
Tradisjonskunnskap er dagens beredskap
Sylting, salting og sanking kan redde deg i en krise. Bygdekvinnene vil lære deg hvordan.

Norges Bygdekvinnelag. Foto: Studio Alma AS
Når det er snakk om beredskap, tenker du kanskje på en plastboks i kjellerboden med primus, knekkebrød og hermetikk? Det er viktig å ha et beredskapslager, men kanskje er det egentlig mormors kokebok du kommer til å trenge mest hvis krisen rammer.
– Matkunnskap er kunnskap for fremtiden. Når vi kan lage mat fra bunnen av med lokale råvarer og kjenne til mattradisjonene våre, står vi sterkere rustet for det som kommer, sier generalsekretær Cesilie Aurbakken i Norges Bygdekvinnelag.
Hun hevder at vi allerede har mye av det vi trenger omkring oss, vi har bare glemt hvordan vi bruker det.
Kunnskapen som forsvant
Norges Bygdekvinnelag har i over hundre år jobbet med å ta vare på og videreføre matkulturen vår. Det betyr i praksis å kunne lage mat fra bunnen av med lokale råvarer og lokale oppskrifter. Nå er denne kunnskapen mer aktuell enn på lenge.
– Skulle strømmen gå eller butikkhyllene bli tomme, må vi kunne bruke metodene som fungerte før elektrisiteten kom. Vi trenger kunnskap om tradisjonelle teknikker som sylting, safting, tørking, røyking og salting, og hvordan vi kan tilberede mat i vedfyrt ovn eller over åpen flamme, forklarer Aurbakken.
I norske bygder finnes det allerede mye av det som trengs: lokale matprodusenter, private kjøkkenhager og rik tilgang på ressurser i naturen som bær, sopp, urter, fisk og vilt. Men det mange ikke har erfaring med, er hvordan de skal få tak i, tilberede og oppbevare disse ressursene.
Ikke bare hermetikk
Kanskje synes du det høres komplisert ut? Det trenger det ikke være, mener Aurbakken. Hun anbefaler å begynne med et enkelt, gjennomtenkt lager av basisvarer.
– For å utnytte råvarene fra naturen, trenger vi salt, sukker og eddik i huset. I tillegg bør vi ha havregryn, grove korn og melprodukter for å kunne bake brød. Tørkede råvarer med høyt proteininnhold, som tørrfisk eller tørket og saltet kjøtt, er lurt. Og noen bokser tørrmelk. Vi må heller ikke glemme poteter og rotgrønnsaker, som kan langtidslagres ved riktig temperatur, sier hun.
Hun anbefaler å lære seg noen enkle retter som kan lages på vedovn eller bål i tilfelle strømmen går. Havregrøt, grønnsaksuppe og grytebrød er gode steder å begynne.
Hvis kjøttet i fryseren er i ferd med å tine på grunn av strømstans, kan du bruke et gammelt triks som mange ikke kjenner til lenger: Pakk kjøttet inn i salt, så kan saltet redde det fra å bli dårlig.

Gjensidige
Små grep, stor forskjell
Anne Thorine Brotke, landbruksansvarlig i Gjensidige, støtter bygdekvinnelagets budskap om at beredskap er et felles ansvar.
– Gjennom store og små grep i hverdagen kan hver og en av oss bidra til å gjøre en forskjell i samfunnet der vi bor. Når alle bidrar på de områdene vi kan, frigjør vi kapasitet til dem som trenger hjelpen mest, sier Brotke.
Tenk på det som oksygenmasken på flyet: Du må ta på din egen maske først, før du kan hjelpe andre. Slik er det også i samfunnet. En sykepleier som har mat og varme hjemme, kan møte opp på jobb og hjelpe andre som trenger det. En bonde som har gjort de riktige grepene på gården sin, kan fortsette å produsere mat.
– Når vi tar ansvar for oss selv, holder vi også samfunnshjulene i gang, sier Brotke.
Tillit er avgjørende i en krise
For bygdekvinnelaget handler det ikke bare om praktisk matlaging og tradisjonskunnskap. Organisasjonen er blitt anerkjent av Stortinget som en beredskapsorganisasjon, og jobber aktivt med inkludering, beredskap og sosiale nettverk.
– Frivilligheten er sentral for Norges beredskap. Hvis krisen rammer, kommer vi til å være helt avhengige av et samfunn der folk kjenner og stoler på hverandre. Dette er oppskriften på trygge og robuste lokalsamfunn, avslutter Aurbakke
Kom i gang med matberedskapen
- Ha salt, sukker og eddik i huset, så har du det du trenger for å konservere råvarer.
- Kjøp inn havregryn, melprodukter og grove korn for å ha i beredskapslageret ditt.
- Legg til rette for langtidslagring av poteter og rotgrønnsaker.
- Lær noen enkle retter du kan lage på bål eller vedovn.
- Finn ut hva slags matressurser som finnes i nærmiljøet ditt.
- Bli kjent med lokalsamfunnet ditt. Hvem sitter på kunnskap som kan være nyttig i en krisesituasjon, og hvem vil trenge litt ekstra hjelp.
- Bli en beredskapsvenn.
Les mer om hvordan du kan lage mat av norske råvarer på www.norsktradisjonsmat.no



