sin e-postadresse i en kundeklubb mot å få 10 prosent rabatt på et første kjøp?
Dessuten er bytte av våre opplysninger mot gratis bruk av tjenester som Google, Facebook eller Dropbox en lav pris å betale.
Eller – er det?
Cyberangrep øker i omfang mot norske virksomheter
Løsepengeangrep er en av de mest utbredte angrepsmetodene mot norske virksomheter. Angripere bruker avanserte metoder for å få tilgang til virksomheters data, noe som kan føre til tap av personlige opplysninger.
Et løsepengekrav fremsettes etter hackerangrep på datasystemet. De kriminelle kan true med å publisere eller slette sensitive opplysninger hvis virksomheten ikke betaler.
Gjør hackerne alvor av sine trusler, kan data eksponeres, lekkes og selges videre til kriminelle på det mørke nettet.
Og nå er trusselbildet blitt mer profesjonelt, globalt og treffsikkert enn noen gang.
Telia ble utsatt for et datainnbrudd i 2025. Personopplysningene til en halv million nordmenn havnet på avveie. Navn, kontaktopplysninger og IP-adresser ble lagt ut på det mørke nettet. Bergen kommune ble også rammet av et angrep samme år, men da via sin datatjeneste-leverandør.
Uansett hvordan et angrep oppstår, er konsekvensen den samme for de som rammes: Personopplysningene deres eksponeres og havner på avveie.
Hva skjer hvis du blir rammet?
Konsekvensene etter et cyberangrep kan være store og i verste fall bety kroken på døren for en virksomhet. Men hva betyr det for deg og meg — som eier de eksponerte e-postadressene, passordene eller telefonnumrene? Her er noen eksempler på hva du kan oppleve hvis du har blitt rammet.
- Du blir varslet av den ansvarlige databehandler om at opplysningene dine er lekket og havnet på avveie.
- Hvis du har registrert dine opplysninger hos Online Trygghet, vil du motta varsel hvis dine data er lekket etter et datainnbrudd.
- Flere phishingmail eller SMS rettet spesifikt mot deg med personlige detaljer (navn, adresse, telefonnummer)
- Du kan bli varslet om innloggingsforsøk (fra for eksempel e-postleverandør eller Facebook).
- Du kan motta trusler (reelle eller tomme) om at sensitive opplysninger om deg eksponeres hvis du ikke betaler penger.
Slik forebygger du misbruk
Er dine data lekket på nett, øker risikoen for misbruk og svindelforsøk.
Forebygging er nøkkelen til et tryggere liv på nettet. Kunnskap om nettsikkerhet bygger en mur av trygghet, forsterker din intuisjon og øker bevisstheten omkring verdien av din digitale identitet.
- Få gode passordvaner. Beskytt hver konto med hvert sitt unike passord. Hvis ett passord er lekket vil dine andre kontoer likevel være beskyttet.
- Bruk totrinnsverifisering for ekstra beskyttelse av kontoene dine.
- Aldri oppgi dine passord, BankID eller pinkoder til noen andre.
- Følg med på bankkontoene dine. Ved ukjent aktivitet, ta kontakt med kortutsteder eller sperr kortet ditt hvis du mistenker misbruk.
- Opprett frivillig kredittsperre. Slik unngår du at andre tar opp lån eller handler på kreditt i ditt navn.
Selv om du er verdensmester i nettsikkerhet, finnes det ingen garanti for at du aldri vil krysse veier med en kjeltring. Her kan intuisjonen guide deg: Lytt til dine indre alarmklokker. Skurrer det når det kommer et tilbud ut av det blå? Sjekk det ut først.
Skulle noe skje, ikke vent med å oppsøke hjelp.
