Slik bygger du økonomisk trygghet i 20-årene

– Å bygge økonomisk trygghet handler ikke om å gjøre alt perfekt, men om å etablere et solid fundament. Det gir kontroll over egen økonomi, frihet i hverdagen og større forutsigbarhet over tid, sier investeringsrådgiver Jonas Ulriksen i Gjensidige.

Han understreker at jo tidligere man kommer i gang med sparing, desto større handlingsrom har man i fremtiden.

– En av de viktigste grunnene til å starte tidlig er rentes rente-effekten. Små beløp tidlig kan bli store summer over flere år – nettopp fordi avkastningen gir avkastning, forklarer han.

Det aller første du bør gjøre ifølge Ulriksen, er å få kontroll over økonomien din. Uten å vite hva som faktisk kommer inn og går ut av kontoen hver måned, er det nesten umulig å ta gode økonomiske valg.

– Start med å se på inntektene dine. Dette inkluderer lønn, stipend eller andre faste beløp som kommer inn jevnlig. Noter netto beløp, altså det du faktisk har tilgjengelig etter skatt, sier han.

Deretter går du gjennom utgiftene. Del dem gjerne i to kategorier:

• Faste utgifter: husleie eller boliglån, strøm, forsikringer, abonnementer og lån
• Variable utgifter: mat, klær, transport, fritid, småkjøp og uforutsette kostnader

– Når du har samlet alt på ett sted, kan du sette opp et enkelt budsjett. Det trenger ikke være komplisert. Poenget er å se sammenhengen mellom inntekt og forbruk, og om du faktisk går i pluss eller minus hver måned, forklarer han før han fortsetter.

– Bare det å vite hvor pengene går gir større kontroll og trygghet.

Når du har fått oversikt over økonomien din, er neste viktige steg å bygge opp en buffer. En buffer fungerer som et økonomisk sikkerhetsnett og gjør deg bedre rustet når uforutsette utgifter dukker opp.

– Den bør være lett tilgjengelig og med lav risiko. Her er det ikke avkastning som er viktig, men at pengene er der når du trenger dem. En tommelfingerregel er å ha mellom én og tre måneders faste utgifter tilgjengelig, sier investeringsrådgiveren.

Han understreker at det viktigste ikke er hvor mye du sparer, men at du faktisk kommer i gang.

– Start med et realistisk mål, for eksempel 5–10 000 kroner. Da sikrer man seg for eventuelle uforutsette kostnader.

Ved å sette av et fast beløp hver måned bygger du gradvis opp en trygg reserve. For mange er det lettere å spare når det skjer automatisk, uten at man må ta et aktivt valg hver måned.

– Gjør sparingen til en vane. Det kan også være lurt å sette opp et fast trekk i måneden eller avtalegiro, råder han.

Når du har bygget opp et sikkerhetsnett, kan du vurdere andre former for sparing dersom du har mulighet.

– Hvilke spareform som passer best avhenger av tidshorisont og formålet med sparingen, sier Ulriksen og gir en oversikt:

– Hvis pengene skal brukes innen ett år, anbefaler jeg å plassere dem på en høyrentekonto. Skal pengene brukes om to til tre år, kan det være aktuelt å investere i pengemarkedsfond, men det innebærer fortsatt en viss risiko, sier han.

– Det er imidlertid viktig å være klar over at pengemarkedsfond også kan gi negativ avkastning og ikke har samme garanti som en høyrentekonto, legger han til.

Han understreker også viktigheten av å spre risiko.

– Spre sparingen – diversifisering av portefølje. Det er fornuftig å spre sparingen på ulike markeder. Det gir jevnere utvikling og reduserer sårbarheten ved uroligheter i markedet.

Og fordi livet endrer seg, bør sparingen gjøre det samme.

– Det kan være fornuftig å ta en «fot i bakken» i takt med at livet endrer seg – justere portefølje, øke eller senke sparing, råder han.

Økonomiske valg man tar i ung alder kan få stor betydning over tid. Et lån kan for eksempel bli en tung belastning.

– Hvordan man håndterer gjeld er avgjørende. Det er viktig å unngå forbrukslån og dyre kredittkort med høye renter, ettersom høy rente kan binde økonomien i mange år, sier rådgiveren.

Også boligkjøp bør vurderes grundig.

– Store kjøp bør planlegges godt. Å kjøpe bolig «for fort», med for liten eller ingen buffer, kan føre til økonomisk stress.

Samtidig advarer han mot å planlegge økonomien ut fra en fremtid som ligger langt frem i tid.

– Det handler om å ta utgangspunkt i livssituasjonen slik den faktisk er nå – ikke slik man håper den blir. Sparing er en tilpasning til hverdagen, sier han.

Han avslutter med sitt viktigste råd:

– Å spare fast hver måned er nok mitt beste råd. Selv små beløp kan utgjøre en stor forskjell over tid, og man vil sjelden angre på å ha startet. Samtidig handler det om balanse. Har man litt overskudd før neste lønning, kan det settes til sparing, eller man kan unne seg en liten premie. Det må være lov i blant.