Sparegris. Skolebøker.

20 gode pengeråd for studenter

Som student står inntektene sjelden i stil med utgiftene. Økonomiekspert Hallgeir Kvadsheims råd gir deg bedre råd.

Hallgeir Kvadsheim
Hallgeir Kvadsheim

Så mye å bruke penger på! Så lite studielån! Her gjelder det å snu på krona – og kanskje spe på inntektene med en deltidsjobb. For mange studenter er et vanlig studielån nemlig ikke nok.

– I studieåret 2021 kan du få utbetalt maks 126 357 kroner. Det er 11 487 kroner per måned i elleve studiemåneder. Husleia spiser opp svært mye av dette beløpet. Derfor er det forståelig at over 70 prosent av studentene også har jobb, sier økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim.

Inntektene fra deltidsjobbingen utgjør 45 prosent av det gjennomsnittsstudenten har å rutte med, ifølge Statistisk sentralbyrå.

– I tillegg til å skaffe deg større inntekt, kan du gjøre mye for å redusere forbruket og få pengene til å vare litt lenger, sier Kvadsheim. Her gir han 20 av sine beste økonomiråd. De inkluderer et knippe gode sparetips i tilfelle du skulle få litt til overs.

Hallgeir Kvadsheim
Hallgeir Kvadsheim

Mer penger inn

1. Skaff deg deltidsjobb. Det gir ekstra inntekt og arbeidserfaring. En rekke nettsteder formidler deltidsjobber, men det er også smart å besøke mulige arbeidsgivere som Rema, Jernia eller Burger King.

2. Utnytt frikortet. Du kan tjene inntil 60 000 kroner i året uten å betale en øre i skatt. Tjener du mer, fyker skatteprosenten opp til 25 prosent på den neste krona. Sjekk at arbeidsgiver har hentet frikortet ditt hos Skatteetaten.

3. Ikke tjen for mye. Her er en gåte: Du tjener 195 295 kroner i år. Hvor mye sitter du igjen med av den neste hundrelappen du tjener? Svar: 25 kroner!

Forklaring: Hvis du tjener over fribeløpet på 195 295 kroner (2021), kuttes stipendet fra Lånekassen. Hver måned blir støtten redusert med fem prosent av inntekten som overstiger fribeløpet. Du mister altså ikke hele stipendet hvis du tjener mer enn fribeløpet, men det blir redusert gradvis i takt med arbeidsinntekten.

Et eksempel: Inntekt 210 000 kroner i år = 8 088 kroner av stipendet ditt blir gjort om til lån. (210 000 – 195 295) x 5 % x 11 mnd.

I tillegg kommer skatten. Tjener du rundt 210 000 kroner, går 2 940 kroner av disse til skatt. I sum «mister» du over 11 000 kroner av de ekstra 14 700 du tjente utover fribeløpet.

4. Tjen penger skattefritt. Mal onkels gjerde, pass utleierens barn, klipp naboens plen. Du kan motta inntil 6 000 kroner skattefritt fra hver oppdragsgiver hvis du gjør en jobb med huset, bilen eller hytta til en privatperson. Hvis du jobber for et idrettslag eller en annen frivillig organisasjon, er den skattefrie grensa hele 10 000 kroner per arbeidsgiver. Det spiller ingen rolle om du samlet sett passerer frikortgrensa. Disse inntektene reduserer heller ikke støtten fra Lånekassen, siden de ikke inngår i skattemeldingen (selvangivelsen).

5. Søk stipend. I Legathåndboken finner du over 2000 stipender og legater. Er du kvalifisert til å motta støtte, er den som regel skattefri.

6. Søk maks lån – selv om du kanskje ikke trenger det. Lånet er rentefritt mens du studerer, og stipendet er ditt til odel og eie. Sett pengene inn på en høyrentekonto eller i et pengemarkedsfond mens du studerer. Senere kan du bruke pengene som egenkapital i din første bolig.

Mindre penger ut fra konto

7. Rik i august? I begynnelsen av semesteret blir du plutselig «rik». Da blir nesten 23 000 kroner av studielånet utbetalt. Grunnen er at kostnadene som regel er størst da. Du skal kjøpe bøker, betale semesteravgift og sette depositum inn på konto. Pengene som blir igjen, kan fort brenne hull i lommen. Sett dem heller inn på en separat konto, slik at de ikke forsvinner i brukskonto-sluket.

8. Smart med kollektiv. Deler du bolig med flere, vil det normalt bety at alle får lavere husleie. I tillegg kan dere dele strøm-, bredbånd- og streamingabonnement. Det kan også være både økonomisk og hyggelig å dele på matinnkjøp og måltider. Mindre matsvinn kan det også bli. @fattigstudent og andre har tips til gode og rimelige studentmiddager. Ekstratips til deg på boligjakt: Lag bolig-CV.

9. Utnytt rabattene I. Bruk studentrabatten på alt fra frisør, tannlege og trening til bankkort og togreiser, mobilabonnement og Office-pakken.

10. Utnytt rabattene II. De fleste arbeidstakerorganisasjonene har studentmedlemsskap. Kontingenten er lav, og du sparer den fort inn gjennom rabatter på forsikring, bank og mye mer. I tillegg kan du trekke hele beløpet fra på skatten (hvis du jobber så mye at du betaler skatt).

11. Strømmetjenester.Trenger du alle? Mange tjenester tillater deling. Et kollektiv kan uansett spleise på én brukerkonto. I tillegg er familieabonnement på Spotify billigere enn at alle skal ha hvert sitt. Studentabonnement har de også.

12. Strøm og mobil.Hvis strømmen ikke er inkludert, bør du sjekke avtalen din. Det er penger å spare på å gå fra en dyr til en billig leverandør, og det er lett å bytte. Skaff deg oversikt hos Forbrukerrådet. Hverdagstips: Vask klær med full maskin. Mobil: Trenger du all 4G-en du betaler for? Kanskje kan du spare en hundrings eller mer på å bytte leverandør? Det er også penger!

13. Billigere trening. Det er stor prisforskjell på dyrest og billigst. Hvis du bor i en større by, kan du trolig velge mellom flere sentre. Mange studiesteder tilbyr rimelig trening på campus.

14. Spar penger på matbudsjettet. I appen Too good to go legger bakerier, kafeer, bensinstasjoner og hoteller ut mat de ikke fikk solgt innen stengetid. I tillegg har de fleste matbutikkene egne hyller for mat som nærmer seg holdbarhetsdatoen. Kjeder som Holdbart og Havaristen spesialiserer seg på å selge varer som for eksempel har feil emballasje eller er utenfor sesong.

15. Stopp lommetyvene i hverdagen. Det er lov å unne seg litt ekstra. Samtidig er det greit å være klar over at små og «usynlige» utgifter fort blir store. Noe å tenke på når du besøker kaffesjappa for femte dag på rad.

16. Tenk gjenbruk. Hvorfor skal gamle serviser og møbler samle støv hos mor og far? Bedre å bruke dem på studenthybelen enn å kjøpe alt helt nytt på Ikea. Bærekraftig er det også. Ellers blir møbler, sportsutstyr, elektronikk og mye mer solgt billig eller gitt bort på Finn.no og andre markedsplasser på nettet. Nye klær? Gjør et kupp på for eksempel Tise.no. Pensumbøker kan du kjøpe brukt på for eksempel Finn.no eller Bookis

17. Sett opp budsjett. I TV-programmet «Luksusfellen» ser vi effekten av budsjett. Med oversikt over faste inntekter og utgifter, er det mye lettere å se hvor du kan kutte. Er mat fra Foodora en gjenganger? Blir det mange byturer? Går det mye penger til Voi? Et budsjett trenger ikke å være komplisert. Mange nettbanker grupperer utgiftene dine i ulike kategorier. Bruk den funksjonen!

Mer å rutte med etter studietiden

18. Spar i BSU. Boligsparing for ungdom er Norges desidert beste spareordning med svært god rente og 20 prosent skattekutt. Du kan spare inntil 27 500 kroner og redusere skatten med 5 500 kroner per år. Bankene gir 2–3 prosent rente på beløpet, det vi si det doble av vanlige sparekonti. (Se også pkt. 6.)

19. Spar i fond. De siste årene har lave innskuddsrenter ført til at flere unge sparer i fond. Aksjemarkedet svinger, men gir solid avkastning over tid.

20. Betal studiegjelden saaaakte. Følg nedbetalingsplanen fra Lånekassen når du er ferdig med studiene. Har du penger til overs, bør du a) bygge opp en bufferkonto til uventede utgifter, b) nedbetale dyre lån (forbrukslån, billån etc.) og deretter c) boliglånet før du bruker dem på studielånet. Husk at landets beste gjeldsforsikring er bakt inn i studielånet (rentefritak ved arbeidsledighet, sykdom etc.).

Forsikringer du må ha

Som «fattig student» kan det være fristende å spare penger på det du (håper) du aldri får bruk for. Det er imidlertid ingen god idé å droppe forsikringer, understreker Kvadsheim.

– Du vet aldri når uhellet er ute. Da kan det fort bli dyrt å ikke ha forsikring. Jeg anbefaler at du i hvert fall skaffer deg disse tre: innboforsikring, reiseforsikring og uføreforsikring. Har du bil, må den selvsagt også forsikres, sier økonomen.

Sist oppdatert: