
5 vanlige myter som kan utgjøre en alvorlig brannfare på gården
Selv på veldrevne gårder finnes seiglivede myter brannsikkerhret. Per-Asbjørn Andvik, skadeforebygger innen landbruk i Gjensidige, tar for seg fem vanlige misforståelser som i verste fall kan koste deg livsverket.

– De fleste bønder er ekstremt opptatt av sikkerhet, og ingen slurver med vilje. Men vi ser ofte at branner starter på steder der bonden genuint trodde at alt var i skjønneste orden, sier Per-Asbjørn Andvik.
Her er fem utbredte oppfatninger som ikke holder vann når ekspertene gransker skadesakene.
Myte 1: «Halmballer som ligger utendørs, utgjør ingen brannfare»
Det er lett å tenke at fuktig og kaldt vær utendørs hindrer brann. Men fuktighet kombinert med biologisk materiale er selve oppskriften på varmgang.
– En av de største landbruksbrannene vi har hatt i Norge, startet nettopp i halmballer som hadde ligget lagret under åpen himmel gjennom en hel vinter, forteller Andvik.
Da forsommeren kom og temperaturene steg, lå forholdene perfekt til rette for en eksplosiv selvantennelse på utsiden av driftsbygningen. Halm og høy må overvåkes, og temperaturmålere bør brukes aktivt for å avsløre skjult varmgang før det er for sent.
Myte 2: «Det elektriske anlegget er helt nytt, så det trenger vi ikke kontrollere»
Det er lett å tenke at et splitter nytt el-anlegg automatisk betyr null risiko. Likevel kan feil skje under installasjon, selv om det er utført av sertifiserte fagfolk.
– Tall fra Norsk Elektro Kontroll viser at så mye som 60 prosent av de alvorlige feilene som avdekkes ved termografering, faktisk kan spores direkte tilbake til monteringsfeil fra elektrikeren, forklarer Gjensidiges skadeforebygger.
Et nytt anlegg gir økt trygghet, men det må likevel inn i de faste kontrollrutinene og vedlikehold for landbruksbygg.
Myte 3: «Brannalarmen virker, så jeg får uansett varsel på mobilen»
Det hjelper lite at sensorene i fjøset oppdager røyk dersom signalet ut av bygningen er brutt. Veldig mange eldre landbruksalarmer sender i dag varslinger via det gamle 2G-nettet. Telia stengte sitt 2G-nett i 2025, og Telenor slokker sitt nett innen utgangen av 2027.
– Hvis du ikke oppgraderer alarmanlegget og utringeren til 4G eller 5G i tide, vil det slutte å ringe eller sende SMS til mobilen din når det brenner. Rask varsling redder liv, og denne oppgraderingen må på plass, mener Andvik.
Myte 4: «Brannslokkingsapparatet gjør mest nytte for seg inne i fjøset, nær dyrene»
Plasseringen av beredskapsutstyret er avgjørende for om det faktisk fungerer den dagen du trenger det. Det er viktig å huske at fjøsmiljøet er tøft.
– Atmosfæren inne i et husdyrrom er påvirket av ammoniakk, fukt og støv. Dette tærer på metallet og ventilene, og kan gjøre at slokkeapparatet låser seg i en krisesituasjon, forteller Andvik.
Apparatet skal henge tørt og synlig ved selve utgangsdøren, og det er ekstra viktig at det er den døren du faktisk bruker i hverdagen. Der skal det være beskyttet, og alle bør vite nøyaktig hvor det finnes. Sørg også for at vannslange er lett tilgjengelig. Vann er det aller beste slokkemiddelet for de fleste branner.
Myte 5: «Denne skjøteledningen skal bare ligge her midlertidig»
I en travel hverdag er det fort gjort å ty til kjappe nødløsninger, spesielt om vinteren når ekstra varmeovner eller varmelamper må plugges i. Utfordringen er at «midlertidig» har en tendens til å bli permanent.
– Provisoriske løsninger, skjøteledninger eller håndlamper som ikke er bygget for å tåle det røffe miljøet i et driftsbygg, utgjør brannfare. Det tar kun sekunder før overbelastning eller en skade på ledningen skaper en lysbue, sier Andvik.
Vil du sikre gården din bedre? Sjekk alarmanlegget ditt og gå gjennom brannrutinene i dag. På gjensidige.no/brann finner du konkrete råd og sjekklister for brannforebygging i landbruket.
Sjekkliste for brannforebygging
Kari-Anne Aanerud, fagleder innen HMS på Østlandet i Norsk Landbruksrådgivning og sekretariatsmedlem i Landbrukets brannvernkomité, går ofte vernerunder med bønder. Hun forteller at mange blir overrasket over hva de avdekker når de går systematisk til verks, fordi man lett blir «blind» på det man ser hver dag.
På en vernerunde bør du kontrollere:
-
Slokkeutstyr: Sjekk alder, trykk og at plasseringen er skjermet for fjøsgasser.
-
Renhold og støv: Fjern støv fra vifter og rengjør el-motorer jevnlig.
-
Maskiner og utstyr: Sørg for trygg parkering av maskiner og riktig plassering av høytrykksspyler.
-
Rømningsveier og sikringsskap: Hold rømningsveier frie og sikringsskap rene og lukket.
-
Kompetanse på kontroll: Bruk el-kontrollører med landbrukskurs som kjenner utfordringene med støv, fukt og ammoniakk.




