Egen pensjonssparing: IPS eller fondskonto?

For mange er pensjonen fra folketrygden og arbeidsgiver ikke nok til å leve slik de ønsker som pensjonister.

– Når arbeidslivet en dag er over, går lønnen ned, mens fritiden øker. Samtidig lever vi stadig lenger, noe som betyr at pensjonspengene blir fordelt over flere år. Yngre årskull må derfor jobbe lenger for å oppnå samme pensjonsnivå som tidligere generasjoner, forklarer Jonas Ulriksen, investerings- og pensjonsrådgiver i Gjensidige Pensjonsforsikring.

Gjennomsnittlig alderspensjon fra NAV var i 2025 rundt 26 000 kroner i måneden før skatt. For mange innebærer det et stort fall i inntekt sammenlignet med lønnen de er vant til, selv når pensjonssparingen fra arbeidsgiver er inkludert.

Derfor kan egen pensjonssparing være nødvendig for å opprettholde inntekten når du blir pensjonist.

– Kanskje virker pensjon langt frem i tid, men nettopp derfor er det viktig å komme i gang tidlig. Tid er den viktigste faktoren når det gjelder sparing, understreker han.

Når du skal spare til pensjon selv, står valget ofte mellom IPS (individuell pensjonssparing) og Fondskonto.

– Begge spareformene innebærer at pengene blir investert i fond og kan vokse over tid gjennom avkastning. Samtidig kan verdien svinge underveis, avhengig av utviklingen i markedet og hvor høy risiko du velger. IPS er en konto med egne regler, men fondene kan være de samme som på en vanlig fondskonto, sier Ulriksen.

Den største forskjellen mellom de to er hvor fleksible pengene er og hvilke skatteregler som gjelder. Ulriksen peker på sentrale fordeler og begrensninger ved begge:

IPS	Fondskonto
Låst til pensjonsalder	Ingen binding
Maks innskudd 25 000 kr/år	Ingen maksgrense
Skatteutsettelse på 22 % av innskuddet (inntil 5500 kr/år)	Ingen skattefordel
22 % skatt ved uttak (av innskudd + avkastning)	22 % på renteavkastning og 37,84 % på aksjeavkastning ved uttak
Ikke formuesskattepliktig	Formuesskattepliktig
Kan bytte fond underveis	Kan kjøpe, selge og ta ut når du vil

Fleksibilitet

IPS:

Du kan spare opptil 25 000 kroner i året. Det er mulig å endre fond underveis, men pengene er bundet til pensjon. Uttak kan tidligst starte fra 62 år, og må bli fordelt over flere år.

Fondskonto:

Det er ingen grense på innskudd. Du kan ta ut pengene når du vil, flytte dem eller bruke dem til andre formål.

Skattefordel og beskatning

IPS:

Innskuddet gir et skattefradrag på 22 % av sparebeløpet, opptil 5 500 kroner i året. Ved uttak blir 22 % skatt beregnet på både innskudd og avkastning. Siden utbetalingene skjer over tid, utløser hvert beløp skatt. Verdien av IPS-sparingen inngår ikke i grunnlaget for formuesskatt.

Fondskonto:

Det er ingen skattefordel. Ved uttak blir skatt kun beregnet på avkastningen – 22 % på renteavkastning og 37,84 % på aksjeavkastning.

La oss si at du begynner å spare som 30‑åring og setter inn 20 000 kroner i året frem til du er 67 år. I dette eksemplet blir det lagt til grunn en årlig avkastning på 5 % i snitt. I praksis varierer avkastningen fra år til år, og både høyere og lavere avkastning kan gi andre resultater.

	IPS	Fondskonto
Reinvestert skatteutsettelse	162 800 (22 % av innskudd)	–
Totalt investert etter 37 år	903 000 kr	740 000 kr
Samlet avkastning	Ca. 1,6 mill.	Ca. 1,3 mill.
Verdi før skatt	Ca. 2,5 mill.	Ca. 2 mill.
Skatt ved uttak	22 % på hele beløpet	37 % på avkastningen
Du får etter skatt	Ca. 2 mill.	Ca. 1,5 mill.

I dette eksempelet gir IPS omtrent 500 000 kroner mer etter skatt enn ved vanlig fondssparing. Forskjellen her skyldes først og fremst at skattefradraget blir satt inn i sparingen, slik at et større beløp får mulighet til å vokse gjennom hele perioden. Den samme effekten kan man også oppnå i fondskonto dersom sparebeløpet blir økt tilsvarende.

– Det viser at det ikke nødvendigvis er spareformen som har størst betydning, men at du lager en spareplan som passer for deg, og at du følger den selv om markedet svinger, sier Ulriksen.

Hva som lønner seg mest, avhenger derfor av økonomien og situasjonen din.

IPS kan passe hvis:

• du er sikker på at pengene er til pensjon
• du har god økonomi og kan binde sparingen
• du ønsker skattefordel

Fondskonto kan passe hvis:

• du trenger fleksibilitet
• du sparer til flere mål, som bolig
• du er usikker på behovene dine fremover

– Velger du IPS, bør du være sikker på at du ikke trenger pengene før pensjon. Regelverket kan også endre seg underveis, og det kan påvirke hvor mye du kan spare og hvordan ordningen fungerer, understreker han.

Det kan være aktuelt å kombinere IPS og fondskonto, særlig hvis du ønsker å utnytte skatteutsettelsen i IPS og samtidig beholde fleksibilitet i fondssparing. Investeringsrådgiveren forteller at flere kunder velger en slik løsning.

– I en kundesamtale så vi på hvordan pensjonen kunne økes fra rundt 60 % av lønnen til nærmere 80 %. For å dekke gapet laget vi en spareplan basert på det som allerede var på plass, nemlig 2 000 kroner i måneden i IPS. Løsningen ble å fortsette med dette, og samtidig øke sparingen i fondskonto med 3 000 kroner i måneden, sier Ulriksen.

Med tid, avkastning og fast sparing kunne kunden bygge opp kapitalen som trengs for å få en høyere utbetaling som pensjonist.

– En kombinasjon kan derfor passe hvis du har rom i økonomien til å låse deler av sparingen i IPS, og samtidig spare ved siden av. For mange kan det være lurt å prioritere buffer, nedbetaling av dyr gjeld eller andre sparebehov før mer av sparingen bindes til pensjon.

Valget bør ta utgangspunkt i alder, økonomi, livssituasjon og ønsket levestandard som pensjonist.