Jente med lommebok.

Dette må du vite om studielånet

Lånekassen forventer rekordstor pågang før semesterstart. Her får du vite hvordan du søker studielån – og tre gode råd fra økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim.

Anette Bjerke i Lånekassen
Anette Bjerke

Over 150 000 personer har søkt om studieplass på universitet og høgskole denne høsten. Først 20. juli får de vite om de har kommet inn, bare noen uker før semesteret starter. Da kommer et rush av søknader til Lånekassen.

– De fleste søknadene blir behandlet automatisk. Det betyr penger på konto innen få dager. Mer kompliserte saker må imidlertid behandles manuelt, og da kan det ta flere uker før svaret kommer. Dette kan for eksempel gjelde studenter som er forsinket i studiene og som må sende inn dokumentasjon, opplyser kommunikasjonssjef Anette Bjerke i Lånekassen.

Rådet hennes er at du sender inn en riktig og fullstendig søknad så snart du har fått studieplass.

Anette Bjerke i Lånekassen
Anette Bjerke

Dette må være i orden før du kan motta lånet

Før du kan få penger på konto, må du ha fått bekreftet studieplass, registrert deg og meldt deg opp til eksamen. I tillegg må du signere avtalen med Lånekassen og oppgi et gyldig kontonummer.

– På Dine sider på lanekassen.no kan du sjekke om du har oppfylt vilkårene og se når du tidligst kan få pengene, opplyser Bjerke.

I studieåret 2021–2022 kan du få maks 126 357 kroner i basislån. I tillegg kan du ha rett på andre typer lån og stipend, for eksempel hvis du betaler skolepenger. Inntil 40 prosent av basislånet kan bli gjort om til stipend hvis du ikke bor sammen med foreldrene dine, har inntekt og formue under fastsatte beløpsgrenser og består utdanningen din.

– Det er gjort et unntak for studenter som har hatt ekstra inntekt på grunn av arbeid knyttet til koronapandemien innen helse- og omsorg, politiet eller tjeneste i heimevern og siviltjeneste. De kan få gjort om lån til stipend selv om de har tjent mer enn Lånekassens inntektsgrenser i 2020 og 2021, sier kommunikasjonssjefen.

Hallgeirs råd nr. 1: Ikke blås alle pengene i august

Økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim
Hallgeir Kvadsheim

Et vanlig studielån kommer i porsjoner i elleve av årets tolv måneder. (Til forskjell fra det som var praksis før 2002, da studentene fikk alle pengene på én gang og selv måtte sørge for å fordele dem utover semesteret.)

I august og januar får du imidlertid et større beløp inn på konto: hele 22 974 kroner! Grunnen er at mange har store utgifter i begynnelsen av semesteret. Men slik er det ikke for alle. Og hos dem kan pengene lett brenne hull i lommene, advarer økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim.

– Det kan være smart å lage en liten stopper for deg selv, slik at du ikke bruker opp alt med én gang. Du kan for eksempel gi Lånekassen nummeret til en sparekonto og deretter overføre 11 487 til brukskontoen din hver måned. Da smører du august-potten jevnt utover hele semesteret og unngår å blåse for mye på fadderuka, sier Kvadsheim.

Økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim
Hallgeir Kvadsheim

Hallgeirs råd nr. 2: Fullt lån uansett

Trenger du ikke fullt lån fordi du for eksempel jobber deltid, bor gratis, eller lever på oppsparte midler? Lån så mye du kan likevel, er Kvadsheims råd. Lånet er nemlig gratis mens du studerer. Rentene begynner å tikke først når du er ferdig med studiene.

– I mellomtiden kan du la pengene stå på i banken eller i et trygt fond. Selv om du bare skulle få én prosent rente, vil et fullt studielån på 480 000 kroner gi om lag 12 000 rentekroner etter fire år. Kan du sette til side litt, vil også det gi gevinst, sier han og legger til at de fleste studenter har lav arbeidsinntekt. De slipper derfor skatt på slike renteinntekter. 

– Etter studiene kan du betale lånet tilbake som ekstra avdrag – eller enda bedre: bruke pengene som egenkapital når du kjøper din første bolig, sier økonomieksperten.

Hallgeirs råd nr. 3: Betal andre lån først

I 2020 hadde studenter i Norge i snitt 333 300 kroner i studiegjeld etter avsluttet høyere utdanning. Utenlandsstudenter hadde i snitt 598 000, viser Lånekassens tall. Når du begynner å jobbe, kan det være fristende å kvitte seg med lånet så fort som mulig. Ifølge Kvadsheim bør du heller holde deg strengt til nedbetalingsplanen.

– Har du penger til overs, bør du først betale dyrere lån som forbrukslån, kredittkort og billån. Over tid skal renten på studielånet også være lavere enn på boliglånet. Men hvis du har en svært lav rente på boliglånet, for eksempel gjennom fagforbundet ditt, kan det hende at den slår studierenta. Likevel har studielånet fordeler som boliglånet ikke har, påpeker Kvadsheim.

Han viser til at du kan få slettet renter hvis du har lav inntekt som følge av for eksempel sykdom, arbeidsledighet eller førstegangstjeneste. Dessuten kan du enkelt få inntil 36 måneders betalingsutsettelse hos Lånekassen. (Som følge av koronasituasjonen kan du få ekstra utsettelser utover dette ut 2021.)

– En utsettelse gjør ikke lånet billigere, tvert imot. Det kan likevel være lurt hvis du i perioder vil prioritere dyrere lån eller forfalte regninger.

Lånekassen: Skaff deg oversikt

Anette Bjerke sier at Lånekassen anbefaler alle å ha et aktivt forhold til egen økonomi. Selv om studielånet er gunstig, skal det betales tilbake – akkurat som alle andre lån.

– Følg med på Dine sider og hold deg oppdatert gjennom relevant informasjon på nettsidene våre. For øvrig samarbeider Lånekassen med bankene slik at du kan få opp lånesaldoen hos oss på mobil- og nettbanken. Dette gjør vi for å bidra til bevisstgjøring og bedre oversikt over privatøkonomien, sier hun.

Sist oppdatert: