Hva er amfetaminer? Dette gjør stoffene med kropp og hjerne

Etter cannabis er de sentralstimulerende stoffene kokain, amfetaminer (amfetamin/metamfetamin) og ecstacy/MDMA de illegale stoffene som oftest rapporteres brukt i befolkningsundersøkelser.

Amfetaminer innebefatter amfetamin og metamfetamin. Begge er sentralstimulerende stoffer, noe som betyr at de stimulerer psykiske funksjoner og demper tretthet og sultfølelse. Amfetamin og metamfetamin er kjemisk nært beslektet, og virkningene er svært like. I ren form er stoffene et hvitt pulver.

— Amfetaminer kan inntas på flere måter, enten gjennom munnen som tabletter, pulver eller oppløst i væske, eller oppløses og injiseres i blodårer eller sniffes gjennom nesen. Den krystallinske varianten av metamfetamin har et lavere smeltepunkt og inntas ofte ved røyking, sier Clausen.

— Stoff som selges på gaten, har varierende renhet og kan være blandet med eksempelvis koffein, andre stimulerende stoffer, sukker eller med giftige nye syntetiske rusmidler. Dette gjør det vanskelig for brukeren å vite hva innholdet er, forteller han.

Amfetaminer virker kraftigere og raskere dersom stoffet injiseres intravenøst med sprøyte, eller ved røyking eller sniffing, enn dersom samme dose inntas gjennom munnen.

— ­I lave doser gir stoffene økt våkenhet og nedsatt appetitt, mens i høye doser gir de rus- eller euforifølelse, høy selvfølelse og økt mental og fysisk energi, forteller Thomas Clausen.

Metamfetamin er mer fettløselig enn amfetamin, og når derfor raskere fram til hjernen. Det kan derfor virke noe sterkere og raskere. Risikoen for alvorlige bivirkninger øker når stoffene tas sammen med andre rusmidler som alkohol, kokain og opioider.

De akuttene virkningene inntrer raskt, men ruseffekten forsvinner vanligvis i løpet av få timer.

— Rusen kjennetegnes av økt lykkefølelse, selvfølelse og økt mental og fysisk energi. Man føler lite behov for søvn, beveger seg og snakker raskere enn vanlig, og får økt energi og nedsatt sultfølelse. Mange føler på rastløshet og uro, nervøsitet, svetting, skjevling og uvanlig kjeveaktivitet, sier Clausen.

— Samtidig blir man ofte ukritisk og risikovillig, og impulskontrollen og konsentrasjonsevnen svekkes.

Kroppslig gir stoffene økt puls og blodtrykk, raskere pust og store pupiller. Kroppstemperaturen kan øke, særlig ved høye doser. Kombinasjonen av høyt aktivitetsnivå, rask åndedrett, høy kroppstemperatur og lite drikke, øker risikoen for uttørring og kramper, og kan i verste fall gi livstruende komplikasjoner.

— Den stimulerende virkingen på hjerte-karsystemet øker risikoen for hjerteinfarkt, farlige hjerterytmeforstyrrelser og hjerneblødning, noe som gir fare for dødsfall. Dette kan inntreffe selv ved lave doser amfetaminer, forteller Clausen.

Det er ikke uvanlig at stoffene inntas hyppig over flere dager i strekk, i såkalte «turer».

— I en slik periode spiser ofte brukeren for lite, samtidig som de nesten ikke sover. Etter hvert gir ikke stoffinntaket den ønskete ruseffekten lenger, og personen går over i en fase preget av utmattelse og stort behov for søvn. I denne fasen får mange psykiske plager som depresjon, panikkangst, psykoselignende symptomer, og i noen tilfeller rusutløst psykose.

Langvarig bruk kan føre til søvnforstyrrelser og psykiske plager, i tillegg til underernæring og kroppslige helseplager. Psykotiske symptomer under amfetaminrus kan i verste fall utvikle seg til en psykose, som også varer etter at rusvirkningen er over.

Hyppig bruk av amfetamin kan føre til at dosen må økes for å oppnå samme rusopplevelse.

— Amfetaminene er sterkt avhengighetsskapende, og trangen til å innta stoffet kan vedvare over tid. Vanlige abstinenssymptomer er sterkt trøtthet, urolig søvn og søvnvansker, angst, nedstemthet og verking i ledd og muskler.

Clausen forteller at det ikke finnes noen motgift mot forgiftning med amfetaminliknende stoffer. Det som behandles, er gjerne symptomer som følge av rusbruken, som akutt hjertesykdom, hjerneblødning, alvorlig forhøyet kroppstemperatur og psykoselignende symptomer.

— For dem som opplever at bruken har blitt vanskelig å kontrollere, eller som sliter med psykiske eller fysiske ettervirkninger, finnes det gode behandlingsmuligheter i Norge. Både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten tilbyr hjelp ved rusmiddelproblemer og avhengighet. Fastlegen kan være et viktig første steg – både for å få støtte, og for å bli henvist videre til riktig behandling, sier Clausen.

I Norge er amfetamin godkjent for behandling av ADHD og narkolepsi. Det er også det amfetaminliknende stoffet metylfenidat, som vi finner i Ritalin.

— Det er antatt at legemidlene virker gjennom økning av signalstoffene dopamin og noradrenalin i hjernen, slik at sentralnervesystemet stimuleres, forteller Clausen.

Legemidlene kan imidlertid føre til mange av de samme bivirkningene som narkotisk bruk. De vanligste er nedsatt appetitt, hodepine, magesmerter, innsovningsvansker, angst, humørsvingninger, irritabilitet, hjertebank og økning av blodtrykk.