Hopp til innhold

Cannabis – hva er det, og hvor utbredt er bruken?

Cannabis er det mest brukte illegale rusmidlet i verden, og 30 prosent av befolkningen mellom 16 og 64 år i Norge oppgir å ha prøvd stoffet, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet. Men hva gjør egentlig stoffet med kroppen, og hvilke farer fører det med seg?

Thomas Clausen
Thomas Clausen
Professor

Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo. Foto: Universitetet i Oslo.

Cannabis betegner materiale fra plantene Cannabis sativa og Cannabis indica. Disse inneholder ulike kjemiske forbindelser, og blant dem finner vi en gruppe substanser som går under fellesbetegnelsen cannabinoider.

– THC er det cannabinoidet som i hovedsak gir rus ved bruk av cannabis. Dette utløser psykoaktive effekter i hjernen, noe som vil si at det forandrer måten hjernen fungerer på og fører til midlertidige endringer i oppfattelse, humør, bevissthet eller adferd, forteller professor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), Thomas Clausen.

– Andre cannabinoider kan gi ulike effekter. For eksempel ser det ut til at cannabidiol (CBD) kan motvirke noen effekter av THC, fortsetter Clausen.

Ulike former for cannabis

Han forteller at en rekke ulike produkter kan fremstilles fra cannabisplanten, og at disse er de mest vanlige:

  • Marijuana består av løst eller presset plantemateriale og inneholder vanligvis en kombinasjon av tørkede blader, stilker og frø eller blomstrende toppskudd fra hunnplanten. Kan omtales som «grønt» eller «weed».
  • «Sinsemilla», som på spansk betyr «uten frø», er en type marijuana som i hovedsak inneholder blomstrende toppskudd fra ubefruktede hunnplanter.
  • Hasj (hasjisj) eller cannabisharpiks består av plantesaften/harpiksen fra de blomstrende toppskuddene presset sammen med andre deler av plantematerialet til ofte brunlige klumper eller brikker.
  • Cannabisolje fremstilles fra plantesaften/harpiksen gjennom en kjemisk prosess. Fargen er vanligvis mørk grønn, guloransje eller brunlig.

– Det er viktig å understreke at alle disse er oppført på narkotikalisten, og derfor er forbudt å tilvirke, anskaffe, kjøpe og selge eller oppbevare i Norge, sier Clauseen

En nyere form for cannabis-lignende stoffer omtales som «syntetiske cannabinoider». Disse er kjemisk fremstilt, og ikke utvunnet fra cannabisplanter. De syntetiske cannabinoidene virker gjennom å binde seg til de samme reseptorene i hjernen som naturlige cannabinoider (virkestoffer) i cannabis gjør, men de har ofte mye sterkere og mer uforutsigbar effekt.

Fem kjappe om cannabis

Er cannabis farlig?

Cannabis kan medføre helsefare, særlig ved hyppig eller langvarig bruk. Risikoen øker for psykiske plager som angst, panikkanfall og psykosesymptomer, og det finnes også sammenhenger med hjerte- og karsykdommer. 

Er cannabis lovlig i Norge?

Nei. Alle former for cannabis er klassifisert som narkotika i Norge. Det er ulovlig å produsere, kjøpe, selge, oppbevare og bruke cannabis, med unntak av enkelte godkjente legemidler brukt i medisinsk behandling.

Hva er forskjellen på THC og CBD?

THC er det stoffet i cannabis som gir rus og psykoaktive effekter. CBD gir ikke rus og kan i noen tilfeller dempe enkelte av THC sine virkninger. Begge er cannabinoider, men de påvirker kroppen på ulike måter.

Kan man bli avhengig av cannabis?

Ja, cannabis kan føre til avhengighet hos noen. Regelmessig bruk kan gi toleranseutvikling og ubehagelige abstinenssymptomer.

Påvirker cannabis hukommelse og læring?

Cannabis kan midlertidig svekke oppmerksomhet, læring og hukommelse. Ved langvarig og hyppig bruk kan noen oppleve mer varige kognitive endringer.

Hvor lenge sitter cannabis i kroppen?

THC kan spores i kroppen i dager eller uker etter bruk, avhengig av mengde, bruksmønster og individuelle forskjeller. Hos personer som bruker cannabis ofte, kan stoffet bli værende lengre.

Hvordan brukes cannabis og hvilke virkninger har det på kroppen?

Cannabis inntas oftest gjennom røyking, men kan også inhaleres som damp, spises i ulike matvarer eller drikkes som te, i brus eller vin. Stoffene kan også inntas ved bruk av e-sigaretter, smøres på huden i form av bodylotion og tas i kroppen gjennom tamponger.

– Typiske virkninger er følelser av eufori, avslapping, endret tidsopplevelse, redusert oppmerksomhet, redusert kapasitet til å lære og huske, samt humørforandringer.

– Fysisk virkninger av et enkeltinntak er økt hjertefrekvens, røde øyne, tørr munn og hals, samt økt appetitt, sier Clausen.

Han forteller at virkningen kommer raskt ved røyking, mens det kan ta lengre tid ved spising. Alvorlige forgiftninger med plantebasert cannabis er sjeldne, men det betyr ikke at stoffene er ufarlige, understreker Clausen.

– Aggresjon, psykosesymptomer, angst- og panikkanfall og oppkast er vanlige symptomer hos personer som oppsøker helsehjelp. Forskning har også vist at det er en sammenheng mellom inntak av cannabis og risiko for akutt hjerteinfarkt og hjerneslag.

– Langvarig høyt forbruk kan føre til redusert kognitiv kapasitet, lungeskader, dårligere immunforsvar og endret hormonbalanse og fertilitet.

Clausen forteller at psykosesymptomer, rusutløst psykose og schizofreni kan oppstå ved bruk av cannabis. Noen kan oppleve forbigående hallusinasjoner og vrangforestillinger, særlig knyttet til fiendtlighet. Intensiteten og varigheten på disse kan variere.

– Noen undersøkelser viser en mulig sammenheng mellom bruk av cannabis og utvikling av langvarige psykoselidelser som schizofreni, forteller professoren.

Avhengighet

Clausen forteller at man anser cannabis som mindre avhengighetsskapende enn rusmidler som heroin og kokain. Jevnlig bruk av cannabis kan likevel medføre noe toleranseutvikling, som vil si at brukeren får mindre effekt av den samme dosen.

– De som bruker cannabis ofte, kan oppleve angst, søvnløshet, forstyrret appetitt og depresjon når bruken avsluttes, sier Clausen.

– Opplever du at du sliter med cannabisavhengighet, finnes det hjelp, fortsetter han, og henviser til Oslo universitetssykehus sine nettsider.

Medisinsk bruk

Det utføres mye forskning på medisinsk bruk av cannabis, og de aktive substansene i cannabisplantene.

– I dag er det primært nevrologiske sykdommer som multippel sklerose (MS), men også lindring av smerte og kvalme hos blant annet kreftpasienter som er aktuelle bruksområder, forteller Clausen.

I Norge er det i dag to registrerte legemidler som inneholder cannabinoider, Sativex og Epidyolex. Førstnevnte brukes for symptomlindring hos voksne pasienter med MS; mens Epidyolex kan brukes ved enkelte former for epilepsi hos barn.

Les mer om: