
Beredskapssjekken: Er oppstartsbedriften din klar hvis krisen rammer?
Gründere planlegger for vekst i omsetning og kunder, men hva skjer når krisen treffer? En langtidssykemelding eller et cyberangrep kan velte en sårbar oppstartsbedrift – her er en praktisk beredskapssjekk som sikrer virksomheten.

Gjensidige
Det er hardt arbeid å starte bedrift. Listen over gjøremål er lang: Produktet eller tjenesten skal utvikles, de første kundene og investorene skal hentes inn, markedsføringen må gjøres og budsjettene må gå opp. Og i god gründerånd skal det helst gå fort i starten.
I denne hektiske fasen er det lett å tenke at sikkerhet og beredskap er noe man kan fikse senere. Når bedriften har blitt større, eller når man har bedre tid og overskudd.
– Omsetning og antall oppdrag skal øke raskt, og mange gründere tar nok på seg litt mer enn de burde for å få bedriften til å fly. Om man ikke er godt forberedt, kan man havne i en situasjon der for eksempel sykdom, erstatningskrav eller cyberangrep stopper veksten. I verste fall fører det til at hele bedriften går dukken, sier Eivind Krugerud, som er jurist og produktutvikler i Gjensidige.

Gjensidige
Hva kan stoppe veksten din?
Å starte bedrift kan være risikosport. En rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at bare seks prosent av lovende startups utvikler seg til høyvekstforetak etter tre år, og at andelen synker til to-tre prosent etter ni år. Tallene viser at vekst er krevende og at mange ikke har råd til at uforutsette kriser bremser fremdriften.
En robust og seriøs oppstartsbedrift kartlegger de mest kritiske punktene tidlig. Hvilke personer, systemer, lokaler og leverandører er dere helt avhengige av for å holde hjulene i gang hver eneste dag?
– Det er nok i mange gründeres ånd å ta risiko. De brenner for å utvikle bedriften sin, og det er ikke sikkert det er plass til å samtidig tenke på alt som kan gå galt. Men det er en risiko i seg selv å ikke tenke på risiko, sier Dordi Tingvoldli, produktsjef i Gjensidige.
Risiko kan oppleves som noe diffust, helt til den plutselig blir høyst reell. Produktutvikler Krugeruds inntrykk er at mange rett og slett ikke vet om eller tenker på disse tingene utenom lovpålagte forsikringer, eksempelvis yrkesskadeforsikring og obligatorisk tjenestepensjon (OTP).
– Hvis du ikke kjenner til risikoen, eller ikke anser en type risiko som sannsynlig, tar du heller ikke kostnaden med å forsikre deg mot den. Men marginene er små. Det skal ikke mer til enn én feil setning i en reklame, eller at en rørlegger glemmer å skru til ett rør. Slike ting kan føre til erstatningskrav i mangemillionersklassen.
Hva skjer hvis nøkkelpersonen blir borte?
I mange oppstartsbedrifter er kunnskapen, nettverket og drivkraften konsentrert på svært få mennesker, i flere tilfeller bare én person. Ofte er det gründeren selv som sitter med alle de viktige relasjonene, tilgangene, strategiene og drivkraften. Dette skaper en enorm sårbarhet hvis noe uforutsett skulle skje.
– Det største problemet er fullstendig avhengighet av én person som dedikerer all sin arbeidskapasitet til å jobbe for bedriftens utvikling. Skjer det noe med den personen, har bedriften et problem, sier Krugerud i Gjensidige.
Hva gjør dere hvis daglig leder eller den tekniske hjernen bak produktet plutselig blir langtidssyk eller skadet i en ulykke?
– Noen ganger finnes det én person som bedriften er avhengig av for å levere. Om den personen blir utilgjengelig på noen måte, vil en nøkkelpersonforsikring sørge for at bedriften får en utbetaling. Tanken er at de pengene skal brukes til å finne eller bygge samme kompetanse den utilgjengelige nøkkelpersonen har, sier produktsjef Tingvoldli.
Cyberangrep og driftsstans: når alt låser seg
Det er en utbredt misforståelse blant mindre bedrifter at digitale angrep bare rammer de store konsernene. Tvert imot er små selskaper ofte attraktive mål for dataangrep, nettopp fordi sikkerhetsrutinene og beredskapen gjerne er svakere.
– Cyberhendelser er dokumentert underforsikret og ikke minst underrapportert, som mørketallsundersøkelsen fra Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) viser. Mange tenker at «jeg har jo ikke informasjon som er verdt å ta». Det er en utdatert holdning. AI og automatisering gir en økende trend for svindelforsøk, sier Eivind Krugerud.
Tenk deg at du logger på maskinen en mandag morgen, og alle kundedata, regnskapsfiler og kildekoder er låst. Noen krever betaling i kryptovaluta for å åpne dem igjen. Hva gjør du da?
– Driftsavbrudd kan være kritisk for en liten startup som er avhengig av alle inntekter de kan få. Det gjelder enten du mister tilgangen til systemene du trenger eller tjenesten du driver. Med cyberforsikring får du både økonomisk trygghet og profesjonell hjelp til å begrense og håndtere cyberhendelsen.
Ansvar og kundekrav: Smellen som truer likviditeten
For en etablert bedrift er en kundeklage gjerne en del av hverdagen. For en startup kan et uventet erstatningskrav eller en juridisk tvist bety kroken på døra. En leveransefeil, en forsinkelse som påfører kunden tap, et råd som viser seg å være feilaktig, en misfornøyd kunde eller en juridisk tvist kan raskt eskalere til en alvorlig konflikt. Det kan koste mer enn en liten bedrift kan bære økonomisk.
– I noen tilfeller er du kanskje ikke erstatningsansvarlig, men kostnaden ved å forsvare deg mot et krav blir høy. Det er det mange som ikke har kapasitet eller råd til å stå i. Med en gang du leverer noe til eller for andre, bør en god ansvarsforsikring være på plass, sier Krugerud.
En ansvarsforsikring kan beskytte dere hvis kunder eller andre krever erstatning for økonomiske tap eller skader.
Beredskap som vekstfaktor
De fleste gründerspirer drømmer nok mer om å vokse og skalere enn å lese forsikringspapirer og tenke på backup og totrinnsautentisering. Men husk at investorer ser etter solide selskaper og forretningsplaner når de skal plassere midlene sine. Et lite selskap med alt på stell, og som allerede i tidlig fase har tenkt langsiktig med en robust beredskapsplan, vil antakeligvis være mer attraktivt å investere i enn dem som ikke har det.
Reidar Milan Hegle leder Nasjonalt oppstartsteam i Innovasjon Norge. Han jobber mest med gründere og startups i tidlig fase, gjerne før de har inntekt.
– Mitt inntrykk er at mange gründere er opptatt av å redusere risiko der de kan. Samtidig er det iboende risiko i form av å være nettopp oppstartsbedrift, sier Hegle.
Nesten 80 prosent av dem han jobber med er i software-bransjen. Disse har i all hovedsak et sunt forhold til å beskytte data, systemer og kildekode.
– Fra Innovasjon Norges side har vi veldig fokus på å gjøre riktige grep i starten. Å være «investor-klar» er noe av det vi er mest opptatt av, altså å være klar for en due diligence. Vi vet at de fleste investorer er utrolig opptatt av å beholde nøkkelpersonene, og at produktet og de immaterielle rettighetene er godt beskyttet. Å ha ting på stell vil nok telle positivt for gründerne, forteller han.
Dessuten kan gode personalforsikringer og andre ordninger være med på å tiltrekke gode kandidater i en vekstfase.
Ta beredskapssjekken! Kan du svare på dette for din bedrift?
Du er aldri forberedt på alt. Men forsøk å identifisere de største risikoene, og prøv å ha et overordnet blikk på de svakeste punktene i foretaket som kan hindre drift og utvikling. Hva blir tapet, og hvordan kan det dekkes opp? Hvor stor risiko er du villig til å ta?
– Er du usikker på noe, er våre folk én telefon unna. De ser gjerne noen sammenhenger du kanskje ikke har tenkt over selv. Har du begynt å tenke på det, er du kommet langt. En cyberforsikring vil være et naturlig neste steg for å avlaste virksomheten for unødvendig høy risiko, sier Eivind Krugerud.
Beredskap i en startup trenger ikke å bety tykke permer med avanserte planer. Det handler om å ha tenkt gjennom de mest kritiske scenariene på forhånd. Før dere tar bedriften inn i neste vekstfase, bør ledergruppen eller gründerne kunne svare på disse seks spørsmålene:
- Hvem tar over ansvaret og de kritiske oppgavene dersom nøkkelpersonen eller daglig leder blir akutt syk i morgen?
- Tåler likviditeten vår at en stor kunde lar være å betale, eller at vi blir møtt med et uventet erstatningskrav?
- Følger forsikringene våre den faktiske risikoen vi har i dag?
- Hvor lagres bedriftens backup, og har vi testet at dataene kan gjenopprettes raskt etter en hendelse?
- Hvem kontakter vi aller først dersom vi oppdager et dataangrep eller mistenker digital svindel?
- Har alle ansatte opplæring i grunnleggende digital sikkerhet, som bruk av tofaktorautentisering og gjenkjenning av falske e-poster?
"Trikkefaktoren"
Gründer Valdemar Edvard Sandal Rolfsen (32) har startet fem selskaper tross sin unge alder. I dag er han medgründer og daglig leder i Heist, som jobber med digital sikkerhet for nettopp små og mellomstore bedrifter. De har, naturlig nok, sørget for å være godt forberedt på slike hendelser selv.
– Som regel går det jo bra, men plutselig gjør det ikke det. Er du et lite selskap, kan det være kroken på døra hvis man blir utsatt for cyberangrep. Vi jobber med disse tingene og kjenner risikoene, så vi har selvsagt både cyberforsikring og god kontroll på systemene våre. Da jeg ekspanderte til USA med et tidligere selskap, var det også et mye tydeligere krav å ha disse tingene på plass.
Han forteller at sannsynligheten for å bli utsatt for cyberangrep øker i takt med inntoget av KI-agenter.
– Før var det dyrt å hacke, og de store selskapene med mange verdier ble prioritert. Nå kan slike angrep gjøres billig i enorm skala.
Rolfsen bekrefter at avhengigheten av nøkkelpersoner ofte er høyst reell i små startups.
– Det er det vi kaller “trikkefaktoren” eller “bussfaktoren”. Hva skjer hvis bedriftens viktigste person blir påkjørt av trikken i morra? Det har vi hatt høyt fokus på å lage en solid rigg for, blant annet gjennom god informasjonsdeling internt.



