Rentefond er enda mer gunstig i 2026

I løpet av januar 2026 satte nordmenn inn hele 7,2 milliarder kroner i såkalte rentefond, ifølge Verdipapirfondenes Forening.

Økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim peker på tre klare årsaker til at slike fond har fått en ny vår:

• Stabil høy rente: Etter mange år med lave renter i så å si hele verden, snudde det etter pandemien. I 2025 ga selv lavrisiko rentefond 4,7 prosent rente.
• Geopolitisk uro: Rentefond er mye mindre utsatt for børsuro og geopolitisk usikkerhet. Avkastningen er mer forutsigbar, og den er ofte i utakt med børsene.
• Nye skatteregler: Fra 2026 må du ikke skatte av rentene før du selger fondet for godt. Det gir like gunstige skatteregler som aksjefond.

– Et selskap kan finansieres på to måter: egenkapital og lån – akkurat som når du skal kjøpe bolig. Egenkapitalen kommer fra aksjonærene (aksjefond), mens lån sørger långivere for (for eksempel rentefond). Rentefondene låner altså dine penger videre til selskaper, men også til kommuner og stater – og tar renter som betaling, forklarer Kvadsheim.

Hvis et selskap går konkurs, har rentefondene forrang foran aksjonærene i boet.

Rentefond er derfor mer stabile og har lavere risiko enn aksjefond. På den annen side vil avkastningen på sikt være lavere.

– Rentefond gir mindre nedside, de går svært sjelden i minus. Samtidig gir du avkall på den store oppsiden som aksjefond kan gi. Derfor anbefales gjerne aksjefond når du skal spare i 5–10 år eller mer. I et rentefond kan du gjerne ha langt kortere sparehorisont, sier Kvadsheim

I 2026 er rentefond blitt enda gunstigere. Før måtte du betale skatt av rentene hvert år på samme måte som renter i banken. Nå kommer ikke skatteregningen før du selger fondsandeler slik det er med aksjefond. Utsatt skatt betyr at du nyter godt av den gunstige rentes rente-effekten.

– Hvor stor effekten blir, avhenger naturligvis av både rentenivået og sparehorisonten din. Høy rente + mange år = større fordel, konstaterer Kvadsheim.

Skatten på avkastning i rentefond er 22 prosent mot 37,84 prosent i aksjefond.

Rentefond er en sekkebetegnelse på i hovedsak tre typer fond: likviditetsfond, obligasjonsfond og høyrentefond.

– Likviditetsfond, som før var kjent som pengemarkedsfond, passer godt til sparing på kort og mellomlang sikt som alternativ til banksparing. Obligasjonsfond passer for deg med litt lengre sparehorisont – avhengig av risikoprofilen på fondet du velger. Høyrentefond har høyest risiko, og her er det smart med minst to års horisont, sier Kvadsheim.

Likviditetsfond er et svært godt alternativ til en sparekonto, mener Kvadsheim.

– De siste årene har disse fondene gitt fem prosent årlig rente. Det har vært mulig å få like god rente på høyrentekonto.  Men da må du gjerne passe litt på og eventuelt flytte pengene dine siden banken som var best i fjor ikke nødvendigvis er det i år, sier han.

Norske likviditetsfond er relativt like når det gjelder årlig avkastning, mens kostnadene kan variere litt.

– Det viktigste budskapet er at vi kan tjene mye på å være mer bevisste på hvordan vi sparer. Ifølge Statistisk sentralbyrå har vi til sammen 1 500 milliarder kroner i banken. Hele 500 milliarder står på brukskonti med stort sett null rente. Vi trenger selvsagt penger til løpende utgifter, men det virker som om mange ikke har noe forhold til beløpet de har stående på disse nullrentekontoene, sier Kvadsheim.

Det er ulemper ved likviditetsfond. Økonomieksperten fremhever tre:

• Garanti: Bankenes sikringsfond garanterer inntil to millioner kroner per innskyter ved konkurs i en norsk bank. En slik garanti tilbyr ikke likviditetsfond, selv om en «konkurs» i et slikt fond er svært usannsynlig.
• Oppgjør: Det kan ta en dag eller to lenger å få ut penger fra et fond enn fra en bankkonto.
• Treghet: Når rentene synker, reguleres bankrentene mye tregere enn rentene i fondet. Det gir en fordel til høyrentekontoen hvis rentene settes ned (og motsatt hvis rentene settes opp). Men ifølge Kvadsheim bør du ikke legge altfor stor vekt på dette punktet.

Også i Gjensidige er det økt interesse for rentefond blant kundene, bekrefter pensjons- og investeringsrådgiver Jonas Ulriksen.

– Noen vil «parkere» penger med lav risiko på kort sikt. Andre ønsker et stabiliserende element i en langsiktig spareplan. Rentefond er uansett ingen erstatning for aksjefond, men et supplement. En kombinasjon reduserer effekten av svingninger i perioder med usikkerhet i markedene, sier han.

Mange kunder har store beløp stående på bankkonto med relativt lav rente, og uten en tydelig plan, ifølge rådgiveren. Disse bør vurdere andre alternativer, som alltid må ta utgangspunkt i egen risikovilje og sparehorisont. 

– Gjensidige tilbyr flere typer rentefond, fra likviditetsfond til obligasjonsfond. Vi bistår også kundene med å finne løsninger som passer dem. God rådgivning handler først og fremst om å finne riktig balanse, ikke nødvendigvis høyest mulig avkastning. For meg er det viktig å bli kjent med kundene og forstå behovene deres. Da kan jeg gi råd som faktisk treffer, sier Ulriksen.