Har ett av søsknene fått mer? Slik håndteres arveoppgjøret

Mange foreldre ønsker å hjelpe barna økonomisk, enten om det er egenkapital til bolig, hjelp i en krevende periode, eller støtte til noe som kan gi trygghet videre i livet. Samtidig er nettopp slike økonomiske grep blant det som oftest skaper konflikt den dagen arven skal fordeles.

– Det er viktig å ha en åpen dialog i familien, og ikke være redd for å diskutere vanskelige temaer. Mange konflikter kunne vært unngått hvis familier hadde tatt disse samtalene tidligere, sier jurist Åse Kaja Tveter i Mekle.

Hvis denne åpenheten ikke har vært til stede, må man først og fremst avklare hva pengene faktisk var ment som. Var beløpet et lån som skulle betales tilbake, eller var det ment som en forskuttering av arven?

La oss si det er tre søsken, og ett av barna har fått én million kroner fra far i år 1990. Skal dette behandles som lån eller forskudd på arv når han går bort?

Lån

Et lån fungerer i utgangspunktet som et vanlig banklån.

– Beløpet skal betales tilbake til boet og har ingen direkte innvirkning på selve arvebrøken, annet enn at det øker den totale potten som skal deles, forklarer Tveter.

Når ett av søsknene har lånt én million kroner, skjer normalt følgende når far dør:

1. Tilbakebetaling

Lånet forfaller vanligvis ved død (sjekk låneavtalen). Barnet må betale én million kroner, eventuelt med renter, tilbake til dødsboet.

2. Beregning av nettoformue

Beløpet inngår i dødsboet sammen med fars øvrige verdier som bankinnskudd og bolig. Etter at gjeld og kostnader til begravelse er betalt, står man igjen med en nettoformue.

3. Fordeling

Nettoformuen deles likt mellom de tre søsknene, med én tredel på hver.

Resultatet er at alle arvingene stiller likt, uavhengig av hvem som tidligere fikk økonomisk hjelp.

Hva hvis ektefelle er involvert?

Når én av foreldrene lever videre, gjennomføres det som kalles et sammensatt skifte.

– Det betyr at verdiene deles mellom ektefellene før arven etter avdøde fordeles. Som i eksemplet over må lånebeløpet på én million kroner først betales tilbake til boet, forklarer juristen.

Forenklet kan dette sammenlignes med et økonomisk oppgjør ved skilsmisse:

1. Ektefellenes samlede formue deles normalt i to.
2. Arven fordeles etter den avdøde.
3. Gjenlevende ektefelle arver som hovedregel én fjerdedel av avdødes del, men har alltid krav på minst 4G (folketrygdens grunnbeløp - rundt 520 600 kroner).
4. Barna deler de resterende tre fjerdedelene likt mellom seg.

Forskudd på arv

Forskudd på arv innebærer at barnet får en gave mens forelderen lever, med en forutsetning om at beløpet skal trekkes fra arven senere.

– Mange velger denne løsningen for å hjelpe barna tidlig, men her er det viktig å være oppmerksom på at man aldri har plikt til å betale tilbake arveforskudd til boet, understreker Tveter.  

Dette kan føre til at barna ender opp med ulike beløp dersom forelderen har lite verdier igjen ved livets slutt.

Eksempel:

Barn A har fått én millioner kroner i forskudd på arv. Når far dør, er det bare 1,8 millioner igjen i banken.

• Barn A skal ikke betale noe tilbake.
• De 1,8 millionene deles på de to andre søsknene, som får 900 000 kroner hver.
• Resultatet er at Barn A samlet sett har fått 100 000 kr mer enn sine søsken.

Forskjellen blir her ikke utjevnet fordi boet var for lite.

– Hvis målet er matematisk millimeter-rettferdighet uansett boets størrelse, er et lån en tryggere løsning enn forskudd på arv, påpeker Tveter.

Et spørsmål som ofte dukker opp i arveoppgjør, er om gamle gaver skal vurderes etter dagens verdi.

Skal én million kroner gitt år 1990 telle som én million kroner i dag?

– Ved hjelp av SSBs priskalkulator kan vi se at én million kroner i 1990 tilsvarer rundt 2 390 600 kroner i 2026, forklarer hun.

Går det mange år mellom gaven ble gitt og arven skal beregnes, kan dette likevel føre til ubalanse mellom søsknene. Om avkortningsbeløpet skal justeres etter prisinideks, avhenger av når gaven ble gitt:

• Gaver gitt etter 1. januar 2021

Beløpet skal som hovedregel ikke justeres for prisstigning, med mindre dette ble uttrykkelig avtalt da gaven ble gitt.

• Gaver gitt før 1. januar 2021

Her gjelder den gamle arveloven, som åpner for at beløpet i visse tilfeller kan justeres i ettertid.

Basert på erfaring fra mekling og arvesaker trekker juristen i Mekle frem deres beste råd:

1. Vær åpen. Involver alle barna i beslutningen. Konflikter oppstår ofte når noen føler seg forbigått i stillhet.
2. Avklar skriftlig. Lag en formell låneavtale eller et gavebrev. Spesifiser beløp, renter, tilbakebetaling og om det skal skje en avkortning i arv.
3. Tenk på inflasjon. Bestem om beløpet skal indeksreguleres slik at verdien holder seg over tid.
4. Dokumenter nedbetaling. Hold oversikt over hva som faktisk er betalt tilbake på et lån.
5. Snakk sammen. Som mekler ser vi at de fleste konflikter kunne vært unngått hvis familien hadde satt seg ned og snakket sammen om økonomi og arv.

– Følelsen av å ha blitt forbigått kan ødelegge ellers gode familierelasjoner. Problemene blir dessverre ikke borte selv om man unngår dem, avslutter Tveter.

Å ta praten tidlig kan være det viktigste grepet for å sikre både rettferdighet og familieharmoni.