Må du sprengfyre på hytta? Dette bør du vite

Du beholder jakken på og tenner den første fyrstikken med stive fingre. Det eneste du tenker på er å få det varmt i hytta – fort. Det er akkurat da det er lett å gjøre feil.

– Dersom røykløpet er veldig kaldt, kan det oppstå store temperaturforskjeller. Det gir dårlig trekk og kan skape en kuldepropp, forklarer Stine Ytterdahl, nestleder i Feiermesternes Landsforening.

Kuldeproppen hindrer røyken i å stige opp gjennom pipa. I stedet slår den tilbake og kommer inn i rommet. Når røykgassene ikke transporteres helt ut, kan de kondensere og legge igjen beksot i røykløpet. Beksoten er svært brennbar og kan føre til sotbrann i pipa, advarer hun.

– En slik brann kan føre til sprekker eller skader i pipeløpet. Dersom det er andre feil eller mangler på anlegget, kan det utvikle seg til brann i hele bygningen.

Ifølge brannstatistikk.no har brannvesenet de siste fem årene rykket ut til over 7 000 oppdrag knyttet til brann i skorstein. Antallet pipebranner øker raskt fra oktober og når toppunktet i januar.

En ekstra utfordring ved pipebrann er at du ikke nødvendigvis legger merke til den.

– I flere tilfeller blir pipebrann oppdaget først ved feiing. Det betyr at det har vært en brann der uten at noen har merket det, sier Åse Linnea Bjerknes, produktutvikler i Gjensidige.

Da har du vært heldig. For selv om de færreste pipebranner sprer seg, kan sprekker i pipa gjøre at nettopp det skjer. I verste fall kan hele hytta ta fyr.

– Det aller viktigste du kan gjøre for å unngå dette, er å fyre riktig, sier Bjerknes. Hun understreker også at jevnlig tilsyn av feier er viktig. Feieren ser tilstanden til både ildsted og skorstein og kan oppdage problemer du ikke visste var der.

Hvis peisen ikke har vært i bruk på en stund, anbefaler Stine Ytterdahl at du tar noen enkle kontroller før du tenner opp:

• Sjekk at det er trekk i røykløpet ved å tenne en fyrstikk eller litt bark. Blir flammen dratt inn mot pipa, er trekken god. Hvis trekken er dårlig, kan det tyde på kald pipe eller at noe blokkerer.
   
• Sjekk at det ikke er synlige sprekker i brennkammeret, at pakninger er tette og at trekk og spjeld fungerer som de skal. Har du en eldre peis, bør du være ekstra påpasselig.
   
• Sørg for at røykvarsler og slokkeutstyr er på plass og i orden.

1. Bruk alltid tørr ved. Fuktig ved brenner dårligere, gir mer forurensing og sot i pipa og øker risikoen for pipebrann.
    
2. Ikke fyll ovnen for full. Dette gir dårlig forbrenning, noe som øker dannelsen av beksot. 
    
3. Tenn alltid fra toppen av bålet, råder Ytterdahl. Det gir raskere oppvarming av brennkammeret og dermed god trekk tidlig. Flammene ovenfra varmer gradvis opp kubbene under.
    
4. Bruk opptenningsbriketter for å sikre at veden tennes raskt nok. Slik unngår du unødvendig røyk i opptenningsfasen. Langsom opptenning ved lav temperatur fører til at svevestøvet blir mangedoblet.

Den vanligste feilen mange gjør, er å bruke papp og papir for å få fortgang i flammene, forklarer Ytterdal. Det er ikke anbefalt.

– Det er heller ikke sjelden vi ser brennbare væsker som tennvæske eller bensin ved ildstedet. Dette kan være svært farlig og skal absolutt ikke brukes i et ildsted, understreker hun.

Hvis du hører en rumlelyd eller unormale lyder fra skorsteinen, kan det være tegn på brann i pipa. Da er det tre ting som gjelder:

1. Steng ventiler og luker på alle ildsteder. Unntaket er spjeld i åpen peis der det fortsatt brenner. Stenger du dette, vil røyken komme inn i rommet.
2. Unngå spredning til bygget, spesielt i etasjeskiller. Flytt alle løse gjenstander som står inntil pipa, og kjenn på skorsteinen i alle etasjer. Følg med på eventuell røykutvikling mellom etasjene.
3. Ring 110 og overlat slokkingen til brannvesenet.