Cannabis inntas oftest gjennom røyking, men kan også inhaleres som damp, spises i ulike matvarer eller drikkes som te, i brus eller vin. Stoffene kan også inntas ved bruk av e-sigaretter, smøres på huden i form av bodylotion og tas i kroppen gjennom tamponger.
– Typiske virkninger er følelser av eufori, avslapping, endret tidsopplevelse, redusert oppmerksomhet, redusert kapasitet til å lære og huske, samt humørforandringer.
– Fysisk virkninger av et enkeltinntak er økt hjertefrekvens, røde øyne, tørr munn og hals, samt økt appetitt, sier Clausen.
Han forteller at virkningen kommer raskt ved røyking, mens det kan ta lengre tid ved spising. Alvorlige forgiftninger med plantebasert cannabis er sjeldne, men det betyr ikke at stoffene er ufarlige, understreker Clausen.
– Aggresjon, psykosesymptomer, angst- og panikkanfall og oppkast er vanlige symptomer hos personer som oppsøker helsehjelp. Forskning har også vist at det er en sammenheng mellom inntak av cannabis og risiko for akutt hjerteinfarkt og hjerneslag.
– Langvarig høyt forbruk kan føre til redusert kognitiv kapasitet, lungeskader, dårligere immunforsvar og endret hormonbalanse og fertilitet.
Clausen forteller at psykosesymptomer, rusutløst psykose og schizofreni kan oppstå ved bruk av cannabis. Noen kan oppleve forbigående hallusinasjoner og vrangforestillinger, særlig knyttet til fiendtlighet. Intensiteten og varigheten på disse kan variere.
– Noen undersøkelser viser en mulig sammenheng mellom bruk av cannabis og utvikling av langvarige psykoselidelser som schizofreni, forteller professoren.