Små tiltak på gården kan gi god gevinst – for klima og økonomi

Klimaendringer endrer hverdagen vår, og landbruket er ikke noe unntak. Ekstremvær som tørke og flom rammer oftere og hardere, og landbruket må både være forberedt på endrende klima, og gjøre sitt for å minske utslipp.

I 2019 inngikk jordbruket, gjennom Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, og regjeringen en intensjonsavtale om å redusere klimagassutslipp i norsk landbruk, og øke opptaket av karbon fra jordbruket fram 2030.

I Vestfold og Telemark gikk de aktivt til verks, og både Vestfold Bondelag og Telemark Bondelag opprettet prosjekter som skal sørge for at flest mulig i landbruket engasjerer seg i klimasaken.

– Jeg informerer og oppfordrer alle bønder i hele Vestfold, uavhengig om man er med i bondelaget eller ei, til å utføre tiltak som gir reduksjon i klimautslipp, sier Silje Eckdahl.

Eckdahl er leder for prosjektet "Klimasmart bonde Vestfold", som nå har fått støtte fra Bærekraftfondet til å fortsette informasjonsarbeidet.

Eckdahl er prosjektleder for Vestfold Bondelag på deltid, og driver også egen gård i Horten. Der har hun ammeku, driver et ridesenter, har korn og gress, og driver også med bringebær og honning. 

Gjennom prosjektet Klimasmart bonde Vestfold sprer hun informasjon om hva slags tiltak bønder kan gjøre for å redusere klimautslipp fra gården, uten å redusere produksjonen.

– Vi bønder er veldig innovative, vi gjør innmari mye fra før av, så det er ikke kjempestore endringer som må til heller, sier hun.

Gjennom prosjektet setter hun opp seminarer og møter for å spre denne informasjonen, rundt i hele Vestfold. 

– Det er vinn-vinn, man taper ikke noe på å møte opp, man tilegner seg bare mer kunnskap, sier Eckdahl.

For mange bønder, kan ofte små justeringer som kan gi store utslag. Det gjelder både for klimautslipp fra gården, men kan også gi økonomisk gevinst, forteller Eckdahl.

– De tiltakene, som ofte ikke koster så mye, kan gi store utslag, både på utslippsiden, og på det økonomiske, sier Eckdahl.

For henne selv som driver med ammeku, trekker hun fram å ta en grovfôrprøve som et tiltak som ga stor effekt. 

– Kanskje kan du kan redusere mengden fôr, gi dem en litt annen type, justere når du gir maten, mindre eller en annen type kraftfôr. Det er enkelt å ta en prøve av grovfôret og sende det inn, og få vite hva det er i det du fôrer dyra dine, sier Eckdahl.

Det er mange faktorer som spiller inn når det kommer til å regne ut klimautslipp i landbruk. Derfor oppfordrer Silje Eckdahl alle bønder til å registrere seg i og bruke klimakalkulatoren.

– Vi bønder er veldig innovative, vi gjør innmari mye fra før av, men om man logger seg inn i klimakalkulatoren så får vi tallfestet det, sier Eckdahl.

I klimakalkulatoren får man oversikt over sin egen gårds utslipp, og tiltak man kan gjennomføre for å redusere utslippene. Man kan også sammenligne sin egen gård med andre gårdsbruk, rundt om i landet.

– Det er veldig gøy å sammenligne seg med andre. Nå er det også ganske mange av oss som har tall fra flere år tilbake, og det er også veldig artig, for da kan du følge med på utviklingen din, sier Eckdahl.

Etter å ha logget seg inn i klimakalkulatoren, oppfordrer Eckdahl også til å ta klimarådgivning. 

– Du får en rådgiver på gården din til å  gå gjennom hele driften, og finne noen konkrete satsningsområder som du kan og er villig til å utføre. Da kan du gå direkte på gården din, og se hva du kan gjøre, sier Eckdahl.

Høsten 2025 søkte Klimasmart bonde Vestfold om midler fra Bærekraftfondet, for å fortsette informasjonsarbeidet sitt og heve det faglige nivået på kursene sine. 

Bærekraftfondet er et samarbeid mellom Norges Bondelag og Gjensidige, som deler midler med prosjekter i landbruket som bidrar til en bærekraftig utvikling. Hvert år deler fondet ut ti millioner kroner til store og små tiltak.

Anne Thorine Brotke, landbruksansarlig i Gjensidige, sier fylkeslaget treffer blink med dette prosjektet for å redusere klimautslipp. 

– Det vil bidra til at næringen kommer fortere og lettere i gang, og får med flere, sier Brotke.

At prosjektet også legger vekt på hvordan man kan drive godt, samtidig som man reduserer utslipp, trekker hun fram som et viktig aspekt.

–Det ligger i ryggraden til landbruksnæringen, jeg tror de aller fleste driver gården sin optimalt, ut i fra sine forutsetninger. Det er i ånden til landbruket å tenke sånn, sier Brotke.

Det understreker også Silje Eckdahl. Å tenke klima er å tenke bedre avlinger, sier hun:

– Jo bedre vi tilpasser oss, jo bedre avlinger kan vi få. Det er også en klimagevinst, men også en økonomisk gevinst, som kanskje ikke alle tenker på, men alle er opptatt av å få gode avlinger, sier Eckdahl.