Det blir flere fotobokser langs veien

I 2030 skal maksimalt 350 personer miste livet eller bli hardt skadet i trafikken. Dette er et såkalt etappemål i Nullvisjonens langsiktige arbeid med å forbedre trafikksikkerheten og redusere antallet alvorlige ulykker – helst til null.

Foreløpig ser delmålet ut til å være utenfor rekkevidde. Jo, antall drepte og hardt skadde har gått ned med rundt 85 prosent siden 1970 selv om det i dag er fire ganger så mange kjøretøy. Og ja, Norge er et av de tryggeste landene i Europa for trafikanter.

Men samtidig var det mer enn 100 personer som døde og nesten 650 som ble hardt skadet i 2025 – et byks fra 2024.

Disse dystre tallene er grunnen til at du i årene som kommer vil se flere fotobokser langs veien. I nasjonal transportplan for 2025–2036 løfter regjeringen fram automatisk trafikkontroll (ATK), som er fagbegrepet for fotobokser, som et viktig tiltak for å snu den negative utviklingen.

– Veldig mange ulykker skyldes høy fart. Vi vet at ATK fører til at folk senker farten på utsatte steder og strekninger, sier seksjonssjef Hilde Therese Halås i Statens vegvesen.

Hun viser til en evaluering utført av Transportøkonomisk institutt i 2014. Der kommer det blant annet frem at strekningsmåling, som måler gjennomsnittsfarten mellom to punkt, halverte antallet drepte og hardt skadde på de aktuelle strekningene.

– Videre viser målinger at strekningsmåling virker forebyggende i opptil tre kilometer etter at bilistene passerer siste målepunkt, opplyser Halås. Hun legger til at det er satt i gang et nytt prosjekt som skal undersøke effekten av automatisk trafikkontroll. Det er ikke klart når resultatene vil foreligge.

Regjeringen vil både ha enkeltbokser (punktmåling) og strekningsmåling – med litt ekstra trykk på sistnevnte. Strekningsmåling ble innført i Norge i 2009. Per august 2026 var det 31 slike i Norge, ifølge fotobokser.no. I løpet av høsten kommer fire nye strekninger til:

• E136: Verma i Romsdalen
• E39: Lyshorntunnelen i Bjørnafjorden
• FV24: Stange i Innlandet
• Rv4 Hagantunnelen i Nittedal

I tillegg skal det settes opp bokser med punktmåling på E8 i Hundbergan i Troms og på E16 mellom Vik og Sundvollen i Buskerud.

Flere kriterier må være oppfylt før det kan settes opp en ny fotoboks eller innføre strekningsmåling. Disse kriteriene ble revidert i 2024 ut fra ønsket om at ATK skal kunne brukes mer proaktivt. Det betyr at det ikke lenger må ha vært minst én ulykke med personskade for at ATK skal kunne være aktuelt.

Et annet kriterium er at minst 20 prosent av bilistene må kjøre over fartsgrensen. Men på steder der geografiske eller vegtekniske forhold gjør det vanskelig å utføre kontroller, kan ATK vurderes uten fartsmålinger først. Det samme gjelder på helt nye veier, og dessuten i tunneler, der en ulykke fort vil bli ekstra alvorlig.

– Det er viktig at ATK blir etablert på steder der vi kan være trygge på at det har effekt. I tillegg må vi avklare om fotobokser er det beste tiltaket på et gitt sted, eller om andre ting vil bidra mer til trafikksikkerheten. Andre forhold, som hvor langt det er til nærmeste sykehus med luftambulanse, kan også telle i totalvurderingen, sier Halås.

Automatisk trafikkontroll har bred støtte i de aller fleste politiske partiene og i interesseorganisasjonene. Både KNA, Trygg Trafikk og Lastebileierforbundet fremhever spesielt strekningsmåling som et positivt tiltak. NAF støtter også bruken av automatisk trafikkontroll, men først og fremst på ulykkeutsatte strekninger. 

– Alt i alt mener vi at ATK er effektivt. Hovedønsket vårt er likevel å se mer uniformert politi langs veien, sier Jan Harry Svendsen i NAF.

Synes du det er mange fotobokser i Norge? Vel, mange andre land bruker ATK mye mer enn oss. På fotobokstoppen ligger Italia (over 10 000 fotobokser) og Storbritannia (nesten 5 000), ifølge travelinsurance.com. Svenskene har satt opp over 3 000, og har planer om cirka 1 000 til. I Norge har vi under 450 stykker.

Og hvis du lurte: Alle har «film» i kameraet. Forestillingen om at fotobokser i perioder er ute av drift, stammer fra tiden da boksene hadde kameraer med film som måtte byttes manuelt.

– Siden 2012 har alle fotoboksene hatt digitale kameraer, og de er i drift stort sett døgnet rundt. Unntaket er når de blir kalibrert én gang i året, forteller Halås i vegvesenet. Hun understreker at det aller beste ville vært om ingen bilførere ble «knipset» av fotoboksene.

Politiets statistikk viser at vi er et stykke unna også denne nullvisjonen. I 2025 ble det ilagt nær 91 000 forenklede forelegg, mens cirka 6 000 bilførere ble anmeldt og ilagt bøter på til sammen 387 millioner kroner. Det er føreren av bilen som får straffen, ikke eieren.