Hvordan få ned dødstallene i landbruket?

I 2025 mistet syv personer livet i landbruksulykker, viser Arbeidstilsynets statistikk. Det er det høyeste antallet omkomne siden 2015. I tillegg opplever flere hundre bønder hvert år en ulykke som gir varige fysiske lidelser, ifølge HMS-undersøkelsen fra 2023.

– Dødsfall og alvorlige ulykker er tragiske i seg selv. I tillegg får de store ringvirkninger: Dyr trenger tilsyn, og kanskje må man håndtere avlinger som gir viktig inntekt til familien, sier landbruksansvarlig Anne Thorine Brotke i Gjensidige.

Hun forteller at 2 av 10 bønder er bekymret for at det skal skje en ulykke på gården. Det kommer frem i en undersøkelse utført av AgriAnalyse for Gjensidige.

I 2024 vedtok 13 organisasjoner nullvisjonen for dødsulykker i landbruket og reindriftsnæringen. Utgangspunktet for arbeidet er godt – i den forstand at det finnes mye kunnskap om alle ulykkene som ender fatalt.

Da Arbeidstilsynet analyserte dødsulykkene i landbruket i perioden 2020–2024, fant de at

• 3 av 10 skjedde i forbindelse med vedlikehold av maskiner og utstyr
• 2 av 10 skjedde i forbindelse med traktorkjøring
• 2 av 10 skjedde i forbindelse med stell og ettersyn av husdyr

– Vi vet også mye om de utløsende årsakene til ulykkene. Her kommer vi ikke utenom den menneskelige faktoren, såkalte «skulle bare»-ulykker. Ifølge bøndene selv skyldes 4 av 10 ulykker svikt i konsentrasjonen og oppmerksomheten – ofte under tidspress, sier Brotke.

Hun understreker at landbruket medfører fysisk arbeid i naturen eller i og rundt driftsbygninger. Kontakt med dyr, maskiner og utstyr samt støv, kjemikalier og gjødsel bidrar til økt risiko. Et gårdsbruk er og blir en farligere arbeidsplass enn et kontor.

Med dette som utgangspunkt må arbeidet med å forebygge ulykker følge to spor. På den ene siden må det jobbes systematisk med det fysiske arbeidsmiljøet. På den andre siden handler det om bondens kunnskap og rutiner.

– Du reduserer risiko, for eksempel ved å alltid bruke egnet verneutstyr når du er utsatt for støv, gass, plantevernmidler og så videre. Det handler også om å ta vare på din egen fysiske og mentale helse: kjenne etter om kropp og hode er der det skal før du går videre til neste gjøremål, sier Brotke.

Halle Arnes, fagkoordinator for HMS i Norsk Landbruksrådgiving, påpeker at risikoen for ulykker varierer med faktorer som størrelsen på gården, type avling, dyrehold og arbeidsmetodene som brukes.

– Her kjenner bonden seg og sitt best. Hovedbudskapet er at det alltid er viktig å vurdere risikoen og ikke ta unødvendige sjanser. Det er bedre å bruke ett minutt av livet på å tenke seg om enn å bruke opp resten av livet på ett minutt, sier han.

«Sunt bondevett», altså praktisk erfaring med hverdagslige oppgaver og problemer, er viktig for sikker gårdsdrift, viser HMS-undersøkelsen. I tillegg har bonden tilgang på opplæring og veiledning fra mange aktører.

Kvalitetssystem i landbruket er bibelen når det kommer til HMS. Bondelagets nettside Tryggere sammen gir praktiske tips om den daglige driften. I tillegg tilbyr en rekke organisasjoner tjenester og kurs innen HMS-relaterte tema.

Også i Gjensidige står forebyggende arbeid høyt på agendaen.

– Vi har mye kunnskap om HMS og forebygging av sykdom og smitte i buskapen, og den vil vi dele med kundene våre. Det å unngå skade er like mye i deres interesse som i vår, sier Anne Thorine Brotke.

Hun viser til Gjensidiges HMS-håndbok, som kan lastes ned fra nettsiden Ta grep for å sikre gården din. Der finner du også Trygghetssjekken. Den hjelper deg med å avdekke mulige farer og risikoelementer på gården.

– I tillegg vil rådgiverne våre alltid takke ja til en prat om helse og sikkerhet, sier Brotke.

Et gårdsbruk er en sårbar enhet, ikke minst økonomisk. Det gjelder ved ulykker, men også ved alvorlig sykdom.

– Mange opplever å bli alvorlig syk. For eksempel viser tall fra Kreftforeningen at det hvert år er 17 000 nordmenn i arbeidsfør alder som får en kreftdiagnose, sier Brotke.

Hun viser til Gjensidiges undersøkelse, hvor 3 av 10 bønder sier at de bekymrer seg for at de eller familiemedlemmer skal bli syke.

Bonden er gårdens viktigste ressurs. Derfor må du ta vare på deg selv og ta kloke valg i hverdagen. I tillegg er det viktig å ha et økonomisk sikkerhetsnett. Det er en selvfølge å forsikre bygninger og utstyr. Men hva med deg selv?

– Forsikringer ved for eksempel sykdom og skade vil gjøre det mulig å holde hjulene i gang hvis du for eksempel ikke kan gå i fjøset selv. I tillegg kan de bidra til at du kommer raskere tilbake, sier Brotke. Hun trekker frem forsikringspakken Enkelt liv, som inneholder flere personforsikringer som er høyaktuelle for deg som driver gård og har et enkeltpersonforetak.